Forfatterarkiv: honeybird

Nytt marinakontor

Ja, har du sett??

Vi har bare vært borte i 3-4 uker og sannelig har det blitt endringer. Her lå det gamle marinakontoret, med porthold, bak, slik vi forlot det.

setur_finike1061.jpg

Marinakontor og Porthold, slik de fleste kjenner det.

dscf1783.JPG

Og her har vi brygga ved tilbakekomst. Borte, ryddet og vekk.

Men nye kontorer er allerede på plass, innenfor utstikker C. Her er nytt kontor både bygget og innredet og med folket på plass.

dscf1788.JPGdscf1787.JPG

dscf1789.JPG

Årsaken til det hele, skal være at opprinnelige bygninger ble oppsatt ulovelig i sin tid. Kverna maler tydligvis langsomt her også, men når rivningspåbudet først er der, skjer ting rimelig fort.

Ellers venter vi på ny propell. Temperaturen er stadig stigende og idag passerte vi 40 grader. Vi holder oss stort sett i ro og holder væskebalansen ved like. Arbeidslysten er slettes ikke påtrengende i denne varmen. Likevel er litt vedlikeholdsarbeid unnagjort. Skifting av olje og dieselfilter samt div drivreimer, får svetten til å drive i strie strømmer, både i motorrom og ved gjøremål i byssa.

Håper ny propell ankommer snarest, slik at vi kan stikke ut i åpen sjø. Ryktet går om at den ankommer Antalya idag. Da bør den være på plass i løpet av et par dager. Det vil passe utmerket, da vi uansett må avsted igjen for å fornye vårt månedlige visum.

MED GLOVARM HILSEN FRA FINIKE !

Ingen skam å snu

Fjellvettregel, maritimt anvendt.

Vi setter kursen sørover igjen, krysser Fethyebukten og legger oss til for kvelden i Cold Water Bay. Dvs, vi legger oss på svai i nabobukten og tar gummibåten inn til restauranten. Det skal smake med skikkelig middag igjen. Restauranten ligger noen hundre meter opp i åsen, hvilket gir oss en flott utsikt ut over bukta.

dscf1747.JPG

Flott utsikt ut over Cold Water Bay

dscf1748-1.JPG

Praktisk med gamle oljekanner som blomsterpotter
Dagen etter tar de 8 timer å komme oss ned til Kas og Nuri`s Beack igjen. Der blir vi mottatt av Ramazan med sin førstefødte stasdatter på 7 måneder.

dscf1751.JPG

Irem, 7 måneder

Deretter går turen som vanlig innom Kekova Road. Denne gangen velger vi å legge oss i sørvest enden av bukta, i stedet for inne i selve lagunen som vanlig.

Vi tar sjansen på å legge oss ytterst på den vaklevorne brygga i Polemos bay. Vi har 20 cm klaring under kjølen og brygga vingler fram og tilbake når vi spaserer innover. Men den holder seg kanskje på plass, i alle fall har den nå stått der noen ti-talls år. Vi slipper i alle fall å rigge til gummibåt og motor for å komme inn til «restauranten». Svært primitive greier og om maten er det ikke annet å si; kylling.

dscf1764.JPG

Her bør det helst ikke blåse opp

Am er tidlig oppe neste morgen og får med seg soloppgangen

dscf1771.JPG

Morgenstemning fra Polemos bay

Vel tilbake i Finike tar vi et raskt møte med Metin, teknisk avdeling og blir enige om å skifte propell raskest mulig. Den gamle propellen må sendes inn omgående, for å kunne tilpasse ny propell til akslingen.

Vi blir enige om å forsøke avmontere propellen vår mens vi

ligger i vannet. Dermed slipper vi lengre tids landligge i påvente av ny propell. Det er tøft å ligge på land i denne temperaturen med glovarmt stålskrog.

Dagen etter er dykker på plass

dscf1779.JPG

Og etter en times iherdig arbeid er propellen faktisk oppe.

dscf1780.JPG

I mellomtiden får vi ligge her propelløse. Avtalen er at ny propell skal være på plass, før 9 august. Da må vi nemmelig av sted igjen for å fornye visumet vårt.

Vi får vel se. Det er noe som heter Turkish time. Det er jo ikke så langt til Kas og Kastellorozo heller, men det hadde vært bekvemt å kunne klarere ut her i Finike og eventuelt ta en tur til Kypros.

DA MED EN NY OG KRAFTIGERE FRAMDRIFT. DETTE BLIR SPENNENDE!

Mye motvind

Som sagt vi møtte den norske seilbåten IDA i Nuri`s beach. Ombord befant seg eierne av båten, Arild og Erna med datter Ida, samt gjester ombord, Stein Haugen, Turid og sønnen Tor.

Båten er fra Rosental, og vi hadde en riktig hyggelig kveld sammen før de dro videre til Marmaris, der de har Yat Marin som base.

dscf1716-1.JPG

I forgrunnen, Arild og Turid, Stein og Erna i bakgrunnen

dscf1715.JPG

Endelig finner vi en proff kajakk padler i Stein

Stein har forøvrig vært kultursjef i Kvinherad kommune og kjente svært godt til Ingebjørg som kultursjef i Os. Av og til er jo verden liten.

Vi blir enda noen dager i Nuri`s beach, Peter og Mieko stikker enda en gang innom og vil bli med til Kastellorozo. Årsaken er som vanlig at vi må no en gang fornye vårt visum i Tyrkia.

dscf1721.JPG

Her kommer de med taxibåt fra Kas.

Tanken vår er å komme oss videre nordover, passere Marmaris, Bodrum, Kusadasi og deretter sette kursen vestover til en rekke greske øyer.

Vi starter med friskt mot og seiler faktisk et par timer med genoa oppe mot Christmas island. Vinden løyer og motvinden øker. Når vi nærmer oss Christmas Island, bygger det seg opp noen truende skyer over fjellene. Ikke lenge etter kommer vinden i friske kast. Etter hvert går sjøen hvit og vi finner det vanskelig å få ankret opp. Vi ser at det virker roligere over på andre siden av Fethye bukten og setter kursen mot Kapi Creek.

Men været er etter oss og etter hvert stamper vi oss framover med 2 knops fart. Det er bare å innse at vi aldri klarer å nå andre siden av bukta, før det er stup mørkt. Tanken på å gå inn det trange sundet utenfor Kapi Creek, i mørket og med vind opp i 35 knop er ikke spesielt forlokkende. Vi snur og går tilbake til Christmas Isand og får ankret opp i en vind som har løyet betraktelig og akkurat i tide, før mørket for alvor har senket seg.

Neste morgen er det atter bare godvær og vi går nordover til Gòcek, nok en gang i motvind, både for å proviantere og fylle diesel. Her traff vi på den finske båten Aqualrella, med Max og Elizabeth, som vi tidligere hadde møtt i Nuri`s Beach. De inviterte til middag ombord og hadde en hyggelig kveld.

Deretter går turen sørvest til Kapi Creek og bader og koser oss et par dager.

dscf1733.JPG

Kapi Creek

Det er ikke morsomt i lengden å seile i motvind. Spesielt når båten har ligget å grodd et års tid. Sånt blir bare kjedelig, lite seiling og stort dieselforbruk av.

Vi setter likevel kursen mot en bukt som heter Asi Koyu som er sterkt paradisert i det lokale yacht magasinet. Vi holder ut i motvinden, kun for å oppleve dette paradisiske stedet.

Det ble en stor nedtur. Bukten var der, men ingen bøyer, hjelpende hender eller åpen restaurant. Det ble en kveld med hermetikk fra eget lager sammen med gammelt brød. Snakk om tøvete omtale. Jo, vi var i riktig bukt !!!

Vi er snar med å få opp ankeret neste morgen og blinker ut Kumlu buku (vest for Marmaris). Tor og Thorhild har vært der og har snakket varmt om stedet.

Motvinden øker på, og vi dreier likegodt mer vestover mot Busuk Buku. Men vinden er trofast og dreier villig med. Med nok en vind i nesa på 20 knop, tar vi et prinsippielt vedtak. Det er ikke ritige tiden på året å gå nordover. Vi snur og setter nesa sørover igjen. Gleden er stor når vi kan heise genoaen og faktisk se vannet fosser om baugen. I hvert fall 2 timer. Da løyer nemmelig viden. HAVBLIKK

Ha en flott uke !!! og god natt

dscf1745.JPG

Endelig sjøklar

Dagene går og det er ikke bare generelle forberedelser til seiling som opptar tiden. Det sosiale skal også ivaretas. Peter på båten Conquest er på vei fra Kemer til Marmaris og stikker innom Finike sammen med sin Kanadiske venninne, dog med etnisk Japansk opprinnelse.

dscf1697.JPG

Peter og Mieko på restaurant Altin Sofra

Men det er ikke bare disse som kommer innom. Lasse har lagt Sesam på land i Fethye og vil også gjerne komme innom en tur. En liten grillfest er da ganske naturlig, med entrecote på menyen.

dscf1701.JPG

Lasse som grillsjef

Det foregår andre aktiviteter også. Slik som at marinakontorene skal rives. Det har kommunen bestemt i og med at bygningene er satt opp ulovelig for 20 år siden. Kankje noe treg saksbehandling?? Likevel, det er bare å bygge nye kontorer.

dscf1698.JPG

Her er fundamentet til nytt marninakonotor.

Dessuten er det EM i fotball for tiden og det må vi også naturligvis ha med oss.

I Rosehagen på storskjerm følger vi spent med på kampen mellom Tyrkia og Tyskland i kvarten.

dscf1703.JPG

Stor ståhei og stas når Tyrkia utligner til 2-2

Men alle vet vel at Tyrkia tapte til slutt. Men stemningen var på topp så lenge det varte.

Så er vi endelig klar til å skifte vann på propellen og 1. juli, morgen legger vi i vei til Kekova. Det er litt spesielt spennende siden vi i løpet av våren har skiftet ut hele eksosanlegget. Men det går utrolig greit bortsett fra farten på båten. Den har nok grodd en del gjennom vinteren. Men pytt, det går da framover og vi blir i Kekova Roads et par dager før vi drar videre mot Kas og Nuri`s Beach.

På veien begynner instrumentpanelet og flagre, Batterispenningsmåleren har blitt rene vibratoren. Slår derfor av autopiloten og alt blir stabilt og bra igjen. Tenker at nå blir det vel en kraftig utgiftspost å få reparert denne.

Men da vi er i ferd med å ankre opp i Nuri`s beach, forsvinner all batteristrøm. Men på forunderlig vis klarer vi å kjøre ankervinsjen med kun strøm fra solpanelene våre.

Feilen var enklere enn jeg trodde. Det viste seg at det hadde blitt brudd i hovedbryteren til batteriene. Etter å ha rettet på dette fungerer atter alt som det skal (tror vi). Men været er flott. Ca 35 grader og sol, sol, sol.
Vel oppankret og med aktern til brygga, møter vi på en annen norsk båt, IDA fra Rosendal.

Mer om dette i en senere blogg. Det blir litt ujevn oppdatering framover, beroende på tilgang til intenett
VI ØNSKER ALLE EN RIKTIG FLOTT UKE

Finike, et tilbakevendende «Paradis»

Flyselskapet Norwegian er tydeligvis i et ekspanderende modus. Denne gang med utgangspunkt i Rygge flyplass, Østfold, har vi fått gunstige billetter til Antalya. Men avgangen er satt til tidlig morgen, 0700 og det betyr for oss som bor på «den riktige siden» av Oslofjorden, må starte turen en dag tidligere, med ferje Horten til Moss og overnatting på Rygge Hotell.

Siden østfoldingene ikke har tenkt å tilby ferjeleiet i Moss noe transportopplegg til hotellet, går også turen til og også fra Rygge Hotell med drosje. Ei heller deles det ut noen stjerner til hotellet, selv om det fantes både seng, TV og dyner.

Grytidlig oppe torsdag morgen 12. juni, var vi allerede på flyplassen fem over fem. Flytiden ble kun tre timer og førti minutter og før tolv var både visum og bagasje på plass.

dscf1678.JPG

Fra innflyvningen til Antalya
Vi skal ikke direkte til Finike denne gangen, men stanse opp med overnatting på Hotell Blue Sea Garden, beliggende i Antalyas`s gamle bydel Kaleci.

Vi skal nemmelig på gjensynstreff med våre venner, Tor og Torhild (Tayana), som dessverre er på vei hjem etter fjorten dagers opphold i Tyrkia. Sammen med disse er vennene Olav og Christine, hvor sistnevnte skal feires med nok en fødselsdag. Siden alder på kvinner er unevnelige, skal vi heller ikke nevne den her.

Festen ble flott uansett og er er noen små glimt fra kvelden.

dscf1684.JPG

Festdeltakerne er på plass

dscf1687.JPG

Hele staben på hotellet gratulerer Christine

dscf1688.JPG

Gaver ble det også. Her Chrisine med et flott nytt sjal

dscf1690.JPG

Dagen derpå i hvilemodus

dscf1692.JPG

Svømmeferdighetene er fremdeles til stede i hotellets basseng
Siden vi ikke har det spesielt travelt, ble vi av velferdsgrunner, over enda en dag.

Det gikk helt utmerket, ikke minst da hotelles general manager, lånte meg shorts fra sin private kleskolleksjon.

Men Finike kaller og 12 middag lørdag 14. juni, sitter vi på bussen, fremdeles litt tørste etter siste dagers begivenheter.

Før vi går ombord, tar vi et lite pitstop i Rosehagen.

AT PILS KAN SMAKE SÅ GODT????