Kapadokya dag 1

Cappadocia, Kapadokya, Kappadokia.
Hva eller hvor er det? Vi har hørt om dette mange ganger. Et sted med merkelige fjellformasjoner, underjordiske byer og boliger inne i fjellene. Det var bare en ting å gjøre, reise dit.
For å si det slik, så er jeg svært lite glad i lange bussturer og da bør dette virkelig være noe helt unikt, for å få meg til å slite et bussete i 150 mil.

Kappadokia er forøvrig ikke et sted eller by, men et område eller region om man vil og ligger svært langt fra alt mulig.
Vi er 9 stykker tilsammen, alle minus 1, er seilere i vinteropplag eller besøkende i marinaen. Nasjonalitetene er tilfeldig skrudd sammen i tysk, engelsk, amerikansk og norsk, så i utgangspunktet burde dette bli morsomt.
Finike Turizimus er arrangør og bussen, en 16 seters minibuss med kun tyrkisk talende sjåfør skal bringe oss inn i fjellheimen.

oppstart.jpg

Klar til avgang, men hvor er resten?
Imidlertid er vi lovet en professjonell guide i Kappadokia.
Kl. er blitt 0800 og vi legger i vei. Vi passerer Kemer og Antalia, svinger østover mot Manavgat og tar veien nordover til Konya. Vi tar et pit-stop i nærheten av Giris ved en av de få veikroene som finnes. Vi er nå allerede i ca 1000 meters høyde. De grå landsbyhusene går nesten i ett med landskapet. Det er bare de røde taksteinene som skiller seg ut.

pitstop.jpg

Pit-stop i Giris

I to-tiden ankommer vi Konya, som er en millionby. Hva lever så alle mennesker av her? Jordbruk, naturligvis. Vi blir sluppet av ved hovedmoskeen i byen. Her er også et by-museum. Vi konsentrerer oss imidlertid om å få litt mat i magen i første omgang og deretter se hvor mye tid vi har til andre aktiviteter.

konya.jpg
Hovedmoske og museum

Etter armer og beinspråk med vår sjåfør, har vi forstått det slik at vi må videre kl. 1600.
Etter mat og etter å ha sett en enorm billettkø for å komme inn i museet, så dropper vi det og spaserer omkring, i stedet. Det er godt å strekke litt på beina, da det fremdeles er mange timer i bussen før vi er fremme. Fra Konya til Aksaray er det 141 km. En uvanlig kjedelig strekning. Grått og brunt landskap, mil etter mil.

mil-etter-mil.jpg

Mil etter mil i 1200 meters høyde

Noen få hus spredt rundt innimellom, er alt. Platået ligger på ca 1200 meter og kun jordbruk bedrives her.
Ved ankomst Aksaray, tror vi at vi nesten er framme, men det er enda 90 km til Göreme, hvor vi skal bo i to netter. Det er mørkt før vi ankommer hotellet.
Phoenix, heter det og standarden er overraskende bra. Skikkelig bad med dusjkabinett og til og med varmt vann i springen.

phoenix.jpg

Hotell Phoenix
Vår «proffesjonelle» guide, dukker opp, en tyveåring med selvlært turistengelsk. Noen av oss blir med på en kombinert middag og planleggingsmøte.

panlegging.jpg

Planlegging med guide Yumit, Ute, Jerry, Dieter og Rolf. AM er fotograf
På det tidspunkt var vi ikke kar over at det også ble lagt inn besøk i smykkebutikk, teppebutikk og potteri. Men guider skal jo også leve og får vel sine små honorarer her og der.
Det var ingen ting å si på innsovningsevnen denne kvelden, 22. mars 2007.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *