Ingen skam å snu

Fjellvettregel, maritimt anvendt.

Vi setter kursen sørover igjen, krysser Fethyebukten og legger oss til for kvelden i Cold Water Bay. Dvs, vi legger oss på svai i nabobukten og tar gummibåten inn til restauranten. Det skal smake med skikkelig middag igjen. Restauranten ligger noen hundre meter opp i åsen, hvilket gir oss en flott utsikt ut over bukta.

dscf1747.JPG

Flott utsikt ut over Cold Water Bay

dscf1748-1.JPG

Praktisk med gamle oljekanner som blomsterpotter
Dagen etter tar de 8 timer å komme oss ned til Kas og Nuri`s Beack igjen. Der blir vi mottatt av Ramazan med sin førstefødte stasdatter på 7 måneder.

dscf1751.JPG

Irem, 7 måneder

Deretter går turen som vanlig innom Kekova Road. Denne gangen velger vi å legge oss i sørvest enden av bukta, i stedet for inne i selve lagunen som vanlig.

Vi tar sjansen på å legge oss ytterst på den vaklevorne brygga i Polemos bay. Vi har 20 cm klaring under kjølen og brygga vingler fram og tilbake når vi spaserer innover. Men den holder seg kanskje på plass, i alle fall har den nå stått der noen ti-talls år. Vi slipper i alle fall å rigge til gummibåt og motor for å komme inn til «restauranten». Svært primitive greier og om maten er det ikke annet å si; kylling.

dscf1764.JPG

Her bør det helst ikke blåse opp

Am er tidlig oppe neste morgen og får med seg soloppgangen

dscf1771.JPG

Morgenstemning fra Polemos bay

Vel tilbake i Finike tar vi et raskt møte med Metin, teknisk avdeling og blir enige om å skifte propell raskest mulig. Den gamle propellen må sendes inn omgående, for å kunne tilpasse ny propell til akslingen.

Vi blir enige om å forsøke avmontere propellen vår mens vi

ligger i vannet. Dermed slipper vi lengre tids landligge i påvente av ny propell. Det er tøft å ligge på land i denne temperaturen med glovarmt stålskrog.

Dagen etter er dykker på plass

dscf1779.JPG

Og etter en times iherdig arbeid er propellen faktisk oppe.

dscf1780.JPG

I mellomtiden får vi ligge her propelløse. Avtalen er at ny propell skal være på plass, før 9 august. Da må vi nemmelig av sted igjen for å fornye visumet vårt.

Vi får vel se. Det er noe som heter Turkish time. Det er jo ikke så langt til Kas og Kastellorozo heller, men det hadde vært bekvemt å kunne klarere ut her i Finike og eventuelt ta en tur til Kypros.

DA MED EN NY OG KRAFTIGERE FRAMDRIFT. DETTE BLIR SPENNENDE!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *