Ekspedisjon «Tyrkia rundt» dag 6

image-8.jpg

Hva i all verden er dette 

Det er morgen, siste dag i Januar og vi inntar en helt utmerket typisk tyrkisk frokost. Den består vanligvis av en tallerken med tomat, agurk i skiver, oliven, syltetøy, smør,div. oster, pølse og hardkokt egg. Brød kommer i kurv ved siden av. Sjeldent sundt, spør du meg.

Som sagt det er morgen og vi er i Pamukkale. På tyrkisk betyr pamuk bomull og Kale slott, altså bomullsslottet. Og hva består den hvite bomullen av? I Pamukkale er det varme kilder. Vannet i overflaten holder ca 30 grader. I vannet finnes calsium salter og Carbondioksydgasser i store mengder. Når så vannet kommer til overflaten og blir tilsatt oxygen, utskilles carbondioksyden og den hvite calsiumen avleirer seg fra vannet som sildrer nedover fjellsiden. Et fantastisk syn.

dscf2167.JPG

Dette spektaluære området trekker hit tusenvis av turister hvert år. Vannet skal i henhold til gamle sagn, ha helbredende kraft. Knut vasser uti for å undersøke saken nærmere.

dscf2174.JPG

Vi andre venter fremdeles på resultatet.

Det er ikke bare turister i moderne tid som har vært tiltrukket av dette stedet. Men man vet ikke helt sikkert når Hierapolis som by ble til. Men den brede dalen nedenfor (hvor bl.a. Denizli ligger) strekker seg helt vest til kysten ved Ephesus og man kan følge elven Menderes helt øst til Syria og Iran. Dette gjorde denne ruten til en viktig handelsvei og til forflytning av store hærstyrker.  En viktig industri foruten jordbruk og olivendyrking var bomullsproduksjon. Derigjennom tepper og tekstiler. Også marmorgruver fantes i store mengder. Disse varene ble i stor grad også eksportert og ga området god velstand.

Men historikerne har enes om at det sansynligis kong Eumenes II som grunnla byen til ære for sin berømte kone, Telephos. den legendariske grunnleggeren av Pergamum. Byen ble kalt Hiera som betyr hellig. og har siden vært senter for religiøs virksomhet.

dscf2178.JPG

Et svært godt bevart teater

image-10.jpg

Teateret sett fra Apollos tempel

image-11.jpg

Et av de store badene i Hierapolis

Tidligere omtalte Hadrian var naturligvis her også. Men for en gangs skyld bygde han ikke nytt bad! Kanskje var det allerede for mange fra før, eller kanskje han ikke fikk byggeløyve?

Vi kunne ha holdt det gående med massevis av bilder, beskrivelser og historiske fakta. Men det meste kan leses i historebøker eller på internett. Så vi skal avslutte besøket her, med unntak av en liten titt på apostelen Philips martyreum.

image-12.jpgimage-13.jpg

Restene av bygget samt tegning av martyriumet slik man trodde det så ut (Dobbeltklikk for større bilder)

Kristendommen ble godt mottatt her. Faktum var at jødene utgjorde majoriteten av befolkningen i første århundre e.kr.). Apostelen Philip kom tuslende hit. Sansynligvis med båt til Ephesus og deretter brukte sine apostlenes hester. Av en eller annen grunn ble han myrdet her i Hierapolis 80 e.kr. Bygget ble reist i det 5 århundre da kristendommen ble offisiell statsreligion,

Det er synd at disse flotte oldtidsbyene er så ille medfarene. Men etter utallige jordskjelv og branner, har det blitt slik. Det er derfor godt at hovebyggematerialene dengang var stein og marmor. Vi har derfor fremdeles gleden av å se  (eller forestille oss) hvor utrolig flotte disse var i sin glanstid.

Med hodet fullt av tanker og gråstein vandrer vi tilbake til bilen. Vi vil tilbake til Finike før det mørkner og det er 25 mil dit. Retningen er sør-sørøst.

image-14.jpg

Turen går via Denizli, Serinisar, Korkuteli, Elmali til Finike. Vi kommer til høyfjellslette på 1100 meters høyde. Veien går rett fram i mil etter mil.

dscf2189.JPGdscf2187.JPGdscf2191.JPG
Her kan du dobbeltklikke.

Det er uendelige sletter med dyrking av korn og andre jordbruksvarer. Store felter med vinranker, frukttrær, nøttetrær og olivenlunder er det masser av.

Høyeste punkt på veien er 1460 meter. Rester av brøytekanter ser vi, men nå er veien bar og tørr. Etter fire og en halv times kjøring er vi hjemme igjen. En pils i Rosehagen er uungålig før vi tar pickpakket vårt og rusler ombord.

Det er moro å være på tur, men du verden hvor godt det er å komme hjem igjen til Honeybird !

PS

Det var vel kanskje vel overdrevent av meg å kalle turen vår Ekspedisjon «Tyrkia rundt».

Det vi har vært med på er bare en bitte, bitte, bitte liten bit av dette kjempestore landet. Så vi har uendelig mye mer å utforske, både til lands og vanns.

ES

dscf2122.JPG

En liten bukett roser fra Rosehagen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *