Kastellõrizo (Meis)

Dagene flyr og blir raskt til uker. Nok en gang må vi forlate Tyrkia for å fonye vårt visum. Dette må gjøres en gang i måneden av en eller annen forunderlig grunn. Det har vært helt umulig å få kartlagt årsakene til dette, men nordmenn er de eneste av samtlige vestlige land som ikke automatisk får tre måneders visum. For oss som bor her over tid, er det naturligvis en stor ulempe. For det første koster det en god del penger å reise ut av Tyrkia, dessuten koster visumet 20 euro pr.person, i motsetning til de fleste andre nasjoner som betaler 15 euro for tre måneder. I tillegg kommer naturligvis reisekostnadene ved å dra utenlands, for deretter å returnere til Tyrkia. For vår del som holder til i Finike, er likevel dette ikke så umulig i og med at vi kan ta bussen til Kas, deretter båt ut til den greske øya, Kastellõrizo. Det tyrkiske navnet på øya er Meis.

Vi satser på på første buss til Kas 0815, men den er smekk full og vi må belage oss på neste buss, en time senere.

dscf1443.JPG

Vår buss til Kas
Vi har en litt hektisk telefonsamtale med båtskipperen i Kas, men det er slettes ikke sikkert at han vil vente på oss. Båten drar ca kl. 10.00 og vi vil ikke rekke fram før tidligst 10.30. Vi får bare håpe på det beste.

Det er ca 7 mil til Kas og på veien passerer vi Demre. Byen er en av de store produsentene av grønnsaker og tomater og har dessuten gjort beslag på julenissen ( St. Nicholas) som kommer herfra. Etter 15 minutters stopp her drar vi videre, passerer Kekova Roads og kommer fram tidsnok til å se at skyssbåten allerede er halvveis på vei til Kastelõrizo.

Ingen grunn til å sutre, vi har stående overnattingsmulighet hos Lasse på båten Sesam, som ligger i Kas. Hellas kan vente til i morgen. Vel installert på uteresturanten, Noel Baba, med lunsjmeny i den ene hånden og en kald øl i den andre, samt sola stekende i pannen, er vi storforøyde.

dscf1444-1.JPG
lunsj i Kas sammen med Lasse
Ettermiddagen benytter vi til litt sightseeing. Kas er en utpreget turistby, men på denne tiden av året er det kun noen fastboende, samt oss som bekler byen. Det er ikke så mye å ta med seg utenom noen spesielle gravplasser i byen og i fjellet.

dscf1446.JPG

Kongegrav fjerde århundre før Kristus

dscf1450.JPG

Typisk gammel fjellgrav

Men utsikten er fantastisk. Kastellõrizon er bare 2,5 km unna og må være den største fornærmelsen mot Tyrkia, syntes vi. Men så er faktisk ikke tilfelle. Begge land har stor utbytte av hverandre. Kastellõrizon har behov for turisme for å overleve og ikke minst fra Kas som bringer dem ut i bøtter og spann, ikke minst vinterstid grunnet fornyelse av visum.

dscf1452.JPG

Utsikt over Kas med Kastellõrizon i bakgrunnen
Vi spiser en utsøkt middag om kvelden på en restaurant anbefalt av Lasse. Bon filet i ulike sauser er noe av det beste vi har spist i Tyrkia.

dscf1461.JPG

Vår transport til Hellas
Kl. 10.00 neste morgen er vi klar for båttur til Hellas. Turen tar kun 20 minutter og to timer er alt vi har til rådighet. Men vi skal ikke så mye. En tur til kjøpmannen for å kjøpe vin, bacon og svinekoteletter, tar ikke lang tid. Resten av tiden benytter vi på diverse utesteder hvor det er plass i solen, med hyggelige greske kelnere som bringer det vi vil ha.

dscf1463.JPG

Dagens fangst av sverdfisk. Sverdet er allerede saget av

dscf1464.JPG

Klargjøring for ny fisketur
Men det er overflaten. Det finnes ikke vann på øya. Det må fraktes inn i store kontainere. Strømmen produseres via dieselaggregater og derfor svært dyr. Litt fiske, men i hovedsak er det turisme øya lever av, i sommerhalvåret. Det finnes flyplass på øya med forbindelse til Rhodos. Det gjør sitt til at mange benytter anledningen til å reise herfra. Fra en befolkning på 15000 mennesker i slutten av 1800 tallet, er det kun snaut 300 innbyggere igjen. Mye av årsaken er at italienerne innvaderte øya i 1920 og under andre verdenskrig ble den bombet sønder og sammen.

Likevel står den fram som en perle av en øy i dag, med grotter og bukter som vi seilere elsker å utforske.

Kl. 14.00 er vi tilbake i Kas.hilser farvel til Lasse og rekker akkurat bussen tilbake til Finike. AM med ny trykkoker i bagasjen, innkjøpt av Lasse for 45 YTL (ca 200 kroner).

dscf1466.JPG

Lasse lufter genoaen

dscf1469.JPG

Pelikaner i Kas, et sjeldent syn


Da kan vi oppholde oss i Tyrkia enda en måned.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *