Hjemreise

Bagasjerommet er fullt og baksetet er lastet til taket. Her er med utstyr og ting ombord som vi ikke lenger behøver. To symaskiner, påhengsmotor, tepper, glass og bøker, bl.a.

1. oktober drar vi av sted. Denne gangen kjører vi ikke mot Istanbul, men vest og senere nordover. Målet første dag er Cesme. På veien passerer vi Cas, Kalkan, Fethye, Mugla, Aydin på veien mot Izmir. Der dreier vi vest og de siste 10 av de 60 milene til Cesme.

Cesme

Cesme

CIMG0068Helt i bakgrunnen skimtes den greske øya Chios, som er årsaken til at vi akkurat befinner oss her. Her går det bilferge ut til Chios og fra Chios kan vi reise med ferge direkte til Pireus som igjen er hovedknutepunket for all fergetrafikk på de greske øyer. Pireus er med andre ord Aten`s havneby.

Vi overnatter i Cesme på et helt greit hotell. Men som typisk turiststed er priser, ikke minst i marinaområdet, uvant mye stivere enn det vi er vant til fra Finike.

Neste dag møter vi opp i god tid på fergeterminalen. Det var ganske klokt av oss.  Passpolitiet var svært lite fornøyd med vårt visum. Etter deres oppfatning hadde vi vært alt for lenge i Tyrkia på samme visummerke. Det ble skrevet ut bøter til oss på 400 TL hver, ca 3500 kroner. Det var bare å dra av sted til nærmeste bank for å hente ut nødvendige kontanter. Et nytt møte med politiet og på nytt forsøkte jeg å forklare at vi hadde ikke overtrådt noe som helst reglement, men kun forholdt oss til hva vi var blitt beordret til å gjøre av politiet i Antalya.

Etter mye om og men fikk vi omsider overtalt politiet i Cesme til å kontakte Antalya. Det viste seg da at ulike politimyndigheter i Tyrkia tolket norske visumbestemmelser forskjellig.

Etter to og en halv time slapp vi omsider ut av kontoret med utreisestempel og uten innkreving av bøter. Vi var ganske svett i pannen begge to og ganske sinte over den behandlingen vi hadde vært utsatt for.

Dessuten ble bilen gjennomgått av tollere og ironisk nok ble vi innkrevet 5 euro i toll for AM`s nedarvede singer symasin. Heldigvis opdaget de ikke i farten påhengsmotoren som lå nedakket på gulvet mellom bilsetene.

Vi er klar til ombordkjøring på fergen

Vår ferge til Chios

Vår ferge til Chios

Dette gamle vraket skulle frakte 3 biler pluss en buss over til Chios. Da var det også fullt.

Heisanretning fra 40-tallet

Heisanretning fra 40-tallet

Her er det trangt! men det går da på et vis. Det blir enda verre å måtte rygge ut, men det gikk på et vis det også.

På Chios får vi plass allerede samme kveld på ferge til Pireus. Avgang kl. 22.00 med ankost Pireus kl. 0715 neste morgen. Vi rekker akkurat en bit mat i restauranten før det stenges for kvelden. Det er kanskje like greit, da vi begge to er ganske utslitte etter dagens begivenheter.

3. okt ankommer vi Pireus og etter ilandkjøring og en noe forvirret GPS finner vi selv ut av byen og veien til Korint. Etter passering over korintkanalen er det strake veien i retning Patras. Litt morsom å tenke på at sjøveien har vi tatt to ganger tidligere. 10 km før Patras svinger vi inn på broen som tar oss over fra Peleponnes og over til fastlandet.

Vi skal nemmelig til en liten by som heter Messolonghi Der er en relativt ny marina som vi overveier å overvintre 2011/2012. Årsaken til dette er jo naturligvis vanskelighetene i Tyrkia med de nye visumreglene.

Marinaen ligger svært gunstig til for seiling både rundt Peloponnes og de Joniske øyene (Corfu, Lefkas etc)

Messolonghi marina

Messolonghi marina

Med bil i Messolonghi

Med bil i Messolonghi

Vi synes at i forhold til skrytesiden på internett, blir vi litt skuffet. Marinaen er på langt nær utbygd i henhold til planen. Marinaen skylder på økonomikrisen i Hellas og stillstand i saksbehandling av utbyggingssaker og hevder at utbyggingen av marinaen vil fortsette utover vinteren og våren. Så får vi da se hva som skjer og om vi får et fornuftig pristilbud etter hvert. Men byen Messolonghi virket svært så hyggelig.

Siden vi er på disse kanter kjører vi også en tur til Lefkas, men prisnivået her er fullstendig uakseptabelt. Preveza med sin store innsjø virker faktisk mer attraktiv for overvintring, om enn dog ikke helt overbevisende.

Men nå må vi komme oss videre. Vi kjører videre nordover på vestkysten av Hellas og ankommer fergebyen Igoumenitsa. Byen ligger omtrent på høyde med Kerkira (Corfu). Vi får fergebilletter med avreise neste morgen 5.okt. direkte til Venezia, Italia.

Her kommer ferja vår

Her kommer ferja vår

Dermed sier vi adjø til Hellas for denne gang.

Adjø Igoumenitsa

Adjø Igoumenitsa

Den gule bygningen i bakgrunnen var hotellet vårt sist natt.

Vi får det ganske fint ombord men romslig firesengs lugar, helt for oss selv.

Romslig overnatting ombord

Romslig overnatting ombord

Etter en hel dag ombord og en god natts søvn ankommer vi Venezia. Dette er ikke byen vi stanser i denne omgang. Nå er vi interessert i raskest mulig å komme oss nordover.

På vei inn i alpene

På vei inn i alpene

Vi tar strake veien til Cortina, Lienz og overnatter i Kitzbül

Det er en flott dag i Alpene og Østeriket

Det er en flott dag i Alpene og Østeriket

Her er vi oppe i ca 2000 meter o.h.

Vi spiser lunsj i Lientz

Vi spiser lunsj i Lientz

Overnatting blir utenfor Kitzbühl og kan se direkte opp til skiheisene.

Vårt gasthof for natten

Vårt gasthof for natten

Typisk Østerike

Typisk Østerike

Resten blir en transportetappe. Vi krysser grensen til Tyskland, overnatter i en liten by Sondershausen, noe sydøst for Hannover. Derestter strake veien nordover, via Hamburg, Kiel, Flensburg, Jylland og ankommer sen ettermiddag 8.okt i Hirthals. Vi blir med siste ferge over til Larvik og ankommer hytta i god behold tidlig lørdag morgen 9 okt. kl 02.30

Alt har gått fantastisk fint, både med oss og bilen, HURRA for turen. Hjemturen ble 1000 km kortere, takket være fergene.

MEN KALDT HAR DET BLITT. 1.OKT AVREISE FINIKE VAR DET 35 GRADER, VED HJEMKOMST, PLUSS 5.

MEN VÆRET ER FLOTT!!!!!!