På tokt med Honeybird II

Vi blir liggende i Fethye et par dager til. Det er nødvendig med reprogrammering av PC. Vi har mistet muligheten til å komme på internett via det Tyrkiske mobilselskapet Turkcell. Med dette systemet kan vi komme på nett overalt hvor det finnes mobildekning.

Vi får også anledningen til å beundre de «store gutta».

På den ene siden et flott syn

På den andre side, har medaljen alltid en bakside.

Bil på bil på bil med drivstoff

Ikke særlig i samsvar. med vår lommebok. Men naturopplevelsen har vi felles.

Her følger forhåpningsfullt et lesbart kart over høstens tokt:

Ücagiz finner du nederst til høyre på kartet

Vi benytter også anledningen til å kjøpe inn to nye båtshaker, da den siste knakk sammen i siste havn. Dessuten har vi fått melding om at båten Tayana med Tor og Torhild gjør seg klar til avreise fra Kas. Vi møtes i Wall bay hvor vi var for noen dager siden, sammen med Lise og Bjørn. Det er trangt om plassen, så Tayana fortøyer på utsiden av oss.

I Wall Bay sammen med Tayana

Allerede kl 0700 neste morgen er vi på farten. Vi har tenkt oss til Ciftlik, 35 nautiske mil unna. Det betyr med en gjennomsnitt på 5 knop i timen, en tur på ca 7 timer. Vår kurs er vest-nordvest og av en eller annen merkelig grunn er det en flau vind fra sørvest ca 5 knop. Jøss, vi kan heise seil!! Tenk en hel time seilte vi, men da synes vindguden at nok er nok og la seg til å sove. Men vi må bare motorisere videre.

Med seil for første gang på lenge

I Ciftlik fortøyer vi langsetter brygga og det er svært bekvemt.

Restaurantbrygga til Rafet Baba

En hyggelig restaurant og med priser det går an å leve med, blir Ciftlic en hyggelig opplevelse. Vi drar sikkert tilbake dit en gang.

Ferden går videre til Buzukkale, eller Buzuk buku som selve bukten heter. Kale betyr jo slott eller borg og det er riktig at det ligger en gammel borg ved inngangen til bukten. Vi legger oss innerst i bukten for anker. Det har vært kraftig motvind på turen,med styrke, liten kuling. Selv om vi nå ligger i le, får vi etter hvert føling med kastevindene som kommer over fjellet. Ut på natten våkner AM at ankerkjettingen skramler så fælt. Når vi får tumlet oss opp på dekk innser vi at vi har flyttet ganske mye på oss. Vi har sneiet forbi en seilbåt, passert et par fiskerbåter med tre- fire meters avstand og i full drift utover fjorden. Det er naturligvis beksvart i slike bukter på natta. Restaurantlysene er forlengst slukket. De får strøm fra egne kraft aggregater. Det er bare å legge bi, til dagslyset omsider siger inn og i halv syvtiden på morgenen går vi tilbake til tidligere ankerplass. Når Tayanafolket vokner er de nokså forbauset over å høre om våre nattlige meritter.

Vi skal ganske langt i dag. Planen er å komme til Knidos som ligger ytterst på halvøya Datca Yarimadasi.

På veien drar vi innom den greske øya Simi (Symi på norsk). Vi trenger diesel og den er litt rimeligere i Hellas enn i Tyrkia. Det er bare å passe på å skifte gjesteflagg.

 

På vei inn til Simi. 302 liter diesel koster 495 euro.

Etter hvert øker vinden igjen ganske betydelig og vi blir enige om å endre kurs fra Knidos til Datca og ankrer opp på reden der.

For anker i Datca

 

Datca var i hovedsak en fin by. Det meste av aktiviteten fantes i havneområdet. Restauranter, barer etc florerte, så vi dro litt ut av området til en restaurant lenger inn i byen. Der fikk jeg den dårligste biffen jeg noen gang har prøvd å sette tennene i, men det resultat at den ble sendt ut. Bestilte så en kjøttgryte, men det ante meg at restene av mislykket biff var en del av ingrediensene.

Siden de andre var relativt fornøyd med sitt  matvalg, ble det ikke foretatt noen stor protestaksjon. Også Tor og Torhild var skuffet. De hadde vært her tidligere og hatt en flott matopplevelse. Det sier vel noe at vi faktisk var de eneste gjestene den kvelden!!

Halv ni neste morgen den 21.sep. er vi på farten igjen målet denne gangen er Knidos som ligger helt ytterst på Datca-halvøya. Været er flott med faktisk hele 5-6 m/sek medvind. Den snur dessverre etter hvert, men vi når Knidos rundt kl 15 på ettermiddagen.

Ferden videre

Ankringen virker ok, en kar med snorkel svømmer over ankeret vårt og gir oss tommelen opp. Det ser ut til at vi har godt ankerfeste.

Knidos er og har vært et interessant sted. Det ligger strategisk til og kanskje et spesielt viktig kontrollpunkt i  hellensk tid. Her finnes massevis av gammel bebyggelse.

 

 

Flotte bygningdeler er stilt opp

Utrolige utsmykninger

 

teateret

Fra teateret er det en flott utsikt over bukten.

Til ankers i Knidos

 

Etter hvert begynner det å blåse opp og vi drar ut til Tayana etter å ha studert menyen på stedets restaurant. Prisene ligger i et litt uakseptabelt område og vi lager derfor middag ombord, tenkte vi.

Vi har nesten ikke kommet oss ombord i egen båt før vi mister ankerfeste og begynner å drive raskt mot moloen bak oss.  Før vi får startet motor, er vi allerede på grunn. Mens jeg forsøker å få oss av grunn med full motorstyrke, strever AM med en kjetting som har låst seg på ankerspillet. Det er kort tid  igjen før vi risikerer et totalhavari.

I blant er dette livet litt for spennende!