Finike – KAS – Kastelloriozon

Etter en godt tiltrengt hviledag på Søndag, var det på´an igjen. Mandag morgen 5. februar, utstyrt med boblejakke og paraply, har vi plassert oss utenfor inngangen til marinaen. Kl. er 0750, det regner, det er surt, ca 7 grader og ikke spesielt egnet for opplevelsestur. Bussen skal gå fra busstasjonen 0800. Tiden går og ingen buss er i synsranden. Etter 20 minutters venting og rett før drosje blir alternativ transport, dukker bussen sannelig opp. Bussen stopper riktignok, men hvor skal vi sitte? Alle plasser er opptatt. Men sjåføren har løsningen og ut av bagasjerommet kommer plastkrakker som plasseres i midtgangen og vi oppå dem.

Etter 26 kilometer ankommer vi Demre og der skal heldigvis flere passasjer av, slik at vi får komfortable seter resten av turen. Etter 1, 5 timer ankommer vi KAS og haster nedover, gjennom sentrum, til havna. Båten skal gå mellom 09.30 og 10.00. En liten kafe er for anledningen gjort om til reisebureau. Alle som skal over blir behørlig registrert på offentlige skjemaer, passene samlet inn (som tollerne beholder under fraværet slik at de er ferdige, med innført ny visumperiode)til vi returnerer etter vår utlendighet. Reisen til Hellas er beregnet til 35 minutter og Kastelloriozon er den nærmeste greske øya til Tyrkia, kun 1,5 km unna. Man skulle tro at dette ville medføre mye gnissninger, men faktisk er det tvert om. KAS tjener mye på visumhungrende europeere og Kastelloriozon på svin, vin og brennevin.

utseiling-kas.jpg

Utseilingen fra KAS (Dobbetklikk på bildet for større foto)

Dog, denne regntunge dagen var det kun 9 passasjerer ombord, 7 briter og 2 nordmenn. I spøk hadde jeg ved
avveleringen av passene uttrykt et sterkt ønske om å bli behandlet på likefot med de fleste vestlige land og bli utsyrt med 3 mndr. visum. Det frambrakte litt smil og et høflig «vi skal se hva vi kan gjøre» svar.

På denne tiden av året kan ikke Kastelloriozon frambringe svært mye severdigheter, men de har det vi trenger, så nær som bacon. Desverre utsolgt. Likevel, 5 kg svinekotletter er heller ikke å forakte, spesielt siden det ikke er mulig å få tak i Tyrkia.

tax-free.jpg

Her er det faktisk billig (Dobbeltklikk på bilde)

Allerede kl. 13.00 var vi på vei tilbake til KAS med ryggsekkene fulle av mat og drikke.
Vel tilbake til KAS orker ikke tollerne å gå ut i det dårlige været og vi får beskjed om å gå tilbake til kafeen for å hente passene våre og kontrollere at visumet er i orden. Surprice, tre måneders visum innvilget. Var det et misstag? Var det en goodwill? Ikke vet jeg, men nå står det i hvertfall i passet.

Etter en liten lunsj, klatrer vi ombord på bussen og er «hjemme» allerede 17.30, svært fornøyde med turen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *