Finike, høsten 2010

Mange vi har snakket med har syntes at sommeren i år, ikke har vært spesielt god.

Men her ute på Gusland, synes vi sommeren har vært helt ok, den. Ikke de høye temperaturene, rundt 20 grader, men likevel mange godværsdager og en temperatur som har gjort det behagelig å jobbe utendørs.

Men ut i august så slår regnværet til. Hele campingplassen flommer over og de som ikke allerede har reddet telt, vogner og campingutstyr, får seg nok en overaskelse.

Båter og campingvogner i i samme våte element

Båter og campingvogner i i samme våte element

Her er det om å gjøre å redde det som reddes kan

Her er det om å gjøre å redde det som reddes kan

Også her på hytta oppstår problemer. Tidligere i sommer har vi satt ut fisk i dammen vår, to Koier og fire gullfisk. Disse har trivdes helt flott, men nå trues de av en raskt voksende bekk, som truer med å flomme over i dammen vår. Det gikk bra med et nødskrik.

En truende, voksende bekk truer fiskedammen vår

En truende, voksende bekk truer fiskedammen vår

CIMG0011

Det går bra, med et nødskrik.

Nå er det svært deilig å ha flybilettene klare til Tyrkia og Finike nok en gang. Vi drar av sted 26 august og overnatter på hotell Blue Sea Garden i gamlebyen i Antalya.

Dagen etter skal vi se om vi kan få bilen ut a tollageret i Antalya. Det blir naturligvis samme sirkuset som ved innlevering. Men etter to og en halv time er vi endelig klare og kan dra av sted, retning Finike. Bilen er imidlertid så støvete og fæl, at vi må bare innom en bensinstasjon for vask.

Det hjalp betydelig med en vask

Det hjalp betydelig med en vask

Da vi ut på ettermiddagen svinger inn på Finike marina føler vi at nå er vi ordentlig hjemme igjen og ombord i Honeybird.

Den 13. September får vi besøk av bror Bjørn med kone Lise,  det er bare å gå i gang med rydding, vasking, samt gjøre båten sjøklar.

Lise og Bjørn ankommer som planlagt Antalya og blir hentet på flyplassen. De neste dagene går med på proviantering samt uttesting av den nye lettbåten vår, innkjøpt for en uke siden.

Det er lenge siden vi har vært på båttur nå og vi gleder oss alle sammen.

Turen går først til Kekkova Roads (som vanlig) og blir i området et par dager. Lise ønsker seg bading, soling og strandliv og går raskt inn i feriemodus. Men etter et par dager i Kekova, drar vi videre til Nuri Beach, i nærheten av Kas.

Lise synes Nuri Beach er noe av det nærmeste man kan komme Edens hage, og stortrives.

Nuri Beach

Nuri Beach

Honeybird flott fortøyd i Nuri Beach

Honeybird flott fortøyd i Nuri Beach

Når sola blir for sterk, kryper vi alle inn i skyggen, finner en bok eller bare lukke øynene og nyter livet.

Feriemodus

Feriemodus

Lise også i feriestemning

Lise også i feriestemning

Etter noen late dager med bading, lesing og god mat på restauranten, må vi bare en tur inn til Kas. Fra Nuri Beach går det taxibåter hele dagen dit, så det er intet problem.

Også båten Sesam med Sylvia og Lasse, samt båten Sonrisa med Greg og Deb har kommet inn og slår følge.

På tur i Kas

På tur i Kas

Kas er en flott by om enn kanske noe turistifisert. Men har likevel sine hyggelige sider

Omvisning i Kas

Omvisning i Kas

Her har vi Greg, AM og Lise i farta

AM elsker ting og tang butikker

AM elsker ting og tang butikker

Det pussige med denne delen av Tyrkia, er at De Greske Øyene er påtrengende nære. Uten for Kas, t.eks. ligger den greske øya Kastelloriozo eller som tyrkerne kaller den, Meis.

Øya ligger 40 minutter unna med båt og vi drar dit.

På vei med Altug boats til Hellas

På vei med Altug boats til Hellas

Sylvia og Lasse blir også med

Sylvia og Lasse blir også med

Her er vi på plass i havna i Kastelloriozo

Her er vi på plass i havna i Kastelloriozo

Byen er både spesiell og hyggelig, med trange gater, streder, småkafeer og ikke minst kirker.

Trange gater

Trange gater

Trapper er det mye av

Trapper er det mye av

En av de mange kirkene

En av de mange kirkene

Fra havna

Fra havna

Så er det bare å sette ursen tilbake til Finike. 14 dager går så altfor fort og Bjørn og Lise vil gjerne ha med seg lørdagsmarkedet i Finike før de reiser hjem.

Gamgveien legges ut, vi er tilbake i Finike

Gangveien legges ut, vi er tilbake i Finike

Vi sier farvel til Lise og Bjørn denne gangen. De må nok ta drosje til Antalya og flyplassen alene, AM og jeg har det allerede svært travelt med å pakke og gjøre oss klar til egen avreise. Imidlertid gir våre gjester utrykk for at de har har hatt en flott ferie i Tyrkia.

Vi pakker i bilen, bøker,symaskiner, klær, påhengsmotor, ja alt vi kan stappe inn som vi ikke trenger ombord. Bilen er lastet til langt over lastemerket.

1. oktober drar vi av sted, rettning Izmir og Cesme. De første 60 mil på vei mot Norge. Det ble ganske heftig.

FØLG MED!