Dager blir til uker

Finike Marina kunne skilte med at de naturligvis hadde trådløst nettverk. Det er bare det at det fungerer svært så dårlig. Det er derfor litt problematisk å holde alle kontinuerlig oppdatert . Men vi skal gjøre så godt vi kan.
Vi har tidligere fortalt, at vi driver med oppussing i stor skala av salongen. Arbeidet er i fint driv og AM er en kløpper med lakkpenselen. Selv er jeg mest i slipingmodul (sleeping module) og hovdansvarlig for bestøvning.

Vi har likevel også vært på reisefot. Årsaken til dette har i all hovedak vært forårsaket av en elendig avtale mellom norske og tyrkiske myndigheter vedrørende visum. For et par-tre år tilbake, fikk man utomatisk 3 mndr. visum, men nå må man ut av landet en gang i måneden. Til dømes, får britene 3 mndrs visum og betaler 15 euro for dette, mens vi må ut med 20 euro i måneden, dvs 60 euro pr kvartal. Noen bør gjøre noe med dette.

I alle fall vårt visum gikk ut 5. februar og i den anledning hadde vi nok en gang tenkt å komme oss til Rhodos. Det går på helårsbasis ferje dit 2 – 3 ganger i uka fra Marmaris. Marmaris ligger likevel 32 mil unna og det er en lidelsesfull avstand med buss. Men vår kjære venn Peter Roberts, som vi møtte i Olympic Marina, Lavrion, gjenmøtt i Kemer, hadde også svært god lyst på en tur. Med leiet bil plukket han oss opp i Finike, sent kvelden torsdag 1.febr.og etter en fortreffelig middag på vår lokale restaurant drar vi avsted. Været hadde vært strålende hele uka, men etter passering av Fethye, begynte det å regne mer, mer og mer. I tillegg kom vind og stykkevis tåke. Kl. 0330 kjørte vi omkring i regnvåte gater i Marmaris for å finne både nattely og sted å parkere bilen. En drosjesjåfør fikk oppdraget med å løse begge oppgaver. Omsider var vi installert i Villa ECE Pension, etter en lang disputt om prisen, Peter ledet det hele og vi fikk 2 rom for resten av natta pluss ytterligere en natt for denn totale summen av 30 YTL ( Ca Kr. 135,-) At varmeanlegget og varmtvannet ikke fungerte var jo litt leit, men likevel. Etter 3 timer med frossen hvile, var det opp igjen for å rekke ferja kl. o900. Ikke mer enn ca 20 personer hadde møtt opp denne regntunge morgenen, de fleste på jakt etter nytt visum. Ut på havet bar det og etter en halv times tid var salongen ganske folketom. De som ikke hadde sperret seg inn på toalettet, lå sånn passe strødd på dekk med et grønnskjær i ansiktet. Etter nok en halvtime ble det forkynt at vi måtte snu. Sjøen var altfor grov til å fortsette.

Vi hadde likevel et håp om å, i hvert fall få fornyet visum. Selv etter et kraftig verbalt basketak med tollmyndighetene, måtte vi akseptere nederlaget. Mandag 5.febr. kunne vi komme tilbake for et nytt forsøk.

Vi drar tilbake ti vårt losji og etter noen timers tiltrengt søvn, drar vi ut på byen og får oss faktisk en alldeles fortreffelig middag.

Etter rekvisjon av ytterligere ulltepper, sover vi gdt den natten og klar til hjemtur.

marmaris-ece-appartements.jpg
Vårt hjem i Marmaris

luksusbad.jpg
Utstyrt til og med med «sitte-toalett»

Tidlig neste morgen, starter vi opp, setter nesa hjemover til Finike, hvor vi ankommer kl 1700 Lørdag. Vi får dermed en hviledag, søndag. På veien hjem var vi inom KAS for å sjekke ferjemuligheter derifra og fikk da bestilt båt over til den greske øya Castelloroizon kl. 0930 mandag morgen. Det er da også siste frist før visumet utløper.

Så følg med i neste episode!!