Påske i Finike

Det har blitt betydelig travlere på marinaen i det siste. Båter klargjøres og sjøsettes. Dette gjelder også Birgitta og Anders. Vi så dem så vidt i fjor, i et lynglimt, før de forsvant.

Men nå er de tilbake, fikk båten på land og klargjort cache cache på en uke. På fransk betyr cache skjult eller gjemt.

Nystoffet og nypolert er hun klar for ny sesong. Her er et par bilder fra sjøsettingen.

cache-cache.jpg

Cache Cache klar for sjøsetting

sjosetting.jpg

Snart på vannet igjen

Så var det påsken da. Birgitta og Anders har noe sild og fremfor alt norsk linie akvavitt. Torhild og Tor samt Barbro og Jan har lagt salater, suppe og litt av hvert som tilsammen utgjør et flott påskemorgen lunsj.

Vi monterer og dekker langbordet hos oss for å få plass til alle.

paaskebordet-dekket.jpg

Klar for lunsj

hyggelig-samtale.jpg

Igjen får vi en bekreftelse på svenskenes utrolige oppkomme av drikkeviser.

Det blir også konkurranse. Anders og Birgitta har kokt egg som skal males. Tegnestifter er medbrakt og beste tegning blir premiert.

premieutdeling.jpg

Premieutdeling. Vinnere Anne Marie og Barbro

Etterpå er det eggknusing. Den som sitter igjen med minst uknust egg, blir premiert

Det ble en kjempe hyggelig ettermiddag/kveld. Spesiell takk til Birgitta og Anders for en innholdsrik dag

Tur til Pamukkale

Ikke før vi har kommet tilbake fra Kapadokya, så bli vi overtalt til å bli med på en ny ekspedisjon, denne gangen til Pamukkale. Kale er som kjent slott på tyrkisk, pamuk betyr bomull, dvs. bomullsslottet. Vi har sett postkort fra stedet som ser f.eks slik ut…….

image.jpg

Dette hvite landskapet ser unektelig flott ut. Naturen forklarer disse hvite bassengene med at dette er varmekilder, der vannet inneholder store mengeder karbondioksyd som ute i fri luft avleirer disse hvite bassengene. Dette vannet skal hjelpe mot kronisk bronkitt, nyresteinsproblemer og en masse andre lidelser.
Ikke rart at Hierapolis ble grunnlagt her.

Thor og Torhild på Tayana og Jan og Barbro på Den Gule Enke har allerede bestilt reise gjennom selskapet Nirvana reiser, noe som jo i seg selv gir assosiasjoner om en himmelsk tur.
Vi slenger oss med, noe som fører til en natt i Antalias gamleby, da vi vil bli hentet tidlig neste morgen. Turen inneholder 1 natts overnatting i nærheten av Pamukkale. Turen er bare på ca 22 mil, inne landet. Tar du passeren i Antalia med avstand 22 mil og samme passeråpningen fra Marmaris, vil du være der i kryssingen mellom disse.

Denne gangen har vi en virkelig flink guide med oss. Han kan historie og kan fortelle. Det er en interessant tur, en også denne gang skal sponsorene tilfredsstilles gjennom besøk i en testilfabrikk. Tror ikke at omsetningen økte dramatisk.

Vi spiser lunsj og deretter setter vi kursen mot Pamukkale (Herapolis).

Litt skuffende. Bildene fra brosjyren så da adskillig flottere ut en virkeligheten. Det er mulig vi var fremdeles litt blendet av de spektakulære landskapene i Kapadokya.
pamukkale.jpg

Men Oldtidsbyen og museet er interressant. Det er litt underlig å tenke på at man forestiller seg at apostlene stort sett holdt seg rundt Palestina. I virkeligheten fartet de vide omkring, bl. annet hit. Her er det en bygg (martyrium) til ære for apostelen Philip, som hevdes å ha blitt drept her. Ikke minst Johannes som skal ha skrevet sine åpenbaringer, akkurat her.

Herapolis er som vanlig en sammensetning av mange tidsperioder. Apollos tempel, Romersk teater, bygg fra den Bysantiske epoken og gamle gravplasser.

triton.jpg

Triton

toppen-av-teateret.jpg

Fra Toppen av teateret. Tor og AM

torhild-og-barbro.jpg

Barbro og Torhild svømmer i varmekildene

Før vi tar inn på hotellet drar vi til en annen varmekilde som er rød. Fargen kommer av aluminium i vannnet og som gir den røde avleiringen.

rod-varmekilde.jpg

Vi sjekker inn på hotellet, spiser middag, underholdes bl.a. av magedansere før vi sier takk for oss og stuper til sengs.

Vi får naturligvis med oss at Norge taper 2.omg. med 2-0 og ender opp uavgjort mot Tyrkia .

Returen starter allerede 0900 neste morgen. Det er ønske om å se nærmere på en nomadeleir, vi skal også innom en moske dessuten skal vi naturligvis innom en ny teppefabrikk..

nomadetelt.jpg

Nomadene er slettes ikke fattige. Driver med sau og geit

bonn-i-moskeen.jpg

Guiden demonsterer hvordan Islamsk bønn foregår. Her med hjelp fra kroatisk jente

Helt til slutt står en smykkefabrikk på tapetet, men da melder vi oss ut.

En ting er vi helt enige om. Denne delen av verden er VIRKELIG HISTORIE.

Finike akkurat nå

Vi skal på en liten handletur og etter en regnfull lørdag er det igjen sol og fint vær.

finike-torg.jpg

Torget i Finike

Bare på noen få uker er torget forvandlet fra en asfalt og betongplass, til en riktig trivelig oase.

Gresset begynner allerede å spire på nysådd plen.

Vi rusler gjennom parken og oppdager enda flere lekeapparater.

nye-lekeapparater.jpg

Nye lekeapparater

På den nye strandpromenaden er parkgjengen i full sving. En helt ny trimpark har blitt anlagt og AM prøver ut en rekke av apparatene.

parkarbeidere.jpg

Parkarbeidere i full sving på den nye strandpromenaden

vekttrening.jpg

AM driver vekttrening
Det er full blomstring over alt

blaregn.jpg

Her er blåregn

hva-slags-tre-er-dette.jpg

Men hva er nå dette for et slags tre. Selv AM har intet svar. Noen som vet??

mimosa.jpg

Men dette er i hvertfall mimosa.

Vi foretar våre innkjøp, rusler også igjennom den lille marniaparken til vill kvekking fra relativt nyutklekkede frosker.

Et glass te i rosehagen blir fortært, før vi rusler ombord for å forberede vår egen lunsj.

Ha en finfin dag!

Kapadokya dag 3, Hjemtur

Vi hadde for så vidt forventet væromslag til den mer fuktige typen. Men vi hadde ikke forventet oss snøvær. Men det var presis det som strømmet ned fra himmelen neste morgen. Litt morsomt likevel, sålenge det ikke ble alt for mye av det.
Vi skal hjemover.

snedekt-landskap.jpg
Minner oss om Norge
Vi skal lide oss gjennom 750 kilometer i minibuss. Litt annen rute denne gangen. Dvs samme rute tilbake til Konya. Vi for står det slik at vi skal ha et stopp i Aksarai, med noe kameler og greier. Det er umulig å få klarhet i hva dette var for noe. Videre snakkes det om Burgur. Dette er en by som ligger betenkelig langt unna alfarvei. Vi forsøker å få brakt klarhet i dette, men hverken vår «profesjonelle» guide eller sjåfør kan gi oss konkrete hint. Jeg bretter ut kartet, men får ingen gode svar annet enn det er over 60 mil til Burdur. Såå intelligent! Vår guide fikk svært lite tips.
Vel, vi får se hva som skjer.
Aksarai regnes med til regionen Kapadokya. Det viser seg at del vi skulle se en karavanestasjon her, fra 1229. Ruten er en del av den forlengede silkeveien og her er en av flere slike hovedstasjoner for kameler. Man kan ikke komme unna Seljuk turkernes innmasj. Spesielt siden de bebor dette området ennå. Sultanhani Canavaserai er eksempel på dette.
sultahani.jpg

Sultahani Aksaray
Vi passerer Konya på nytt og drar nok en gang innover i fjellheimen.

storbyen-konya.jpg

Storbyen Konya

Vi skal kjøre forbi de to store innsjøene Beysehir og Egirdir. (Se rutekartet nederst på siden).
insel.jpg

Innsjø Egirdir

Nå begynte magen å romle på noen og hver og enkelte mente at det nå var min oppgave å kommunisere med sjåføren for snarest få en lunsjpause. Dette ga ikke resultat. Først når Joanna proklamerte at det var rett før hun tisset i buksa, at sjåføren gjorde holdt på en bensinstasjon. Men her var ingen mulighet for en matbit og jeg fikk igjen kjeft fra Ute, som nå begynte å få alvorlige sultproblemer.
Sjåføren bare smiler og sier «Isparta tanam». En time senere er vi i Isparta, klokken har passert 1500 og vi finner en lunsjkafe, rimelig oppe i gata.
Plutselig står sjåføren der også, nå sammen med en ung dame som han presenterer som sin datter. Vi forstår plutselig hvorfor han ikke hadde lyst til å stoppe tidligere. En liten prat med datteren, var nok svært viktig. Hun studerte økonomi i Isparta og det var ikke ofte de hadde anledningen til å møtes. Det var hun som kunne uttrykke dette på engelsk. Vi så nok en tåre der vi vinket adjø.
Vi er litt spent på hva i all verden skal gjøre i Burdur. Det viser seg at det er dype grotter og en underjordisk elv som går der. Nå er det imidlertid blitt så sent at det er ingen, overhodet ingen, som gidder å utforske stedet. Alle peker på sjåføren og sier: «Finike next».

grottene.jpg

Kart over grottene og undervannselva i Burdur

Vi drar via Korkuteli og Elmali og er i Finike rundt 2200.
Det var kjempegodt å være hjemme igjen og bestemte meg for IKKE å gå fjelltur dagen etter.

kartet.jpg

Kart over turen, totalt ca 1800 km på 3 dager
PS
Vil laste opp flere fotos fra turen . Gå til Andre linker deretter trykk «To our photo album». Søk deretter på mappen Kapadokya.
Ellers synes vi det er hyggelig å få hilsener, kommentarer osv på Vår gjestebok. Bruk den gjerne. Vi sjekker denne hver dag.
DS