Vinter og snø

Selv i skrivende stund, 2. mars 2010, har vinteren fremdeles ikke lyst til å slippe taket.

På hytta har det vært helt umulig å flytte inn. Gradestokken har vist både 10 og 15 grader minus og snøen har bare lavet ned i store deler av februar også.

Vi drar derfor en tur til Grimstad, ikke minst for å besøke mor, samt være katte og hundevakt for bror Bjørn og Lise som har funnet det for godt å ta vinterferie. Helt til Selen i Sverige har de tenkt seg. Det positive er at vi har hele huset for oss selv.

Et helt hus for oss selv

Et helt hus for oss selv

Men ulempene er klart synbare.

Mye og lang snømåking

Mye og lang snømåking

Snø laver ned hele uka og i store mengder. Den eneste som synes å nyte tilværelsen i fulle drag, er lille Pjolle.

Pjolle

Pjolle

Etter ettertrykkelig boltring i snøen, så er det full fart inn i stuen, rett opp i stolen der jeg sitter, rister snøen ettertrykkelig av seg, for deretter å legge seg godt tilrette så nær inntil meg som mulig.

Et flott hundeliv, spør du meg.

Men huseierne kommer etter hvert tilbake og min mor er ved godt mot og i godt slag, så vi returnerer til Stavern.

Den nylige oppbrøyta veien til hytta er naturligvis både snødd og blåst igjen. Vi gjør et tappert forsøk med å stavre oss inn, med snø langt opp på lårene.

Snø til langt opp på døra

Snø til langt opp på døra

Her går det i hvert fall ikke an å flytte inn foreløpig, men hvordan en mus har greid det er helt uforståelig. I alle fall er osten borte i flere av fellene og visittkort i form av muselort er synlig flere steder. Vi kan ikke annet gjøre enn å supplere med mer ost og håpe på fangst.

Vi trekker oss heller tilbake til Ohlselia 10 i Stavern, som vi heldigvis fremdeles kan disponere.

Onsdag 24. februar drar vi inn til Oslo for å besøke den Tyrkiske Ambassaden. Formålet er å finne en mulig utvei for å kunne returnere til Tyrkia snarest mulig. Vi ble faktisk møtt med stor vennlighet og forståelse for vår situasjon. Vi fikk lov til å søke om dispensasjon fra gjeldende visumbestemmelser. Så får vi håpe det går i orden selv om også dette vil ta noe tid.

I følge ambassaden var visumordningen kommet til på basis av forhandlinger med norske myndigheter. Helst ville den Tyrkiske ambassaden ha samme regler som svensker og dansker har, men norske myndigheter ville ikke akseptere dette.

Så vårt problem er at norske myndigheter ikke ville gi tyrkere i Norge samme visumbestemmelser som tyrkere har i Sverige og Danmark. Derfor denne spesielle og helt tullete ordningen. TAKK NORGE!

Det blir nok en stund til vi kan bo på hytta, så vi drar avsted til Portugal noen uker for å vente på våren der.

6. mars reiser vi til Algarve og Portimao og håper våren er kommet når vi returnerer 30. mars.

Vi får da håpe at visum er tilgjengelig slik at vi kan dra til Finike 4. april

VI  ER VED GODT MOT!