Reisebrev 12 – Siste strekk

Det er blitt 20.september allerede og på tide å komme seg hjem. Vinden er en svak sydøstlig bris, for en gangs skyld i motsetning til den vanlige irriterende nordavinden. Lite aner vi at vi er i ferd med å gå inn i det verste uværet på hele turen…

Det blir natt og det er mørkt, helt mørkt. Ingen skinnende måne eller stjerner, vinden er liten og sjøen rolig. Vi har tatt inn genoaen og heist stagseilet i stedet. Plutselig flerres hele himmelhvelvingen av et kolossalt lyn. Så, i løpet av minutter kom vinden som sluppet ut av en sekk og slo oss ned. AM ble slengt tvers over Cockpit og landet heldigvis på meg. Det ble et forferdelig inferno, fikk koblet ut autopiloten og tok over roret manuelt. Selv da var vanskelig å holde båten på noenlunde kurs. Vi er et farlig område, rett vest for Horns Rev, med sandbanker og kolonier av vindmøller. Dessuten er det flere båter rundt oss. Vinden kom opp i ca 25 m/sek, som tilsvarer full storm. Selv om det ikke var veldig langt igjen til Hvide Sande ville vi ikke kunne gå inn der i dårlig vær. Den eneste mulige havn var Esbjerg men da måtte vi gå sørvestover og samtidlig holde oss klar av grunnene i området. Etter et par timers tid stilner heldigvis vinden så pass at vi kunne sette en stabil kurs. Da det begynte å lysne, var det tid for en inspeksjon for å se over skadene. Messanseilet var noenlunde inntakt, men hovedseilet var flerret opp flere steder. Festeboltene til styrbord hoved kryssholt var rykket opp, tvers gjennom 25mm teak. Men det hindret heldigvis at nedhalet til hovedbommen røk. Forut hadde bommen til stagseilet fått mye juling. Her var festeboltene til nedhalet dratt tvers gjennom bommen med både skive og mutter. Fikk festet dette provisorisk slik at stagseilet fungerte. Hovedseilet var ikke mulig å få ned, så det var bare å surre fast best mulig. Dette har vært heftig. Fremdeles blåste det stiv kuling og innseilingen til Esbjerg er lang. Heldigvis er innseilingen godt markert både med bøyer og fyrlykter. Selv inne i Esbjerg havn blåser det stiv til sterk kuling. Igjen prøver vi på å få sikret hovedseilet litt bedre, da det utgjør ganske mye vindfang. Får anvisninger om hvor vi kan gå fra tårnet over VHF og forsøker entre selve båthavnen. På jakt etter passende bryggeplass driver vi sidelengs innover mot småbåthavna. Vi må se å komme oss rundt inne i bassenget, men det var ikke enkelt. Bakker derfor det jeg makter før jeg går forover med all den motorkraft vi har. Vi har bare et eneste forsøk å gjøre det på, men vi kommer rundt med et nødskrik, i følge AM med maks 20 cm klaring. Ut i hovedhavna igjen for å snu. Siden det er søndag er det samlet seg ganske mange folk på brygga for å prøve å hjelpe oss. I kraftig sidevind må vi forsere to akterfortøyningspåler og inn ved siden av en annen seilbåt. Det er bare å ta sats og la det stå til. Selv om fire mann hiver seg over bauen på båten, klarer vi ikke bakke opp uten å dunke inn i brygga. Men det gikk for øvrig bra og etter en halv times jobb var vi fortøyd med trosser og dobbeltspring etter alle kunstens regler.

Etter slike strabaser kan vel de fleste tenke seg hvor deilig det er å komme i havn. Ikke minst sendte vi Stevens verksted og deres reparatører i Dintel mange varme tanker. Så tøft har vi aldri belastet motor, gir og drivsystem noen gang.

En hel uke ble vi liggende i Esbjerg for å reparere skader. Hovedseilet klarer vi ikke å få ferdig så vi legger det gamle hovedseilet som vi reparerte i Holland på bommen.

I mellomtiden fikk vi dessuten besøk av tollere. En morgen sto det ikke mindre enn tre stykker av dem, samt narkohund og ville om bord. Etter tre timers gjennomsøking av båten, uten å finne verken sprit i store mengder eller narkotika, ble stemningen atskillig mer gemyttlig. De hadde til og med kontaktet tollmyndighetene i Kristiansand for å forhøre seg om oss, kunne de fortelle.

image002

En smule skadeskutt ankommer vi Esbjerg

Men vi vil videre og etter et besøk i tårnet hos havnemyndighetene med værmeldinger for de neste døgn, forlater vi Esbjerg tidlig morgen den 28 september. Nå er været så bra at vi tar veien øst for Horns Rev gjennom Sluget og Nordmandsdyb. Vinden er vestlig 4-5 m/sek, dvs kun liten bris, unektelig en helt annen situasjon enn ved ankomst. Dessuten får vi en fin natt med måne og stjerneskinn og vi når Thybroøen, som ligger ved innseilingen til Limfjorden er det tidlig neste morgen. Det er en fin havn, med god plass på denne årstiden. Endelig får vi nytt hjelpemannskap. AM’s bror Thor-Egil og en god bekjent Tom-Egil skal være med på siste strekning hjem ti Norge. Dessuten får vi hyggelig besøk av AM’s foreldre som også er på en ukes ferie i Danmark.

Vi forlater Thyborøen nøyaktig ett år etter avreisen fra Kypros. Været er fint med fin seilvind styrke 6 m/sek fra vest. Tom Egil er en habil seiler og sammen får vi trimmet seilene som gir en fart på 7-8 knop.

Det var en svært spesiell følelse når vi ut på natten kan se lysene fra Kristiansand. Vi hadde klart det, vi hadde greid stort sett bare vi to å seile fra Kypros og hjem til Norge. Samtidig var det også vemodig å tenke på at turen snart var slutt.

image004

Alle mann i arbeid, med Tom-Egil i spissen

Det ble en nydelig høstmorgen med sol fra skyfri himmel. Vi nærmer oss innseilingen til Grimstad, som er vårt første stopp på norskekysten. Min mor og bror Bjørn er allerede varslet om vår hjemkomst og vil stå klar på brygga når vi kommer. Det gjør de også og anviser oss plass ytterst på Torskeholmen. Havnefogden hjelper oss med vann og strøm og mor inviterer til frokost. Thor Egil og Tom Egil må imidlertid forlate oss allerede og stikker av sted med 12-bussen til Larvik.

AM og jeg tar det med ro, slapper av og nyter de fine høstdagene. Vi har fått tak i vinterplass i Sjøsentret Marina utenfor Tønsberg fra 15. oktober, så vi har god tid.

På veien overnatter vi i Risør, ytterst på den nye gjestebrygga, selv om det egentlig er for grunt. Vi dunket da også i bunnen stadig vekk så allerede grytidlig neste morgen drar vi likegodt videre. Været er fremdeles like fint når vi ankommer Stavern ut på ettermiddagen.

Det blir hyggelige dager med besøk av familie, venner og bekjente.

Siste turen får vi med oss Anne-Kari og Ole, to kunstnere med spesialitet på keramikk, nylig kommet til Norge og Larvik for å starte opp et levebrød her hjemme. Dessuten hadde de med sushi og hvitvin hvilket gjorde siste tur både hyggelig og bekvem.

14. oktober fremdeles med et nydelig høstvær, rundes moloen til Sjøsenteret Marina og turen er definitivt over. Men både AM og jeg er skjønt enige om at ingen steder er så nydelig å seile, som i den norske skjærgård.

ETTERSKRIFT

Vi er skjønt enige om at vi har hatt en fantastisk tur. Vi har fått oppfylt våre drømmer og vel så det. Det går fint an, selv om man bare er to stykker og med relativt liten erfaring, å gjennomføre en slik reise. Vi tok slettes ikke skrekken og i skrivende stund er vi allerede i full gang med å planlegge neste tur. Det er så mange steder vi ikke fikk se og så mange plasser vi gjerne ville sett mer av, spesielt i middelhavet. Vi vil vel da seile over til Skottland, gjennom Caledonien kanalen og ned Irskesjøen og krysse Biscaya fra Dublin eller Lands End.

Kanskje noen av leserne har undret seg over hvordan vi bar oss ad med matlaging i sjøen?

Det er nemmelig ikke enkelt å være kokk når man selv må holde seg fast og samtidig holde styr på kasseroller og annet som driver et utstrakt nomadeliv rundt omkring både på komfyr og i byssa ellers. En festemetode for kasseroller på platene er en god ide. Men det aller beste er vel å forberede noen måltider på forhånd, under landligge, spesielt når nattseilaser skal gjøres.

Vi håper vi har gitt andre som går i tilsvarende tanker om lengre seilturer, både inspirasjon til å sette i gang, samt en del nyttige tips.

Før vi på nytt drar av sted, vil vi nok sørge for å ha baupropell, værfaks og kanskje også satelittelefon om bord.

Dersom du skulle ha noen spørsmål til oss, besøk oss gjerne om bord, eller ringe oss på telefon 95021122. Du når oss også på e-post: 95021122@mobilpost.no

image006

Hilsen Anne Marie og Rolf.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *