Februar 2013, vi drar til Efesos

Vel, ok da, de som leste januarbloggen vår ble kanskje en smule misunnelig over våre sommerlige temperaturer. Legger gjerne til enda et bilde av AM i symaskin modus. Gardiner skal repareres.

En sjelden fin februardag

Men så i begynnelsen av Februar, braker det løs med lyn, torden, regn og hagl. Det er ikke noe som skjer i det fjerne. Lynet flerrer himmelen rett over oss og det smeller umiddelbart. Hele båten rister og det lukter svovel. Det regner ikke, nei det ramler ned kompakt vann. Så kommer det noen byger med hagl, slike som er store som golfballer og lager små kratere der de faller ned. (Vel kanskje litt overdrevet det der med golfballer, kanskje heller klinkekuler)
Dette er ikke noe som skjer bare en dag. Nei, det dårlige været hjemsøker oss i dager og uker.
Tanken på nødvendig utendørs vedlikehold er bare å glemme.
Dagene går på et vis likevel og kveldene blir, inklusiv Knut, brukt til ulike spill, som yatsy, kunnskapsspill o.l..
Av og til får vi internett TV, når den lokale Imamen har betalt linjeavgiften og eller at vi har strøm. Det er slettes ikke sikkert vi har det. Den kan forsvinne så for det blåser for mye, regner for mye, i tordenvær eller rett og slett uten fraværsgrunn i det hele tatt.
Det er på tide å reise bort noen dager!

Første dag, Ucagiz – Marmaris

Vi har lyst til å besøke den så mye omtalte oldtidsbyen Efesos. På veien dit vil vi innom Saklikent, sørøst for Fethye, før vi slår oss til ro et par netter i Marmaris.

Her forbereder vi oss skikkelig til turen. Godt å ha eget badekar ombord

Etter å ha ivaretatt nødvendig hygiene ombord i skipets badekar, er vi på farten. Det har blitt 18. februar.

Vi har har vært i Saklikent før, sammen med Lise og Bjørn,  men Knut har ikke vært her tidligere, så vi tar gjerne turen en gang til.

Saklikentkløften er et skar, bare noen meter bredt. Den er 18 km lang, men bortsett fra inngangspartiet med sin 100 meter gangvei, er det umulig å komme videre på denne tiden av året. Vannføringen er altfor stor til det. Om sommeren kan man klatre, vasse og gå noen kilometer lengere innover.

Her slipper solen sjeldent til

De første 100 meterne går på en gangbro, med elva fossende under deg

Fra gangbroen kommer vi inn hit, et slags atoll. Det er en trolsk stemning.

Lengere kommer vi ikke på denne tiden av året, grunnet vannmassene.

Det er pussig å se hvordan vannet fosser rett ut av fjellet

På veien videre mot Marmaris begynner en høyfrekvent ulyd fra motorrommet å gjøre seg gjeldende. Først i 5. gir, deretter også i 4, mao et girgasseproblem. Vi kommer oss likevel greit den siste biten til Marmaris og tar inn på Marina hotell appartments.
Etter en rask telefon til bilutleier, kommer det etter en times tid 2 karer uten fremmedspråklige kvaliteter. Likevel får de bilnøkkelen og fordufter både med den og bilen. Kanskje ser vi dem igjen, men når??
Knut skal treffe de tidligere eierne av båten sin, Jacaranda, mens AM og jeg har egentlig tenkt oss en biltur utover  halvøya Datca. Vi var et par steder der i fjor høst, også helt ytterst i Knidos. Det var der ankeret løsnet og vi hadde noen smådramatiske minutter før vi fikk ankret opp på nytt.
Neste formiddag tar AM og jeg en rusletur rundt i Marmaris. Telefonen ringer og vår venn bilutleier kan opplyse om at girkassa er reparert og bilen er på vei til hotellet vårt. Flott levert.
Det blir for sent å dra helt ut til Knidos, så vi tar en noe kortere tur, til Bozburun i stedet.
Dette er et flott naturlanskap som går over berg og daler. På veien ser vi Marti Marina som vi kun har hørt om.

Marti Marina. Godt beskyttet mot inntrengere. Vakter over alt

Datcaområder består av et utall av fjordarmer og  viker med fine ankringsmuligheter, Det spørs nok om ikke dette blir høstens seilingsområde. Flott er det i alle fall.

Flotte muligheter for ankring

Se så flott det er

Selve Bozborun var kanskje en skuffelse, med svært få muligheter til kaiplass. Ellers var området rundt kjempefint.
På tilbaketuren får vi en flott utsikt over Marmaris.

Marmaris

Dagen etter, 20.febr. er vi alle tre på farten videre nordvestover. Turen går via Mugla og vi tar til venstre ved Yatagar.
Vi passerer Milas og Søke uten at vi dro innom Didim. Jeg ble nedstemt, de andre to ville raskest mulig til Kusadasi. Tempelet med de 100 søyler får jeg derfor neppe beskue.

Fra Marmaris til Kusadasi

Men Önder hotell i Kusadasi, svarte så absolutt til forventningene. Gjennom booking.com har AM og jeg booket dette 5 stjerners hotellet for for 2 personer i 2 dager med halvpensjon, frokost og middag. Totalprisen er 67 euro for alt.
Hotellet ligger på en høyde ikke langt fra Setur marina og derfor med flott utsikt. Den greske øya Samos ligger rett utenfor.

Torsdag 21. februar blir viet til byen Efesos. Utenfor inngangen møtes vi av en en påtrengende mengde tyrkere som skal selge, servere, guide og kjøre oss rundt i området. Inngangsbilletten på 25 lira pr. person er det dyreste vi har betalt til nå, men skitt au, er man turist, så er man det.
Dessuten har vi reist langt for å se denne oldtidsbyen. For meg har den en litt spesiell betydning med bakgrunn i min oppvekst, med bibelen som sentralt familiemidtpunkt. Apostelen Paulus brev til Efeserne,ikke minst.
Ca 500 år f.kr. bygde grekerne et storslagent tempel til gudinnen Artemis. Et tempel på 55 x 115 meter, det største greske arkitekter hadde bygget på denne tiden.  Ingen guder ble dyrket her, kun gudinner. Byen ble derfor et viktig senter for tilbedelse av kvinnelige guddommer. Ikke minst sølvsmedene i byen hadde store inntekter av å lage smykker som ble ofret til gudinnene. Selv Aleksander den store la veien hit for å ofre til frukbarhetsgudinnen Artemis, ca 300 f.kr. Da Paulus på misjonsreise hit, preket om en sann gud, ble en rekke av byens innbyggere, av forståelige grunner, svært betenkte og sinte. Her sto hele inntektsgrunnlaget i fare.
Det hele endte med at Paulus og hans makedonske følgesvenner ble tatt til fange, men klarte å unslippe.
Senere sendte han brevet til menigheten i Efesus, med oppfordring om å ikke bry seg om hedningenes motvilje.
Fra teateret går veien ned til havnen. Ved foten av gaten opp til agoraen (torget) ligger Celsus biblioteket  som huset plass til 12.000 skriftruller.

Celsus bibiloteket

Flott detalj

Teateret ble bygget av grekerne, men utvidet og utbedret av romerne til 24.000 sitteplasser, utrolig.

Teateret

Hvem besøkte biblioteket? Jo, overklassen. Disse bodde i hovedsak rett rundt svingen i sine svære terrasseleiligheter. Med innlagt varmt og kaldt vann, varme i gulvet, vanntoalett, fortau i mosaikk og med tjenere som varmet opp dosetet, et lykkelig liv med seg selv og sine venner.

Overklassens privilegier

Fortau i mosaikk

Selv om det var mye å gjøre, samtaler i bibiloteket, forberede tale til byrådet eller huske å bestille billetter til teateret måtte tilreisende størrelser også tas vare på.

En invitasjon til å gjøre sitt fornødne var svært viktig og de mest dypgående og kanskje de mest personlige samtalene gikk for seg på det offentlige toalettet. Latrinen var slettes ikke et privat sted den gangen. Det er mulig at Bjørnstjerne Bjørnsson hadde lært noe av gamle grekere siden han selv ofte inviterte venner og bekjente til samtaler på egen utedo. Han hadde så vidt jeg forstår en åtteseter.

Her satt man altså på rekke og rad. Det sies intet om hvorvidt det var ulike dotider for kvinner og menn

Dette  skal være de orginale dosetene på det offentlige toalettet. Dopapir fantes ikke, men rennende  vann til rengjøring rant forbi i åpen kanal på gulvet.

Hovedgaten opp til Agoraen

Et kjempestort torg

Joda Efesos er en praktfull oldtidsby. Men det er synd at så mye er ødelagt og som ikke skyldes tidens tann, jordskjelv eller kriger.
Efesos hadde sin storhetstid rundt 300 f.kr. under Aleksanders den stores general Lysimachos og i flere hundre år framover.
Fruktbarhetsgudinnen Artemis tempel ble utpekt som en av antikkens sju underverker. I dag er det ikke en stein tilbake.

Senere kom de kristne og gjennom budskapet om tiltak mot all avgudsdyrkelse, ble templene rasert og steiner og søyler brukt til å bygge kirker i stedet.

Litt trist til sinns over denne vandalisme, men med noen opplevelser rikere, settes kursen tilbake mot Ucagiz.

Etter en særdeles kald  og sur dag i Efesos, får vi heller vente på vår og mer sommerlige temperaturer i Kekova.

TROSS ALT SÅ ER DET SNART MARS!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *