Hjemkomst

Så var vi tilbake i Norge, nærmere bestemt hytta på Guslandstranda, noen kilometer vest for Stavern.

En tidlig morgen 3 okt. er det tid for å stenge igjen, slukke lyset, stenge av vannet og begi seg de 13 milene til Antalya flyplass.

Denne gangen har vi valgt å fly til Norge i to etapper av prismessige årsaker. LTU (tysk) fra Antalya til Frankfurt. Buss i 1,5 timer til en annen flyplass, Hahn og deretter Ryanair til Sandefjord.. Hentet ble vi også denne gangen av bror til AM. Det er grått, mørkt og 8 grader.

Men før vi dro fra Finike, tok vi oss tid til å bli med en pensjonert advokat, Sefer Arican, til hans yndlingssted. En appelsinlund 6 km utenfor Finike. Her fantes i tillegg også granatepler og dadler. Sammen med en lav offentlig pensjon, gir denne virksomheten et godt økonomisk tilskudd

granatepler.jpg

Her er Lasse og AM sammen med Sefer. Granatepler

dadler.jpg

Daddelpalme

Et lite avskjedsselskap på Anfora fiskerestaurandt får vi også tid til.

Using Originalavskjedsmiddag.jpg

Her sammen med Peggy og Josef som også i år er tilbake i Finike for sikkert 20 gang.

Da er det bare å si adjø til Finike og Tyrkia for denne gang. Det blir vel kanskje noen måneder til før vi kan dra til bake denne gang.

Mitt liv i fri dresur er inndradd og tanken på å enda jobbe et par år er ikke spesielt forlokkende.

Men hvem vet? Noen reiseuker innimellom får vi nok til.

kveldsstemning-i-finike.jpg

Adjø, adjø

Marina life in Finike

umit.jpg

Umit helps with the most

Thank you very much, Umit; for your nice comments to our web site. Umit is a part of the marina administration. He help and take care of our papers, checking in by the cusoms, imigration etc. Also responible for info concerning the «Port hole club`s» acitivities, like cinema evenings and other events. I still have a pray. Please do something with the Wi-Fi system. It is still very often difficult to connect. And when is connected, the speed is to slow.

Arriving into Finke, it`s allways help from the marina staff. They help you with the mooring, gives you a push, if needed, and help with the tie up ropes.

klar-med-mooringtau.jpg

Here ready to enter onboard with the mooring

mooringline-fixed.jpg

Mooring fixed

dytt-i-siden.jpg

Gives a push, when needed

reverse.jpg

Takes the ropes ashore, Reverse, reverse, reverse

Thank you for a great service.

A part of the Porthole club is the animal care. Sandra has taken the responsibilit here and given a lot of animals a better life here in the marina aeria. Sterilisation and other care to bring the animals to vet. Obvious this cost money. Sandra is arranging, everything from bar-evenings, second hand, book sales and other articles given away from sailors. The profit of all these activities, goes dircet to animal care.

sandra-the-primus-motor.jpg

Sandra behind the bar

profit-goes-to-the-amimals.jpg

Everything from books to paintings

porthole-club.jpg

Some of the consumers

Thank you , Sandra, for doing a fantastic job.

Ferien

Tja, da var vi tilbake etter 12-14 dager med skikkelig ferie. Denne gangen skal vi ikke seile lange strekkninger, men kose oss med visitter inn i mange bukter og viker.

image.jpg
Vi har tidligere nevnt Nuri`s beach som vi forlater sammen med Lasse på Sesam, og Peter ombord hos oss. Skal komme tilbake til dette stedet litt senere på returen. Som man kan se av «rutekartet» vårt, drar vi nå nordvestover, med kurs for Gemiler buku.

nordover-mot-christmas-island.jpg

Honeybird i fint driv

sesam.jpg

Ssam følger på. (Lasse har bygget denne båten fra bunnen av. Brukt 9 år av sin fritid før den ble seilklar. Helt ferdig er den ennå ikke og kanskje blir den aldri det, ref Lasse)
Her er ingen restaurant og det passer helt utmerket, da vi har svinekotletter fra Castellorozon med oss som grillmat.

grillfest-gemiler-buku.jpg

Svinekotletter som grillmat og gresk pappvin.
Vi ankrer med line til land akterut. Hjelp får man alltid til dette. Denne gang var det «Isbåten» som fraktet lina i land. Belønningen er naturligvis salg av iskrem. Prisen på en pinneis er høyere enn kroneis hjemme, men so what.
Dagen etter tusler vi inn bak «Christmas Iskand» og inn til Cold Water bay, hvor folk fra restauranten hjelper til på alle vis for å få oss på plass. Navnet stammer fra at det kommer opp undervanns ferkstvann i bukten. Temperaturen i sjøen var derfor kun 23 grader og det var for kaldt for oss. Vi drar heller på båttur i omegnen med gummibåten. Det er flott her, med mange bukter, viker, grotter og små strender.
Restauranten beæret vi naturligvis med et besøk. Menyen fantes kun inni hodet på kelneren og valget falt på villsvin. Fisk og Kebab valgte vi vekk (Se bilde).

cold-water-bay-rest.jpg

Tenke seg villsvin i Tyria, Lasse, Peter AM og jeg

menyen.jpg

Fisk og Kebab ble valgt bort

Det begynner å tære på provianten ombord, så det er på tide å komme seg til mer siviliserte strøk for proviantering.
Den 19. sept setter vi derfor kurs mot Göcek hvor vi legger oss på svai ute i havnebassenget. Selv om byen er en perle, ville vi likevel så fort som mulig ut i «ødemarken igjen» og drar dagen derpå sørvestover mot Wall Bay. Der har vi avtale med Tor og Torhild på Tayana for å møtes.

cold-water-bay.jpg

Samtlige båter, Tayana Sesam og Honeybirds mannskap i full forening
Det gjør vi da også og ender kvelden med middag på lokalet med helgrillet lam, nam, nam.

helgrillet-lam.jpg

Her, sammen med et par kjente av Peter, et tyrkisk par

Dagen etter drar vi alle, Tayana, Sesam og Honeybird i følge tilbake til Christmas Island. Dvs., ikke før vi har fått start på motoren. Om morgenen er batteriene ganske flate, men vi får omsider startet, det med et nødskrik.
Igjen påminner det oss om at forbruksbatteriene nok er godt over middagshøyden. Likevel er dette spesielt, siden også startbatteriet nesten er flatt. Mistanken går til Converteren som omdanner 12V om til 220V. Denne detaljen som gir kjøleskapet og ikke minst innholdet, kjølende virkning, fungerer ikke som den skal. Nesten kun en svalende effekt. Det må nok byttes ut den også.
I tillegg kan vi ikke lenger kjøre motoren som vi vil. Kjølevannet på eksosen er for dårlig og blir for varmt. Dette er ikke noe stort problem. Vi får holde oss rundt 1900 omdr. Likevel kan vi holde en fart på 5-6 knop.
Men som man forstår, så står utgiftene i kø; nye batterier, ny converter og nytt eksosanlegg.
Denne gangen ankrer vi opp i sundet mellom fastlandet og Christmas Island. Ankeret ut og line til land. Restaurantbåt, iskrembåt og pannekakebåt, alle er på plass for å yte hjelp og med inntekter i sikte.

pannekakebaten.jpg

Pannekakebåten

Denne gangen havner vi på strandrestaurant, med bena godt plantet i sand. Men før dette skjer, sees plutselig en 30 meter lang Gulit med norsk flagg. Den legger seg til rett bortenfor oss og vekker naturligvis alles oppmerksomhet.

magic-dream.jpg

Magic dream. Lengst bort av båtene

Det viser seg at den eies av et norskt A/S og to av eierne er ombord, Ranveig og Dag Arntzsen, fra Hisøya utenfor Arendal. Vi blir alle invitert ombord til en liten aperitiff før strandhugget og middag finner sted.

aperetiff-magic-dream.jpg

Aperetiff ombord i Magic dream

21. sept. er vi igjen på farten alle sammen, tilbake til Nuri`s Beach utenfor KAS, med unntak av Magic Dream (Guliten) som skal til Marmaris-området.
Heller ikke denne gangen er det noe seilvær. Solen skinner og havet ligger flatt.

nordover-mot-christmas-island.jpg

Først ut på ettermiddagen kommer en ørliten bris opp, slik at vi får luftet seilet en halv times tid. I Nuri`s Beach blir vi selvfølgelig ønsket tilbake med stor begeistring. Ramazan (eier av stedet), blåser i hele ramadan og tar gjerne et glass rødvin sammen med oss andre. Legger ved noen bilder fra dette stedet, som er rett og slett en perle.

ramazan-ombord.jpg

Fra venstre: Peter, Lasse og Ramazan

Tor og Torhild med venner må dra tl Finike dagen etter. Båten skal på land og folket hjem, med innlagt pit-stop i Side og Alanya. Vi, innklusiv Peter, blir en ekstra dag. Lasse blir enda noen dager for å dra til Castellorozon (Gresk) for å fornye sitt visum. Det er noe merkelig dette med visum for nordmenn. Båten kan være i Tyrkia i 5 år ved å fornye en såkalt transittlog hvert år. Men nordmenn må ut av landet en gang i måneden for å fornye visumet. Dette koster 20 euro hver eneste gang. Andre europeere, t.ex. svensker, dansker, briter etc. , får visum for 3 måneder av gangen og til en pris av 15 euro. Ved henvendelse til norske myndigheter er svaret: godag man økseskaft.
Men vi må også begynne å putre hjemover. Men før vi forlater Nuri`s beach, tar vi oss tid til å undersøke noen graver i fjellet. Dette skal i følge historien være kongegraver ca 2000 år gamle.

graver-nuris-beach.jpg

Vi tar et bilde utover bukten og oppdager at en katamaran har kilt seg inn mellom Sesam og Honeybird. Båten bærer tilogmed norskt flagg. De viser seg imidlertid at båten tilhører et charter selskap i Göcek som igjen eies av en nordmann hetende Jakobsen. Daglig leder er ombord og jeg benytter anledningen til å spørre om muligheter for jobb som charterskipper. Det er han absolutt interressert i, men ikke i år siden sesongen er på hell. Blir enige om å holde kontakten for eventuell jobb neste år i mars/april.
Også Lasse vil være med på dette. Kanskje det er fremtiden like vel?

nuris-beach-oversikt.jpg

Legg merke til katamaranen mellom Sesam og Honeybird
24 sept. er vi igjen tilbake i Kekova roads, spiser middag hos Hassan som vanlig. Alltid nydelig i den indre lagunen. Her trives til og med havskilpaddene som vi så flere av. Likevel er det vanskelig å få noe godt bilde av dem, da de er svært sky, og dukker ved den minste bevegelse.

kekova.jpg

Farvel til Kekova Roads

25 sept. er vi igjen tilbake i Finike, ferien er slutt. Det er bare å begynne å klargjøre båten for avreise, pakke kofferten og forberede seg på hjemreise 3. oktober.

Vi møter Tayanas mannskap rett før de drar til Side og får en avskjedsdrink sammen

avskjed.jpg

Her er vi alle sammen: Rolf, Peter, Torhild, Tor, Reidar og Anne Britt

kveldsstemning-i-finike.jpg

Kveldsstemning i Finike marina

Kan man ha det bedre enn dette???

En nydelig opplevelse

Endelig ferie

Kan kansje høres litt merkelig utmed en slik overskrift, men vi har faktisk jobbet hardt for å få båten sjøklar og har dradd av sted på tur.

Vært innom Kekova Roads og ligger akkurat nå litt utenfor KAS, Nuri`s beach.

kekova-roads.jpg

Tilbake i Kekova Roads.

ankomst-nuris-beach.jpg

Ankommer Nuri`s Beach

nuris-beach-lasse-firsker.jpg

Her ligger Lasse Norang med Sesam og venter på oss. Vi har tenkt å dra rundt sammen i Fethyebuken og inspisere de fleste bukter og viker.
Den første dag bruker vitil å fornye visumet i Hellas, Kastellorozo.

Her møter vi oså Peter igjen og inntar en hyggelig lunsj på denne greske øya et steinkast unna Tyrkia.

kastellorozon.jpg

Peter blir gjerne med oss på tur videre. Men må avlevere leiebilen i Kemer og kommer neste dag tilbake med buss og taxibåt til Nuri`s Beach

peter-ank-nuris-beach.jpg

Peter ankommer med taxibåt.

Så legger vi av gårde sammen med Lasse for å utforske området rundt Fethye som skal være så flott.

Siden jeg sitter på en liten kafe i KAS, med ustabilt nettverkt så får jeg heller komme med resten av turen om noen dager.

Ha en trivelig helg!!

Ps

Temperaturen er fortsatt 28 grader og 25 grader i sjøen

Endelig tilbake i vannet

Så satt vi atter en gang, AM og jeg, på flyet som skulle bringe oss tilbake til Finike, Tyrkia. Datoen er 25 august. Norwegian landet 10 minutter før planen, men det gjorde ikke vondt. Vår venn Peter ventet på oss som avtalt og kjørte oss hele veien fra flyplassen i Antalya de 12 milene til Finike.

2230 ankommer vi båten, vi får åpnet opp alt av vinduer og luker og etter hvert blir det ganske levelig. Slik sett er det fint å ankomme om kvelden når solen har tatt pause og temperaturen synker sakte nedover skalaen til midt på 30 tallet.

Allerede søndag morgen er vi antrukket i arbeidsuniform og starter med nedsliping av skutesidene. Vi blir imidlertid snart stanset, da båten ved siden av klager på støvplager fra oss. Riktig nok begynte det å blåse opp så vi avluttet sliping for dagen. Det skulle imidlertid vise seg at de kommende dager ble vi stadig utsatt for klager på støv og med krav om å dekke til båten. Men bare tanken på å jobbe under plastik, i solen, med 55 graders solvarme, ville være helt uutholdelig. Vi hadde ikke sett noen andre på yarden jobbe med dekke, hverken slipere, malere, mekanikere eller snekkere.

Så etter en runde på teknisk kontor og marina kontoret fikk vi lov til å sluttføre arbeidet. De var nok ikke begeistret over at vi gjorde jobben selv og forsøkte sabortere oss så godt de kunne.

hard-jobbing.jpg

Anne Marie i full sving med slipemaskinen

Etter hvert dukker nesten hele den norske delegasjonen opp. Lasse på Sesam som hadde fått med seg Sylvi på tur, kom anstigende fra Rhodos. Lasse kommer med eget hvitt arbeidsantrekk og hjelper til.

lasse-deltar.jpg

Like fullt tar det en uke før båten kan primes. Og her dukker også Tor og Torhild opp med venner fra Stavanger. De anstiger med nistekurv og drikke og dermed blir det en riktig festlunsj ombord.

festlunsj.jpg

Her Anne Brit og Reidar også fra Stavanger

Men jobben må gjøres. Her er vi endelig ferdig med priminig

ferdig-primet.jpg

Deretter skal det på to lag med bunnstoff. Det ble sort denne gangen. Det ene grunnet god pris, det andre at jeg kjøpe det på båtverftet, hvilket hadde en blidgivende effekt.

ferdig-stoffet-paa-vei-til-havet.jpg

Ferdig bunnstoffet og endelig på vei mot havet. Vi kom i vannet fredag 7. september, men grunnet sterk vind ble vi liggende i opptakskrybben til lørdag. Så er vi endelig på plass på brygge C, plass nr. 41, HURRA.