Ekspedisjon «Tyrkia rundt» dag 5

Vi drar avsted fra Marmaris fredag morgen 30 jan. i et riktig fint vær. Sola er oppe og det er hyggelig, vi skal til de store høyder over havet. Da er det fint å slippe å kjøre rundt i skodda, for ikke å si lavt skydekke.

image-3.jpg

Vi skal først og fremst til Aphrodisia som ligger ca 15 mil inne i landet. Eller som Ivan uttrykker det. Vi skal se på gråstein.

Turen går via Mugla, passerer høyeste punkt på veien, 1290 meter og stopper i Kale for lunsj.

dscf2144.JPG

Som man kan se er det lite med folk utendørs. Så vi gjør som de fleste andre gjester, smyger oss innendørs til en varmere atmosfære. Utetemperaturen har falt 10 grader siden vi forlot Marmaris og det er kjølig. Et spørsmål til stedets lokale servitør om hvor kaldt det er, blir ikke besvart, kun very cold. Det betyr sansynligvis 5-6 grader pluss.

Vi ankommer Aphrodisia tidlig på ettermiddagen, betaler 10 lira (43 kr.) pr snute i inngangspenger, og begynner rusleturen blant steinene.

Det hevdes av arkologene at de første bosetninger kom hit allerede for 10.000 år siden, dvs i jern og bronsjealderen. Tusenvis av år senere kom Helenerne som bygde selve byen. Byen har hatt mange navn opp gjennom tidene. I følge den Bysantiske historikeren Stephanus het byen først Lelegonpolis, deretter Megapolis. Men så dukket den asyriske kong Ninos opp og endret straks navnet til Ninoi. Det skulle imidlertid ikke vare. Selveste kjærlighetsgudinnen Aphrodite suser inn i byen og siden har det vært Aphrodisia.

image-6.jpg

Selv romerne måtte gi opp å endre dette, men som vanlig bygde de en hel masse bygninger. Hvor mange innbyggere som bodde her i romertiden vet man ikke, men som en indikasjon kan vi nevne at teateret rommet ca 7 til 10.000 personer, bare se her.

aphroditas.jpg

Digert

Det tok oss hele dagen å gå rundt til de forskjellige stedene

dscf2148.JPG

Litt av sydlige agoraen (torget)

dscf2155.JPG

Hadrians bad

Det er noe merkelig med denne keiseren. Hadrian har vært over alt, i alle byer vi har vært i Tyrkia. Ikke bare bygde han portaler, torg, men også alltid bad. Måtte vært utrolig glad i å bade. Kanskje ikke så rart, med den farten han raste rundt i. Helt fra Skotland til Mesopotania, Tyrkia (Lilleasia) o.s.v. Kanskje bare var han svett og ved ankomt til nye byer og steder sa han bare:»Gutter sett opp farten og bygg en bad til meg!!!» Kanskje han bare var som engelske oppdagere i Afrika, såsom Stanley og Livingston, som fikk brakt med seg eget badekar rundt om i jungelen. Rett og slett elsket å bade.

image-4.jpg

Utsmykninger ved Hadrians bad.

dscf2158.JPGdscf2157.JPG

Natrligvis har Aphrodite eget tempel (dobbeltklikk for større bilde)

dscf2156.JPG

Fra rådhuset i bysantisk tid
dscf2159.JPG

Tetrapylon

Man kjenner ikke helt grunnen til denne porten, men mener at folket samlets her før man prosseserte inn i tempelet.

Bygget i 2 århundre e.Kr.

Det begynner å bli sent på ettermiddagen allerede, men til slutt tar vi med et bilde av Stadion. Den ligger et godt stykke unna og vi går slettes ikke den hele kilometeren for å komme dit. Men et juksebilde har vi plass til.

image-5.jpg

Vi drar videre til Denizli og videre til Pamukkale. (Bomullsslottet). Ettter en runde med forhandlinger havner vi på hotell Uyum. Dobbeltværelse for 60 lira (250 kr) innklusive middag om kvelden, samt frokost neste morgen for 2 personer, er jo svært tilfredsstillende.

dscf2166.JPG

Et flott hotell dette her!

I påvente av middagen tar vi oss en tur rundt i tettstedet. Til sist blir vi vinket inn i en restaurant av en kar som presenterte seg som Mehmet.

dscf2162.JPG

Vi lot oss friste til en rast med forfriskninger. Stedet fungerte både som restaurant og dagligstue for hele Mehmets familie. Her befant seg barn, barnebarn, svogere og svigere, residerende i eget hjørne med TV`n som midtpunkt.

dscf2161.JPG

Det er dags for retur til hotellet. Der blir vi som de eneste gjester servet 3 retters middag, først en rekke forretter (meze). Deretter en nydelig kyllingrett. D.v.s Ivan som ikke spiser «kråke» får kjøttboller (køfte) i stedet. Til slutt kommer ulike fruktsorter på bordet, ferdig skrellet og dandert på fat.

JA, LIVET ER HARDT!

Etter en felles «night cup «, innklusive planlegging av neste dag går vi hver for oss, godt belåtne. I morgen skal vi se på et helt spekulært fenomen i Pamukkale, som er på verdensarvens liste!!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *