Men været var bra !!

Lykken varte desverre ikke så lenge. På vei til Kekova oppsto ulyder fra bakre del av motor og aksling. En høyfrekvent hyling som slettes ikke var særlig å høre på. Turtallet ble justert til et område hvor ulyden var minst fremtredende.

Vi ankret derfor opp ved inngangen til Kekova, i bukten Gökkaya.

Oppankret i Gökkaya Limani

Ved gjennomgang av av aksling etc. finner vi ingen ting som sitter fast eller i knip, så vi fortsetter neste dag til Kas og Nüri Beach. Det ble et hyggelig gjensyn med Ramazan som driver stedet.

Nüri`s Beach

Da er vi plutselig 3 norske båter ved brygga. Tredjemann er båten Tayana som fremdeles ligger under «vinterpresenning» og ligget her siden i våres.

Tre norske båter ved brygga

Tayana til venstre i bildet.

Eierne Tor og Torhild ankommer om få dager, så i mellomtiden drar AM og jeg til den greske øya Kastellorizo. Honeybird har nå ligget fem år i Tyrkia. Da må båten ut av landet. Utklarering ble allerede gjort i Finike før avreise og vi trenger et gresk papir å vise fram ved retur til Tyrkia og ny innklarering.

Turen ut til øya tar bare en halv times tid og vi ankrer opp i Mandraki bukt. Vi har både nyinnkjøpt gummibåt og splitter ny motor, en Tohatsu 2,5 hk. som vi putrer av sted med. Det går helt greit inn til tettstedet på øya og vi henvender oss til en toller for å få et stempel på et eller annet papir som bevis på vårt opphold på gresk territorium. Så enkelt var det nå ikke. Først måtte vi henvende oss til havnepolitiet for å få en spesiell mannskapsliste for to personer. Denne måtte stemples og deretter kunne vi komme tilbake til tollkontoret. Havnepolitiet ville se orginalpapirene på båten samt forsikringsbevis. Disse lå naturligvis ombord, men vi fikk liste og ble stemplet inn mot å komme innom neste morgen med nødvendige originaler.

Vel ombord i gummibåten ser vi en stor dam med bensin som har rent ut og motoren ville slettes ikke starte.

Hjelpen kom fra en «taxibåt» som tok en litt ublu sum på 20 euro for å slepe oss den korte turen tilbake til Honeybird. Desverre hadde vi også glemt kameraet ombord, slik at vi ikke fikk foreviget slepeturen. Det var synd for her gikk det unna.

Det begynner å blåse opp, selv om vi ligger i le, kommer det kraftige fallvinder nedover fjellsiden.  Vi letter anker og går inn i selve byhavnen og ankrer der over natten.

Det er dårlige ankringsforhold og AM vil sitte ankervakt . Lite soving ble det og da også vår tilårskomne Inverter begynner å skrike og hyle,samt slå seg av, synes vi at nok var nok. Vi vil tilbake til Tyrkia snarest så AM blir rodd i land med nødvendige papirer. Kontoret skulle ha åpnet kl 0800, men ingen dukket opp før 0900. En morgengretten havnepoliti leste nitidig alle papirer og oppdaget at vi i følge registreringspapirene fører Britisk flagg, men i følge forsikringspapirene fører vi norsk flagg. Big problem, big problem. AM klarte imidlertid å overbevise ham at det hele bare var skrivefeil fra Pantaeius. Vi fikk derfor aller nådigst forlate den greske øya. Puhh.

Vi letter anker, hører på ulydene fra motorsiden, en Inverter som behøves for å holde kjøleskapet igang, feil på forsikringen, så hva blir nå det neste? Men ingen ting skjer på veien og vi ankommer Nüri`s beach med Ramazan og Knut på Jacaranda som hjelper til med fortøyning og mooring.

Dessuten får vi 220V fra land og vellystig summing fra kjøleskapet som endelig er i gang igjen.

Etter et lite styremøte er det en enstemmig vedtak på at det ikke er noen vits i å fortsette nordover under disse omstendighetene Honeybird befinner seg i. Her hadde vi både strøm og mattilgjengelighet. Dessuten et perfekt sted for bading og kort vei inn til Kas for shopping. Ny inverter ble derfor bestilt og ville ankomme om et par dager.

Tor og Torhild ankommer også, så det blir en hel koloni av nordmenn i Nüri Beach.

AM og Tor drar på lang fottur. Det går nemmelig turstier helt fra Fethye i nord til Antalya i øst.

Kastelloriozo i bakgrunnen

Hellas er bare noen steinkast unna, nesten som er fornærmelse mot Tyrkia.

Dagene går, ny inverter har kommet og blitt installert. Tayana skal ligge i den nye marinaen i Kas, så Knut og vi blir enige om å skifte omgivelser og sakte bevege oss i retning Finike igjen.

Denne gang ankrer vi opp i vestre enden av Kekova, Polemos limani.

Med Knut på slep

Etterhvert har vi fått liv i påhengeren igjen og livet syntes igjen lyst og lett. Dette varer til litt utpå kvelden, da den nye inverteren begynner å skrike og hyle. Denne gangen var det ingen feil på inverteren, men at inngående 12V som skulle omvandles til 220V sank til under 10V utløste automatisk alarm. En sjekk av batterinene vise at de var klin tomme.

Ja, vel, batteriene også, bare 3 år gamle.

Vi får startet opp neste morgen ved hjelp av et eget startbatteri. Men tålmodigheten er slutt og vi vil tilbake til Finike.

Knut medeler seg over VHF at vi burde fiske på vei tilbake. Mente det ville hjelpe på humøret. Han hadde nemmelig allerede fått to fisk på dorgen.

Ved opptelling vel tilbake i Finike hadde Knut fått 14 fisk, AM 2. Fisken var en liten tunfiskart, bonito på engelsk, tyrkisk palamut. Blir mellom 30-40 cm lang, knallgod.

Som sagt, dette var tredje år på rad at vi forøkte og komme oss lenger nord og vest i Tyrkia, men vi gir ikke opp !

OG  VÆRET  VAR BRA!!!!

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *