Januar 2013

Julen er vel overstått, nyttår skal behørlig feires. Nok en gang er vi gjester hos Tor og Torhild på Tau, utenfor Stavanger.

Søster Gerd Britt som har feiret jul hos lillesøster Randi sammen med mor, var på riktig tidspunkt på vei tilbake til Stavangerog plukket oss opp på Torp flyplass ved Sandefjord. Årsaken til denne manøver var ønske om å ha bil stående på Torp ved retur fra Stavanger etter nyttårsfeiring. Vår ankomst ville bli sent på kvelden og derfor en bekvem løsning for hjemtransport til hytta.

Dette ble rene familiegjenforeningen, med mor som skulle til Grimstad og med stopp og herremåltid hos Bjørn og Lise, også som de fleste vet, med bopel i Grimstad.

Det ble likevel en utfordrende tur til Stavanger denne kvelden og opplevde de fleste årstider underveis. Alt fra snøkaos, regn og kraftig vind.

Men som de dyktige sjåfører vi er  og i godt humør ankret vi opp i Steingata 6 som innledning til to hyggelige dager hos GeBe.

Ferjeturen til Tau gikk også uten problemer, bortsett  fra at vi trodde vi ville bli møtt med i alle fall en ventende taxi på Tau. Men der fantes ingen, ei heller ikke spor av et oppslag med telefonnummer til denne bransjen. Det blir derfor nødvendig med en lengere spasertur til nærmeste bensinstasjon og ytterligere en times venting på at drosjens skulle innfinne seg.

Vårt vertskap Tor og Torhild hadde helle ikke innfunnet seg i og med store hjemreiseforsinkelser  på ulike flyplasser. De har nemmelig feiret jul i den Domenikanske Republikk.

Men siden vi finner både husnøkkel og fyringsved, lider vi slettes ingen nød,

En hyggelig nyttårsaften setter punktumet for 2012.

Vi får det travelt. Flyet vårt til Antalya går 6. januar.

Alt går etter planen og vi lander i Antalya med en temperaturforskjell til Norge på 25 grader .

Vi gleder oss til å komme ombord. Avtalt leiebil har vi også og når vi runder siste knaus og ser utover Kekova, ja da føler vi oss hjemme.

Hjem, kjære hjem

Alt ser fint ut ombord bortsett fra mooringen vår som har blitt svært slitt og halvveis avgnagd. Men en ekstra line og og forstrekning av den gamle mooringen løser problemet.

Ved å ha leiebil har vi den ekstra friheten å farte rundt som vi vil og derfor er vi allerede etter et par dager i Finike og hilser på gamle venner og bekjente.

Vi nyter solen i Rosehagen i Finike

Slettes ikke verst midt i Januar.

Her i Ucagiz er vi ganske alene på brygga. Heldigvis kommer vår kjære venn Knut Gulbrandsen allerede etter en uke.

Men nå skifter været. Fra sol og 18 grader blir det regn, storm og tordenvær.

Så fort sola gløtter fram igjen, tar  vi en tur til Kas.

Før nedkjøringen til Kas er det flere flotte utsiktsplasser.

 

Det er såvidt AM våger seg ut på kanten

Nyter utsikten sammen med Knut.

Ytterst på bildet ser vi den greske øya Kastelloriozo

Noen hevder at gresk herredømme på denne øya er en fornærmelse mot Tyrkia

Nede i byen ser vi resultatene av siste ukas storm.

Lysmaster er blåst over ende

Reklameskilt og båter i huller og buller

Siden vi ønsker å spise lunsj på Smiley`s, ble vi en smule overrasket.

Her er alt ryddet bort, ikke en gang en stol står igjen. «Å scher’a??

Her var bare skiltet igjen

Men vi skal på storhandel hos Muhtar

Storhandel

Her kjøper vi inn: Øl, batterier, plastbokser, pålegg, pølser og vin. Samt grønnsaker, kjøtteig og tysk rugbrød. Og mye mer!

Visst er det en liten butikk i Ucagiz, men utvalget er ganske begrenset.

Vi skal ta en titt på den på et senere tidspunkt.

Siste del av januar har vartet opp med et stort sett bedrøvelig vær. Alle tre, Knut AM og jeg blir enige om at en utflukt er tingen. I alle fall for et par dager. Knut har dessuten ikke vært øst for Antalya, så det er  på tide å se det virkelige turisttyrkia.

Vi starter med handel på Migros, et storsenter i Antalya. Der handler vi GPS til bilen, med kart over Tyrkia, brødbakingsmaskinog stavmikser bl.a.

Vi overnattet nok en gang på hotell Oscar som igjen svarte til forventningene.

Dagen etter ble det naturligvis besøk til oldtidsbyen Perge som vi også besøkte i fjor sammen med Bjørn og Lise. Men Knut ble imponert.

Den greske inngangsporten

Hovedgaten og torget er stort sett gravd ut

Men store områder står enda igjen å  grave ut. Byen måtte i sin tid være enormt stor.

Her holdes det på med nye utgravninger

Men i store områder er enda ingen spade satt ned

Hit kan man gjerne dra hvert år for å følge med i nye utgravninger. Vi drar imidlertid videre i retning Manavgat og havner naturligvis på det kjempestore teateret Aspendos. Teateret er enda i bruk og AM var her for noen år siden og overvar en konsert med musikk av Carl Orff.

Teateret er i imponerende god stand og rommer mellom 15 og 20.000 tilskuere.

Vi setter kursen mot Side hvor vi allerede har booket hotell.

Litt betenkt blir vi jo når vi får øye på det.

Hvor er resepsjonen???

Neida ingen selvmordsbomber hadde vært til stede. Her  er det oppussing på gang. En dør i sidegaten åpnet vei til hotellets indre.

Vi blir møtt av en særdeles hyggelig betjening og rommet var helt ok, det.

 

For dette rommet betalte vi Kr 250,- innklusive middag og frokost for to!!

I tillegg fungerte både varmtvann klimaanlegg og trådløst nettverk.

Da er det ikke mye å klage på!

Vi våkner opp til 1. februar. Det er på tide å sette nesa hjemover.

Været blir bedre etterhvert og vi rekker en drink på akterdekket i bare skjorteermene før sola går ned.

En sommerlig vinterhilsen fra Honeybird, Ucagiz, Tyrkia