Finike i November

Etter nok en myk landing på Antalya flyplass med Norwegians DY1889 er vi tlbake i Tyrkia. Etter den vanlige rutinen med kjøp av visum og bagasjehenting vandrer vi ut til 25 grader og sol. Vi har forhåndsbestilt drosje og sjåføren står og venter med skilt med Honeybird på.

Så er det å dra de vanlige 12 milene til Finike via Kemer, Olympusfjellet, ned til Kumluca og de siste 2 milene til Finike.

Her venter allerede vår gamle venn Lasse Nordang på oss. Han skal nemmelig snart hjem til Norge og arbeide ett år som bleieskift arbeider. Datteren er nemmelig gravid med trillinger. Da må jo alle trå til. Dessuten har han spart opp til et skikkelig julenisseskjegg. Fast jobb som julenisse i barnehager, SFO og handlesentre, krever sitt. Dessuten har han studert St. Nicolas i Demre (en by i nærheten her) for å være godt kvalifisert til jobben.

Siden han skal være borte fra seilerlivet et helt år, forlanger han å bli avfotografert under daddelpalmen i Rosehagen.

dscf1985.JPG

Ja Lasse, her er du
Noe nyttig har vi ikke fått gjort den første uka. Tid går med til aklimatisering, gjensynsparty, avskjedsparty og annen sosial virksomhet.

John og Elizabeth på båten Free Union er tilbake og blir overfalt med en gjeng vikinger på besøk.

dscf1979.JPG

John og Elizabeth


Deretter inntok vi Rosehagen slik at samtlige utlendinger (også tyrkere) ble klar over vår tilbakekomst.

dscf1983.JPG

Vikinger i Tyrkia, 1000 år etter Sigurd Jorsalfar
Det skjer stadig noe nytt. Et nytt klubbhus (Porthole) er bygget og allerede i full aktivitet.

dscf1991.JPG

Her er det trim, språkkurs i tyrkisk, grill og filmkvelder. Det ser absolutt oppløftende ut for vinteraktiviteter som også omfatter konsertarrangementer og turer.

I tilleg har vi rukket å avholde avskjedsmiddag for Lasse med lutefisk og alt tilbehør, medbrakt fra Norge.

dscf1989.JPG

Foruten Lasse var det svenske paret Peggy og Josef invitert.

Forøvrig har det kommet flere svenske båter til Finike Bl.a. Ulla og Sune, som vi sikkert vil se mye til, i og med at de skal overvintre i båten.

dscf1994.JPG

Innerst i Cockpit, Ulla og Sune
Hva da med gearkassa vår?

Jo, den er installert, en liten prøvetur er tatt og vi er vel ikke helt fornøyd. Det er noe med vibrasjoner i skroget og uballanse (muligvis i propellen) som må korrigeres.

Men ellers er stemningen på topp, temperaturen har vært nydelig og det er sol, sol, sol.

Det er definitivt til misunnelse, men dere har vår medfølelse! Ha en finfin uke!

Larvik Granite as

Våre venner Gunnar og Åse som bor i Helgeroa inviterte oss med til Gunnars arbeidsplass. Han jobber i Larvik Granite as, som utvinner den kanskje fineste varianten av Larvikitt granitt. Hovedmarkedet er utlandet og benyttes fra alt til steinheller, fliser, benkeplater, gravsteiner og fasadestein.

image0.jpg

Steinbruddet ligger i Tvedalen, ca 10 minutters kjøretur fra Helgeroa. Akkurat dette bruddet er kjent for sine blålige krystaller og svært etterspurt. Hvordan ser så et slikt steinbrudd ut?

Vi forsøker å gi noen eksempler av det;
dscf1967.JPG

dscf1968.JPG

dscf1956.JPG

Her bores, sages både vertikalt og horisontalt med stor presisjon

I selve arbeidshallen blir granitten saget i ulike størrelser og tykkelser

dscf1966.JPG

Selve saga

dscf1963.JPG

Og produktet

AM og jeg fikk en flott informasjon om granitt og virksomheten i denne bransjen.

Tvedalen er ikke bare stein, men også et idyllisk sted mellom holmer og skjær. Vi må jo ha det med også og avslutter med en rusletur i vannkanten.

dscf1977.JPG

Men nå er vi klare for avskjed og avreise til Finike og Tyrkia, så i neste blogg blir det nok betydelig mere saltvann igjen!

Kyststien II

dscf1947.JPG

Nok et uvær har lagt seg og denne gangen må selv tuntreet finne seg i å bli avkledd og ribbet til skinnet.

Denne gang tar vi utgangspunkt i Nevlunghavn og rusler i retning øst mot hytta og Stavern. En liten inspeksjon i småbåthavna ved Omrestranda må til, før vi rusler videre.

dscf1926.JPG

Nevlunghavn i bakgrunnen
Det er fremdeles vått etter alt regnet og stien er nesten ufarbar enkelte steder.

dscf1945.JPG

Litt ballansekunst må til for ikke å plumpe i sjøen

dscf1946.JPG

Stien er under her et sted
Ikke alle har tatt båten på land selv om hummersesongen nå er over for denne gangen.

dscf1935.JPG

Noen småbåter er fremdeles ikke brakt på land

dscf1934.JPG

Hummerfangsten over for i år

På veien passerer vi en tysk bunker og tar en velfortjent pause i vakre omgivelser.

dscf1937.JPG

Tysk bunker fra krigen

dscf1940.JPG

En liten pause for å trekke pusten og nyte omgivelsene

dscf1933.JPG

Denne svære steinen har sin egen historie. Det heter seg at en gang i tiden var det to jutuler som fridde til ei jomfru på Jomfruland. Hun sa at den som kan kaste disse steinene lengst, skal få meg til brur.

Den ene steinen havnet på et skjæret Humlesekken, rett utenfor Nevlunghavn, den andre her ute på kyststien. Litt av en kraftprøve, spør du meg.

120px-humlesekken.jpg

Steinen på Humlesekken
Nå er det bare en uke igjen til vi setter kursen mot varmere strøk. Tlbake til Tyrkia, Finike og Honeybird. Vi gleder oss.

Kyststien

Den første høststormen har lagt seg og i kjølevannet av den er stort sett nedblåste trær, greiner og el-kabler fjernet, eller hengt opp igjen. Strømmen er tilbake.

Det er ingen tvil om at høsten har gjort sitt inntog, selv helt her nede i fjæresteinene. Likevel er det fremdeles trær etter den voldsomme vinden som fremdeles tviholder på bladene.

dscf1922.JPG

Fremdles i vakker høstdrakt
Selv den hårdnakkete influensaen min har løyet en del og siden det er et fantastisk fint vær idag, tar vi oss en spasertur. Turmulighetene her på Gusland er fantastiske, ikke minst fordi vi har kyststien rett i nærheten.  Kyststien er altså en tursti som går fra Nevlunghavn via Helgeoa gjennom Stavern og helt til Larvik.

Men i dag starter vi der vi bor, på Gusland og rusler i retning Nevlunghavn.

dscf1911.JPG

Parkeringsplassen på Gusland
Det første vi støter på den minste hytta jeg har sett. Ca 6 kvm og bærer navnet Gjeldfri. Det er jo i alle all noe, spesielt i disse tider.

dscf1906.JPG

Den lille hytta Gjeldfri
Videre går det over både stokk og stein

dscf1924.JPG

Med masse forskjellige steinarter
og over svaberg, ja til og med rundt svabergene.

dscf1917.JPG

Over svabergene

dscf1914.JPG

Og rundt dem
Her finner vi en hel skog av svart or, som er blitt et svært sjeldent syn ellers i Norge.

dscf1912.JPG

Masse Svart-or

dscf1919.JPG

Idyll fra kyststien

dscf1923.JPG

Variert terreng

dscf1921.JPG

Det er bare å ta med tursko og komme på besøk
Etter en god times gange, har jeg i grunnen fått nok for i dag. Vil hjem til hytta for å pleie siste rest av forkjølelsen og legge flere vedkubber på peisen.

NB! Flere bilder er lagt opp på «our photo album»

Besøk fra Norge

Da er det tid med besøk fra Norge. Aase og Gunnar Christoffersen kommer på besøk en uke. Egentlig skulle de ha vært med på seiltur, men deler til gearkassa vår lar fremdeles vente på seg.

13. sept. leier vi bil for å hente dem på flyplassen i Antalya. Vi tar oss god tid på veien, da vi også vil ta en avstikker inn til Kemer marina. Vi er nyskjerrige på hvordan det går med båten til Aud og Trond Vegger. Den har vi omtalt tidligere, en 70 fots kabincruiser i stål, kjøpt på Kypros for et par tre år siden. Overseilingen fra Kypros til Kemer gikk godt, uvitende om at deler av skroget var i så dårlig forfatning, at det bare var maling og sparkel som hindret den i å synke på veien. Det er historie nå og betydlige reparasjonsarbeider er gjort med fornyelse av bl. a. skrog og innvendige forbedringer.

dscf1878.JPG

Sea VIP, begynner virkelig å ta form

Vi finner både Aud og Trond til stede og har en hyggelig ettermiddag sammen med både leskende drikker på akterdekk og påfølgende middag i Yacht club restauranten.

dscf1877.JPG

Aud og Trond Vegger  fra Andebu

Men vi må videre til flyplassen og møter Aase og Gunnar som avtalt. Det ble tidlig morgen, søndag, før vi endelig var ombord. En velkomstdrink ble det likevel, før vi stupte til køys.

Søndag ble hvile og planleggingsdag. Siden det ikke blir seiltur, leier vi bil i tre dager for å se oss litt om.

Mandag formiddag legger vi i vei opp i fjellene, retning Elmali. På veien dit ca, halvveis ligger den greske oldtisbyen Arykanda. Hva den gjør der, langt fra kysten og i 1000 meters høyde, er litt gåtefullt.

Den er bygget i terrasser oppover fjellet.

dscf1881.JPG

På en av terrassene med utsikt til badene og oppholdrom

dscf1884.JPG

Et utsnitt fra teateret

Sansynligvis ble byen til rundt 4-500 år BC. Her har både Alexander den Store såvel som Brutus (Julius Cæsars banemann) vært på besøk.

Etter lunsj i Fjellbyen Elmali, setter vi kurs mot Kas, og tar inn på hotell. Fra takterassen har vi en flott utsikt over «skjærgården»

dscf1889.JPG

Gunnar nyter utsikten fra takterrassen.

I stedet for å ankomme Nuri`s beach med egen båt, tar vi oss dit ved hjelp av en av de mange lokalbåtene. Vi har en kjempefin badedag og Aase får brukt nyinnkjøpt maske og snorkel.

dscf1892.JPG

Og her, Gunnar i ferieposisjon

dscf1893.JPG

Dagen derpå, på vei tilbake til Finike, drar vi innom Kekova Roads. Igjen er det litt pussig å komme dit med bil, i stedet for båt.

dscf1899.JPG

Her er vi, på en av bryggene i Kekova

Det blir en hviledag i Finike, ikke minst for at Gunnar skal reparere et akutt mageproblem. Det hjelper godt med piller mot den slags og i stedet for buss til Antalya, blir det taxi for sikkerhets skyld. Det går helt smertefritt  og fredag 19. sept er vi vel installert på Blue Sea Garden hotell.

dscf1901.JPG

Gunnar tar bilde av Aase i trappa på hotellet.

Gamlebyen Kaleci er alltid verdt et besøk. Gamle bygninger, murer og et yrende liv med butikker og salgsivrige tyrkere.

dscf1903.JPG

Hadrian Gate

dscf1904.JPG

En av de mange butikkene i gamlebyen

Men tiden går fort, vi rekker å spise middag sammen før taxien ankommer og bringer gjestene våre til flyplassen. Flyet går tolv midnatt og vi vinker adjø. Det har vært en kjempehyggelig uke og vi håper Aase og Gunnar har hatt en fin opplevelse i Tyrkia, selv om det ikke ble noe seiling denne gangen.

Selv går vi tidlig til sengs og våkner tidlig på morgenkvisten av et voldsomt uvær. Det regner bøtter og spann og for første gang denne sesongen må frokosten inntas under tak.

Etter hvert slutter regnet og vi tar oss til busstasjonen i Antalya og 2-3 timer senere er vi atter ombord i Honeybird.

Temperaturen har falt med 10 grader og i natt måtte jeg hente fram dundyna for å holde varmen. Kanskje like godt at vi får aklimatisert oss for mer norske temperaturer, siden hjemreisen nærmer seg med stormskritt. 25. sept. drar vi til Norge.

Kanskje gearkassa er ferdig til da???????