På tokt med Honeybird III

Tayana lå rett i nærheten av oss, somvi fikk  kontakt med over VHF telefonen og ikke mange minutter etter var Tor ombord. I fellesskap fikk vi ankerkjetting og vinsj til å fungere igjen. Langsomt og med full fart akterover,fikk vi båten av grunn, snudd den mot vinden og vinsjet opp ankeret.

Etter reankering og 60 meter kjetting ute, legger vi oss langsetter Tayana med fendre i mellom og fortøyd for og akter i hverandre. Det  øker  tryggheten mot at begge ankere skal slippe på samme tid.

Etter hvert blir havnen full av fartøyer som søker ly mot været.  Det er ikke mange som sover kommende natt. Vinden øker til kuling og flere båter løsner og må ankre opp på nytt.

Neste morgen holder vi en rask rådslagning og blir enige om at på tross av sterk vind, vil vi forsøke å ta oss over til Kos marina. Den er ikke mer enn 15-20 n.mil unna. Der kan vi få en etterlengtet nattesøvn.

Tayana med øya KOS i bakgrunnen

Det er pussig hvor flatt havet alltid ser ut på bilder. Men veldig ille, var det da heller ikke. Etter ca 4 timer entrer vi marinaen i Kos by.

Kos er som de fleste vet en turistmaskin og etter å ha hatt en god natts søvn, vært på Lidl og handlet, skaffet oss seilingstillatelse i greske farvann, lengter  vi allerede mot mindre hektiske omgivelser.

Kursen settes mot Kalimnos, ikke til selve byen, men til en flott bukt litt lengere nord på øya, Embrios.

Vi fortøyde  i en bøye merket Captain Costa, hvilket betyr at det finnes en restaurant på land med samme navn. Noe som medfører en liten moralsk forpliktelse å fortære aftenens middag som takk for lånet av bøyen.

Fortøyd i Captain Costas bøye

Oppstilling før middag

Forøvrig må vi medgi at middagen smakte helt fortreffelig uansett om valget falt på reker, stifado eller gris.

Dagen etter er vi tidlig på farten. Vi drar lenger nordover til øya Leros. Det er flatt hav, så det er med motor vi putrer av sted (som vanlig).

Utsikt fra Leros marina

Med erfaring fra noen av de greske øyene vi nå har besøkt, må vi innrømme at f.eks. restaurantprisene slettes ikke er så høye. Faktisk har det blitt billigere enn på mange år. For 8-10 euro får man et godt måltid, med et godt glass vin til maten.

På tyrkisk side føler vi oss betydelig mer ribbet. Mellom 40 – 60 lira forlanges fort vekk for et måltid mat og det uten drikke til, dvs. 2,5 gang så dyrt. Dette er priser vi ikke er vant med der vi normalt holder til,  men tydeligvis i områder med mye charterutleie og med folk som har ferie i en uke eller to, sitter pengene løst og dermed fyker også prisene i været.

Tayanafolket vil ytterligere lenger nord, til øya Patmos. Vi for vår del vil nå gå vestover til målet for sommeren, Levitha. Dessuten er vi litt lei av å være på farten hver eneste dag. Vi blir derfor enige om å vente på Tayana på Levitha.

Jøss det er jo svenske Cashe Cashe med Anders og Birgitta ombord

Det ble et hyggelig gjensynsmøte. Det er mange år siden vi møttes i Finike og hadde stor påskelunsj ombord hos oss.

Vi ble invitert ombord på en solnedgangsgrogg, men det ble både sildemat og kyllingsuppe i tillegg.

Dagen etter brukes til rengjøring av skutesidene, og det trengs. Det er vanskelig å få gjort slikt i trange marinaer. Båten trenger dessuten en skikkelig oppussing igjen.

Mye rust må fjernes og i april neste år må vi på land uansett. Det er på krevet med rengjøring og bunnstoffing. Både dekk og skutesider må også rustpikkes og males. Vel, den tid, den sorg.

Utpå ettermiddagen kommer også Tayana dampene inn og får litt assistense til å førtøye i bøyen.

greit med litt fortøyningshjelp

Lagunen i Levitha beskytter oss mot vind fra alle retninger

Kun en sti fører opp til hovegården på øya. Det er svært lurt å ta med lommelykt, På kvelden finnes intet lys å se noe sted og det er fort gjort å gå seg vill i mørket

En sti fører opp til gården

Et gjeitekje å gnage på gjør susen

Etter hvert fylles restauranten helt opp med flere ankommende båtfolk.

Neste morgen starter vi relativt tidlig siden det blir en ganske lang etappe. Vi passerer mellom Kalimnos og Kos og ankrer opp i en liten bukt, Aspat Koyu. Stedet er rett vest for Bodrum. Da er vi  tilbake i tyrkiske farvann. Tor og Torhild vi gjerne utforske Gokova Korfezi, mens vi må forholde oss til kalenderen og dermed hjemreise til Norge 1.november.

2.oktober setter vi kurs sørover, passerer Kos på styrbord side, runder Knidos på babord side og drar østover til Datca.

Vi følger m.a.o. samme rute som nordoverturen. Også Symi var vi innom også denne gang, da behov for diesel begynte å bli prekær.

Denne gangen går vi til en fortøyningsbøye i Buzuk Buku. Vi spiser ute denne kvelden.

Fast meny, meze og en liten hovedrett

45 lira pr snute, men vi gidder ikke blunke en gang.

Ved siden av har en fisker rigget seg til med sommerhus.

Enkelt og luftig sommerresidens

Men sikkert helt greit nok i denne varmen, som fremdeles runder godt over 30 grader.

Siden vi har tenkt oss helt til Fethiye neste dag er vi svært tidlig oppe. Fortøyningen slippes, båten settes i gear. Det nykker til et par ganger og vi kommer ikke av flekken. Har girkassen røket igjen? eller er det tau i propellen?

Heldigvis er det folk på brygga og veiving med armer og ohoy-rop skaper oppmerksomhet. Etterhvert kommer en båt ut til oss og ved nærmere till under båten rister han på hodet og sirer: «Big problem, big problem». Der stanset også engelskkunnskapene. Han peker mot brygga og på seg selv. Vi håper det betyr at han må ha ytterligere hjelp.

Etter en stund kommer en engelsktalene, men svært så trøtt og sur krovert ut.

Han kan konstantere at vi har godt med tau i propellen.

Heldigvis hadde vi vært hyggelige mot han kvelden før, så etter ytterligere forsterkninger og en god svømmer som med langkniven kutter oss løs, er vi ute av tauvasen. Flytende, flettet, plasttau er ikke noe særlig å få i propellen.

Vi mister en time, men regner med at vi likevel skal klare å komme oss inn på reden i Fethiye før mørket faller på.

Det begynner så smått  å  mørkne når vi ankrer opp  i Fethiye.

Vi ligger noen dager i Fethiye og 0gså i Nuris Beach på veien hjem til Ücagiz og Kekova.

Vi ankrer opp ved siden av båten Mariann fra Ålesund. Eierne, Arne og Anne Berit har vi truffet mange ganger tidligere og sammen spiste vi middag på Hassan restaurant på kvelden.

12.oktober er vi på vår vinterplass, Ûcagiz.

Så gikk alt bra til sist, og motor, girkasse og propell har denne gang fungert alldeles utmerket. Vi gleder oss allerede til neste sesong.