Tyrkia mai/juni 2010

Det er særdeles hyggelig å være tilbake og ombord i Honeybird igjen. Vi mistet mange måneders arbeid i vinter, så det er nok av vedlikeholdsarbeid å ta tak i. Men ikke bare jobb, her er det utstrakt sosial aktivitet. Mange gamle kjenninger kommer til Finike igjen etter å ha vært hjemme i sine respektive land gjennom vintere.

Vi samles stadig vekk til ulike arrangement både i og utenfor marinaen.

Her er mange bekjente samlet, til nok en hundevask

Her er mange bekjente samlet, til nok en hundevask

Linda fra Australia ivrig hundevasker

Linda fra Australia ivrig hundevasker

Siden vi nå har egen bil her nede, inviterer vi Torhild og Tor med på biltur. Vi reiser til Kas, overnatter, drar deretter ut til Nuri beach og senere til Kekova Roads for inspeksjon.

Deretter inviterer vi Svein Erik og Berit fra båten Fruen fra Havet med på tur til Adresan bay. Der var vi jo også i fjor sammen med Lasse fra Sesam. Også Svein Erik og Berit har vært på jordomseiling og er ganske mett av sjøliv og satser derfor på gård og landbruk når de kommer hjem.

Oppe i elva ved Adresan bay for lunsj

Oppe i elva ved Adresan bay for lunsj

Svein Erik i flytende hammok

Svein Erik i flytende hammok

Det er en del underlige bestemmelser her i Tyrkia. Vi setter bilen på verksted for total renovasjon og oppussing. Får hjelp av lokal ekspertise for å finne fram til egnet verksted og avtale riktig pris.

Tre ukers jobb med å fjærne rust, sveise inn nytt stål hvor det måtte behøves, samt full lakkering i orginalfarger, kommer på ca 2000 lira (under 10.000) kroner. Dette er vi naturligvis svært fornøyde med.

I mellomtiden vil vi gjerne reise en tur til Norge og Gusland og bestiller billetter hjem 6. juni. Vi møter fram på flyplassen i Antalya og skal gjennom passkontrollen. AM får passere greit og enkelt, men jeg får bråstopp. Du har bil er i Tyrkia sier passpolitimannen. Jada, sier jeg, båt også. Du får ikke forlate landet uten å bringe med deg bilen ut igjen!Alternativtt må du sette den inn på tollager i Antalya mens du er borte.

Hallo, sier jeg, den står jo på bilverksted i Finike og kan ikke flyttes overhodet. Neivel, sier vår politimann, da må du vente til bilen er reparert og deretter sette den inn på tollager og så kan du reise ut av landet. Mine bønner og argumenter ble overhode ikke tatt til følge, så enden på visa ble at AM dro til Norge, hun skulle nemlig på Roma-tur med venninder, jeg måtte reise tilbake til Finike og vente på bil.

Omsider er den klar og resultatet ble over all forventning.

Skinnende blank og fin

Skinnende blank og fin

Ser helt ny ut

Ser helt ny ut

Endelig kan jeg kjøre bilen til Antalya, sette den inn på tollager og 26 juni kan jeg endelig entre flyet og komme meg til Norge.

AM henter meg på Gardermoen og bringer meg trygt og greit ned til Gusland.

Her er det også masse å gjøre, med trefelling i stor stil og sette spaden i jorden for påbygging av hytta. Larvik kommune hadde absolutt ingen motforestillinger mot planene våre så nå blir det full fart og ingen middelhavstur før 26 august.

HA EN FORTREFFELIG SOMMER!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *