Forfatterarkiv: honeybird

Vinter og snø

Selv i skrivende stund, 2. mars 2010, har vinteren fremdeles ikke lyst til å slippe taket.

På hytta har det vært helt umulig å flytte inn. Gradestokken har vist både 10 og 15 grader minus og snøen har bare lavet ned i store deler av februar også.

Vi drar derfor en tur til Grimstad, ikke minst for å besøke mor, samt være katte og hundevakt for bror Bjørn og Lise som har funnet det for godt å ta vinterferie. Helt til Selen i Sverige har de tenkt seg. Det positive er at vi har hele huset for oss selv.

Et helt hus for oss selv

Et helt hus for oss selv

Men ulempene er klart synbare.

Mye og lang snømåking

Mye og lang snømåking

Snø laver ned hele uka og i store mengder. Den eneste som synes å nyte tilværelsen i fulle drag, er lille Pjolle.

Pjolle

Pjolle

Etter ettertrykkelig boltring i snøen, så er det full fart inn i stuen, rett opp i stolen der jeg sitter, rister snøen ettertrykkelig av seg, for deretter å legge seg godt tilrette så nær inntil meg som mulig.

Et flott hundeliv, spør du meg.

Men huseierne kommer etter hvert tilbake og min mor er ved godt mot og i godt slag, så vi returnerer til Stavern.

Den nylige oppbrøyta veien til hytta er naturligvis både snødd og blåst igjen. Vi gjør et tappert forsøk med å stavre oss inn, med snø langt opp på lårene.

Snø til langt opp på døra

Snø til langt opp på døra

Her går det i hvert fall ikke an å flytte inn foreløpig, men hvordan en mus har greid det er helt uforståelig. I alle fall er osten borte i flere av fellene og visittkort i form av muselort er synlig flere steder. Vi kan ikke annet gjøre enn å supplere med mer ost og håpe på fangst.

Vi trekker oss heller tilbake til Ohlselia 10 i Stavern, som vi heldigvis fremdeles kan disponere.

Onsdag 24. februar drar vi inn til Oslo for å besøke den Tyrkiske Ambassaden. Formålet er å finne en mulig utvei for å kunne returnere til Tyrkia snarest mulig. Vi ble faktisk møtt med stor vennlighet og forståelse for vår situasjon. Vi fikk lov til å søke om dispensasjon fra gjeldende visumbestemmelser. Så får vi håpe det går i orden selv om også dette vil ta noe tid.

I følge ambassaden var visumordningen kommet til på basis av forhandlinger med norske myndigheter. Helst ville den Tyrkiske ambassaden ha samme regler som svensker og dansker har, men norske myndigheter ville ikke akseptere dette.

Så vårt problem er at norske myndigheter ikke ville gi tyrkere i Norge samme visumbestemmelser som tyrkere har i Sverige og Danmark. Derfor denne spesielle og helt tullete ordningen. TAKK NORGE!

Det blir nok en stund til vi kan bo på hytta, så vi drar avsted til Portugal noen uker for å vente på våren der.

6. mars reiser vi til Algarve og Portimao og håper våren er kommet når vi returnerer 30. mars.

Vi får da håpe at visum er tilgjengelig slik at vi kan dra til Finike 4. april

VI  ER VED GODT MOT!

Tilbake til Norge og Stavern

Etter lengre filosofiske betraktninger finner også jeg ut at det gunstigste i nåværende situasjon, er å reise til Norge og søke visum derfra sammen med Anne Marie

4. februar tar vi bussen til Antalya flyplass, sjekker inn bagasjen og ble naturligvis stoppet i passkontrollen. Det pussige var at jeg endte opp med samme bot som AM, selv om jeg hadde vært lengre «ulovelig» i Tyrkia enn AM.

Valgte enda en gang fly til Rygge (Moss) med landing 2230, slik at jeg ville rekke siste ferge over til Horten ved midnatt.

Men det lykkes ikke denne gangen heller. Flyet var to timer forsinket ved ankost Rygge, dvs. vi landet 0015. Overnatting i Mosseområdet var derfor ikke til å unngå og endte til slutt opp på et motell ved E6, midtveis mellom Rygge og Moss.  790 kroner kostet det, men til trøst var prisen innklusive en flott frokostbuffet.

Men det er kaldt, det er snø og orker ikke ta fram kameraet engang. Redd for at pekefingeren skal fryse fast i utløserknappen. Det var da adskillig bedre i Finike? Selv om det har regnet og blåst, så har temeraturen holdt seg på 14 grader pluss.

Men vi ligger skjermet av moloen

Men vi ligger skjermet av moloen

I le for uværet, men utenfor går sjøen høy

Sterk til stiv kuling utenfor

Sterk til stiv kuling utenfor

Heldigvis er oslofjorden åpen for fergetrafikk. I går var den i ferd med å fryse helt igjen, men idag har nordavinden sørget for å presse isen lengre ut i havet.

AM møter meg glad og fornøyd i Horten og bringer oss til nytt husvære i Stavern.

Ut til hytta er det ikke mulig å komme, ingen brøytet vei og masse snø.

Gjennom familie har hun fått låne husvære i Stavern, hvor eierne ikke skal være her i overskuelig framtid. Huset ligger fantastisk til, med en fantastisk utsikt over Stavern, Viksfjord og Citadelløya.

Strålende utsikt fra Ohlselia

Strålende utsikt fra Ohlselia

Sist fredag, allerede, var vi invitert til 60 års-lag hos Noriko som er AM`s tante. Av navnet skjønner man at det dreier seg om inngiftet Japansk blod.

Noriko nr. 2 fra venstre

Noriko nr. 2 fra venstre

Maten er overveldende og etter flere retter, desserter og kaker, er det bare å rulle fra bordet og komme seg «hjem».

Dagen etter går vi igang med utgraving av hytte og bil. Dette vil ta tid

Et godt stykke igjen for å komme til bilen

Et godt stykke igjen for å komme til bilen

Og enda lengre fram til hyttedøra.

Hjelp!

Hjelp!

Etter hvert får vi både bil og hytte fram av snøen. Siden vi gjerne vil fyre litt og få litt varme, går vi løs på utgraving av vedlageret.

Det ser litt mistrøstig ut til å begynne med. Men både vær og føreforhold var i vår favør og etter et par timer fikk vi tak i noen trepinner.

Vi skimter litt av vedstabelen i det fjerne

Vi skimter litt av vedstabelen i det fjerne

Det er pussig hva man kan klare i godt vær, i godt humør, varme klær og med redskap.

Søndag ble hviledag framfor fjernsynsapparatet.

Søndag og delvis hviledag i nytt husvære

Søndag og delvis hviledag i nytt husvære

Har imidlertid kontaktet den Tyrkiske anbassaden med en e-post om hvordan tyrkisk visum for ett år kan ordnes fra Norge. Håper å få svar med det aller første. I mellomtiden får vi slå oss til ro, så godt vi kan og håpe at tingene løser seg etter hvert.

Akkurat nå er vi velsignet med flott vær, sol og kun minus 4 grader. En tur i Staverns havn, er derfor nærliggende.

I dag vil vi ut og spasere

I dag vil vi ut og spasere

Indre havn ligger i dyp dvale, ganske så nedfrosset.

Minner meg om de vintrene vi hadde i Tønsberg

Minner meg om de vintrene vi hadde i Tønsberg

Mye nedfrosset kapital å se

Mye nedfrosset kapital å se

Men nå kan vi faktisk gå tørrskodd over til Stavernsøya med Citadellet

AM på glatttisen

AM på glatttisen

Deretter blir det en runde innom Meny for innkjøp av middag. Svinekotteletter har stått på ønskelisten min lenge, siden det ikke er å få tak på i muslimske land.

Godt å komme seg inn i varmen, få av seg lue, vanter og tykke klær.

DET SMAKER IKKE VERST MED ET GLASS RØDVIN HELLER!!

Januar og visum til besvær

Det er fremdeles januar, så vidt det er. De siste 14 dagene har vært både kaotiske og hektiske. Årsaken til dette startet med at Anne Marie måtte i full fart dra hjem til Norge grunnet alvorlig sykdom i familien.

På vei ut av landet, nærmere bestemt på Antalya flyplass, ble hun anhodt for å ha overtrådt visumbestemmelsene i Tyrkia. Faktum er at vi ved retur til Tyrkia 26 desember ble stemplet inn med nytt visum for 90 dager og i den anledning handlet i god tro at vi hadde visum i landet fram til 24 mars 2010.

Den gang ei. Nye tolkinger av visumbestemmelsene sier at nordmenn kun kan være i Tyrkia i 90 dager i løpet av en 6 måneders periode. Det betyr for vår del at vi gjennom å ha vært i Tyrkia siden august 2009 på dette visumet allerede hadde brukt opp 79 dager, kun hadde lovlig oppholdstillatelese i kun 11 dager på nytt visum. Dette selv om nytt stempel og visum gjelder for ytterligere 90 dager.

Dette er helt nytt og ganske uforståelig. AM måtte derfor betale en bot på 160 euro for ulovelig opphold i landet i 17 dager.

Dessuten er hun utestengt fra Tyrkia fram til slutten av April, hvor hun på nytt kun kan oppholde seg i Tyrkia kun 90 dager før hun atter må være utenfor Tyrkia i 90 dager.

Dette blir jo ganske uholdbart for oss. Vi bør nok finne et nytt land å tilbringe vinterne i, f.eks. Hellas.

Interessant blir det jo da for meg som i følge dette oppholder meg ulovelig i Tyrkia. Hvilken bot får da jeg når jeg skal reise ut av Tyrkia?

Bruker derfor en god del tid for å finne utveier rundt dette.

Tenker fremdeles, dette blir ikke enkelt.

Synd om avskjeden med Tyrkia skulle ende på denne måten. Vi har jo likt oss svært godt her nede.

UFF DA !!!

Januar 2010

Det er vinter og Januar. Vi har naturligvis fulgt nøye med kuldeperioden som har rammet det meste av Norge også i de sørlige deler av landet.

Vi føler oss derfor svært priviligert som kan oppholde oss på helt andre breddegrader.

Rktignok er det ikke sol hver dag, iblant får vi kraftig regnvær, Men temperaturen, selv natterstid, svært sjeldent går under 10 grader.

Vi (Anne Marie, Knut og meg selv) innledet nyåret med en grønn uke. Grønnsaker og frukt sto i fokus samt fullstendig avhold fra alkohol.

Nå går det kun i vann og appelsinjuice

Nå går det kun i vann og appelsinjuice

I løpet av uken kunne beltereimen spennes inn to hakk, bukser og overdeler begynte å bli bekvemme igjen og vi kunne feire suksessen med et ordentlig matorgie på Altin Sofra`s saftige biffer.

Vi har også tenkt oss på tur igjen, ikke med båt denne gangen, men med leiebil. Knut er fremdeles på båtjakt og vil gjerne besøke byer med store marinaer, slike som finnes i Fethye og ikke minst i Marmaris.

Knut har aldri vært i Kekova Roads, så vi kjører innom på veien til Kas.

På fotosafari i Kekova

På fotosafari i Kekova

På vandring i hovedgaten

På vandring i hovedgaten

Lunsj spiser vi i Kas, på Smiley`s restaurant. Her har man tatt i bruk enkle men effektive varmekilder. En tønne tilpasset rørsystem, gir en helt utmerket effekt.

Denne holder koken innedørs

Denne holder koken innedørs

Vi overnatter i Fethye og finner til vår overraskelse av hele marinaen virker fullstendig død. Ikke et menneske å se, hverken på brygger eller restauranter. Selv puben med «happy hour» er tom.

Det ser ut til at det er svært få, eller ingen overvintrere her. Etter kontakt med marinakontoret og pristilbud på plass i marinaen, ligger den minst 10.000 kroner over hva vi betaler i Finike. Dessuten er klimaet fuktigere og kaldere  enn det vi har litt lenger sør.

Ingen har noen motforestillinger med å bevege oss videre neste morgen. Målet er Marmaris, ca 20 mil lengre nord.

Vi tar inn på Otel Marina Appartment, hvor vi har bodd tidligere og får leid en leilighet til 50 TL (Kr. 200,-) pr natt. Standarden er god og prisen er absolutt til å leve med.

Vi tråkker rundt i båtverdenen og inspiserer båter til salgs

Brukbart kjøpeobjekt, synes Knut

Brukbart kjøpeobjekt, synes Knut

Ønsket pris på denne 34 foteren er 20.000 pund, som desidert er mulig å prute på. Det forteller litt om båtmarkedet for tiden. Det er desidert kjøpers marked.

Egentlig hadde vi planlagt videre tur innover i landet, over fjellene, men været innhentet oss med regn og fare for sne, i høyere strøk.

Etter et kort styremøte, blir vi enige om snarest returnere til Finike. Hvilket vi gjorde og 14. januar parkerte vi bilen, uskadet hos leietager. Regnværet hadde ødelagt en stor del av veidekket, slik at steinsprut fra møtende biler, ble et stort problem. Knuste frontruter var slettes ikke et uvanlig syn.

I stedet meldte vi oss på «kulturaften», arrangert av Marinakontoret på Düven Kafe. Stedet har tidligere vært en av de brune stedene, men etter røykeloven slo ned også i Tyrkia,har de nok hatt en mager tilværelse. På programmet  er Tyrkisk folkedans og magedans og tyrkisk mat. Kafen er fyllt til trengsel med seilere, fra ulike nasjoner.

Svært mange forventningsfulle gjester

Svært mange forventningsfulle gjester

Franskenn, Briter, Tyskere og Skandinavere i skjønn forening, her noen fra det Skandinaviske hjørnet:

Danske Jørgen og Birte samt svenske Håkan og Gerd

Danske Jørgen og Birte samt svenske Håkan og Gerd

Vertskapet viser opp stor opptredsfaktor og tar vare på «folkedansen»

Tyrkisk folkedans med svensk innslag

Tyrkisk folkedans med svensk innslag

Vertskapet består av foruten kone, mann med to sønner

Far og sønner

Far og sønner

Jeg for min del er mye mer opptatt av magedanserinnen

Svært navlebeskuende

Svært navlebeskuende

Men andre ville også gjerne delta, så etter hvert kom det penger i både BH og truser, så det gikk «varmt» for seg

Det gikk en smule varmt

Det gikk en smule varmt

Men natten og hverdagen innhenter de fleste, vi betaler og bukker, takker og går til sengs. Det er snart søndag og obligatorisk grilling utenfor Porthold.

Grillsjef

Grillsjef

Her grilles entrecote, og den fortæres sammen med bakt potet, bernais saus og diverse grønnsaker. Været er flott, 20 grader og sol, så mange har dukket opp denne dagen.

Stor deltagelse

Stor deltagelse

Samtalen går uanstrengt og musikk er en selvsagt del av arrangementet og ikke minst kubbespill. Finske Heiki er primus motor og lager regler, er arragør og ikke minst dommer.

Knut i dyp konsentrasjon

Knut i dyp konsentrasjon

I år er det mange seilere som overvintrer i Finike. Hver eneste dag er det en eller annen form for aktivitet. Det arrangeres turer, konserter, filmkvelder, temakvelder, Pilkast, Quiss, you name it.

VI TRIVES  DERFOR UTROLIG GODT HER I FINIKE!

Vel overstått jule og nyttårsfeiring!

Vi har fyllt opp de siste dagene av det gamle året med god tradisjonell norsk  julemat. Medbrakt i kofferten fra Norge, var de i hovedsak fyllt med  ribbe, lutefisk, skinkestek, svinefillet og ikke minst pinnekjøtt. Dertil en god del pålegg, så som oster, kaviar, skinke, røkelaks og salami.

Når vi i tillegg pakket ned et par truser, sokker og et par lommetørklær, var vi så nær overvekt som vi kunne komme.

Nyttårsaften  hjalp Bjørn og Knut oss å bli kvitt ribba og 2. nyttårsdag hadde vi stort selskap med foruten de to foran nevnte, svenske Sune og engelske Peter som i øvrig er en god norgesvenn. Denne gang ble det servert røkelaks og eggerøre, samt medbrakt lutefisk og linjeakevitt.

Med sort selskap i denne sammenheng, er ca 6 stykker rundt salongbordet, det vi maksimum bør ha, med en akseptabel spisebekvemmelighet.

Peter (til venstre i bildet) spiser lutefisk for første gang

Peter (til venstre i bildet) spiser lutefisk for første gang

Hoveretten falt faktisk i god smak hos vår engelske venn og ikke minst ble norsk linjeakevitt rost i  høye toner.

Første nyttårsdag gikk derfor svært rolig for seg, bortsett fra diverse omganger med oppvask og rengjøring av byssa.

Baksiden av medaljen med mange gjester

Baksiden av medaljen med mange gjester

Bortsett fra matorgiene, har været på disse kanter, vært preget av svært flott vær og temperaturer rundt 18 grader.

Siden det i dag er mandag, samt 4. januar, har vi innsett at hverdagen har startet for fullt. Det ble derfor nypresset appelsinjuice i Rosehagen.

Kun appelsinjuice i dag

Kun appelsinjuice i dag

MEN TEPERATUREN ER DET IKKE NOE Å SI PÅ.

HA ET FORTSATT GODT NYTT ÅR!