Forfatterarkiv: honeybird

Kapadokya dag 2

I begynnelsen var jorden øde og tom og mørk. For millioner av år siden spydde vulkanene fra Erciyes i øst til Hasan i vest ut lava og aske i det området som nå er kjent som Kapadokya. 20.000 kvadratkilometer som senere gjennom voldsom vind og vann erosjon i hundrer av år, skapte disse formasjonene av hardt fjell og vasket bort mykt fjell og jord. Derav disse fantastiske skorsteinene.

skorsteinene.jpg

De merkelige lavaformasjonene
Men i dag skal vi først og fremst besøke Derinkuyu. Stedet ligger 29 km fra Nevsehir som er hovedsetet i regionen. Her finnes nemlig en av de mest interessante underjordiske byene. Man kjenner til 34 slike byer i området og antar at det er mange flere uoppdagede.
En av de få kristne kirkene St. Theodor med klokketårn ligger rett ved inngangen.

Det er med en litt underlig følelse man begir seg inn. Det er smalt og trangt i trappene. Her har altså Hittiter, Romere, Bysantere og kanskje pro-Hittiter levet og bodd. Byen har på det meste plass til ca 10.000 mennesker. Vi befinner oss til slutt 60 meter under bakkenivå, 8 etasjer nede. Det meste av funn er fra den kristne tidsepoken, altså 600 – 700 år etter K. Her var rester etter kirkerom og dåpsbasseng i første og andre etasje, samt lagerrom, kjøkken og vinkjeller.
Det var spesielt under arabiske raider man gjemte seg her. Det antas at tunneller fra 3 og 4 etasje rakk helt til en annen underjordisk by, Kaymakh, 9 km unna.

derinkuyu.jpg

Den underjordiske byen i Derinkuyu
Ja denne byen kunne man skrive mye om. Men de som er spesielt interressert kan lese mer på f.eks nettstedet: www.hitit.co.uk/tosee/cappy/ucities.html


chris-i-underjordisk-by.jpg
Chris på vei nedover
samling-i-bunnen.jpg

Samling i bånn, 60 meter under overflaten
Det er kjølig her nede og trangt. Likevel hevdes det at de opprinnelige beboerne, var omtrent like høye som dagens gjennomsnitt.

Men vi skal se mye mer. Vi drar videre til duenes dal som ligger ved byen Ürgup. Det som særpreger denne er at over alle innganger (dører) i fjellet er det laget en rekke med hull, hvor duene kunne komme inn. Noe uklart om hva man brukte disse duene til, bortsett fra å spise dueegg.

duedalen.jpg

Duenes dal
Deretter kom det mer kommersielle, et besøk på en smykkefabrikk. Mange flotte ting, men det lå nok godt over vår lommeboks-kapasitet. Vi fikk likevel med oss et minne gratis, et egg, dreiet for oss på stedet i onyx, pusset og polert.

det-staende-egget.jpg

Nydreiet egg i onyx

Deretter er det tid for lunsj. Stedet vår guide hadde valgt ut falt ikke i smak. Noen syntes det var for tidlig med lunsj, andre ville ikke ha lunsj, noen av oss inspiserte buffetbordet og da trakk tyskerne seg. Så var det bare å finne et nytt sted å spise, denne gangen inne i Göreme, hvor vi spiste middag dagen før.
Denne gangen gikk det bedre og de fleste, vel belåtene, finner veien til friluftsmuseet i Göreme. I dette området finnes en rekke kristne kirker. De ligger alle sammen inne i fjellene og er fremdeles godt bevart.

fra-friluftsmuseet.jpg

¨Friluftsmuseet i Göreme
Bortsett fra jordbruk og tidligere omtalte smykkeproduksjon, er teppeknytting holdt høyt i hevd. Naturligvis er det kvinner som driver med dette. Likevel er det et svært viktig håndtverk. Både som inntekt til familien og ikke minst videreformidling av teknikker til kommende slektsledd. Opprinnelig kom nok teppeknyting fra øst, Afganistan, Iran, Pakistan og Kina. Kapadokya er en del av de store handelsveiene som bant fjerne østen opp mot Lilleasia og Europa. Silkeveien er jo et godt kjent begrep.
Vi besøker et kooperativ, en teppefabrikk. Tenk deg et silketeppe med 1000.000 dobbeltknuter pr. kvadratmeter.

tepper.jpg

Tepper i alle varianter. Kommer med en spesialblogg om dette

Videre drar vi til «dyre-dalen» og «elskovsdalen».

kamelen.jpg

Den berømte «kamelen»
image-1.jpg

Elskovsdalen

og havner på en lokal, diger keramikfabrikk.

Det produseres også en del lokal vin i området. Så vi avsluttet rundturen for dagen med vinsmaking hos en vinprodusent. Vi tok med oss noen flasker Kapadokya vin med hjem til Finike.

Det er allerede mørkt og vi avslutter kvelden med middag på Göreme Restaurant.

restaurant-goreme.jpg

Her sitter/ligger man til bords på puter
Så bar det rett til sengs, svært fornøyd med dagen.

Kapadokya dag 1

Cappadocia, Kapadokya, Kappadokia.
Hva eller hvor er det? Vi har hørt om dette mange ganger. Et sted med merkelige fjellformasjoner, underjordiske byer og boliger inne i fjellene. Det var bare en ting å gjøre, reise dit.
For å si det slik, så er jeg svært lite glad i lange bussturer og da bør dette virkelig være noe helt unikt, for å få meg til å slite et bussete i 150 mil.

Kappadokia er forøvrig ikke et sted eller by, men et område eller region om man vil og ligger svært langt fra alt mulig.
Vi er 9 stykker tilsammen, alle minus 1, er seilere i vinteropplag eller besøkende i marinaen. Nasjonalitetene er tilfeldig skrudd sammen i tysk, engelsk, amerikansk og norsk, så i utgangspunktet burde dette bli morsomt.
Finike Turizimus er arrangør og bussen, en 16 seters minibuss med kun tyrkisk talende sjåfør skal bringe oss inn i fjellheimen.

oppstart.jpg

Klar til avgang, men hvor er resten?
Imidlertid er vi lovet en professjonell guide i Kappadokia.
Kl. er blitt 0800 og vi legger i vei. Vi passerer Kemer og Antalia, svinger østover mot Manavgat og tar veien nordover til Konya. Vi tar et pit-stop i nærheten av Giris ved en av de få veikroene som finnes. Vi er nå allerede i ca 1000 meters høyde. De grå landsbyhusene går nesten i ett med landskapet. Det er bare de røde taksteinene som skiller seg ut.

pitstop.jpg

Pit-stop i Giris

I to-tiden ankommer vi Konya, som er en millionby. Hva lever så alle mennesker av her? Jordbruk, naturligvis. Vi blir sluppet av ved hovedmoskeen i byen. Her er også et by-museum. Vi konsentrerer oss imidlertid om å få litt mat i magen i første omgang og deretter se hvor mye tid vi har til andre aktiviteter.

konya.jpg
Hovedmoske og museum

Etter armer og beinspråk med vår sjåfør, har vi forstått det slik at vi må videre kl. 1600.
Etter mat og etter å ha sett en enorm billettkø for å komme inn i museet, så dropper vi det og spaserer omkring, i stedet. Det er godt å strekke litt på beina, da det fremdeles er mange timer i bussen før vi er fremme. Fra Konya til Aksaray er det 141 km. En uvanlig kjedelig strekning. Grått og brunt landskap, mil etter mil.

mil-etter-mil.jpg

Mil etter mil i 1200 meters høyde

Noen få hus spredt rundt innimellom, er alt. Platået ligger på ca 1200 meter og kun jordbruk bedrives her.
Ved ankomst Aksaray, tror vi at vi nesten er framme, men det er enda 90 km til Göreme, hvor vi skal bo i to netter. Det er mørkt før vi ankommer hotellet.
Phoenix, heter det og standarden er overraskende bra. Skikkelig bad med dusjkabinett og til og med varmt vann i springen.

phoenix.jpg

Hotell Phoenix
Vår «proffesjonelle» guide, dukker opp, en tyveåring med selvlært turistengelsk. Noen av oss blir med på en kombinert middag og planleggingsmøte.

panlegging.jpg

Planlegging med guide Yumit, Ute, Jerry, Dieter og Rolf. AM er fotograf
På det tidspunkt var vi ikke kar over at det også ble lagt inn besøk i smykkebutikk, teppebutikk og potteri. Men guider skal jo også leve og får vel sine små honorarer her og der.
Det var ingen ting å si på innsovningsevnen denne kvelden, 22. mars 2007.

Klær skaper

kofte.jpg

AM har strikket ny kofte til meg. Garnkostnader ca Kr. 100. Den er utrolig fin.

Forbereder reiseskildring fra Kappadokia. Skal førsøke å få noe på nettet i løpet av morgendagen.

Finike Cetur Marina

finike-marina.jpg

Finike Cetur marina

hovedinngangen.jpg

resepsjonen.jpg

Fra resepsjonen
Vi har tidligere skrevet litt om gode grunner til å overvintre i Finike. Den viktiske grunnen av dem alle, er selvfølgelig selve marinaen.
Selv om de sosiale aktivitetene er mye mindre, enn f.eks. Kemer, så er det likevel en god del å finne på.
Flestepaten av båteierne er nok andre steder i vinterhalvåret. Det ser vi tydelig nå om dagen hvor båtene bemannes i tur og orden.

Sist lørdag gikk første grillfest av stabelen i Rosehagen, hvor det dukket opp overraskende mange «nykomlinger».

grillfest-i-rosehagen.jpg

Grillfest lørdag 10 mars
Finike Marina ble ferdigstilt i 1997 og går inn i en kjede av marinaer under navnet Setur. Eierselskapet er har Koc Holding, som er et stort investeringsselskap med hoteller, eiendommer, industri og bygg. Nå også en rekke marinaer.
Marinaen har ca 350 båtplasser, samt store arealer for opplag. Marinaen har et godt tilbud av håndtverkere, mekanikere og andre spesialister.
Her finnes båtutstyrsbutikker, matvareforretning, restauranter og seilmaker.

batutstyrsbutikk.jpg

Båtutstyrsbutikk

lokalkjopmannen.jpg

Vår lokale kjøpmann
Prisene som vi har vært inne på tidligere er svært hyggelige.

Også vinterleie av båtplass er den gunstigste vi har funnet. For vår båtstørrelse fikk vi en årskontrakt i underkant av Kr. 16.000,-
I tillegg fikk vi en måneds gratis ligge, dvs 13 måneder for denne prisen
Da er alt innkludert bortsett fra elektrisitet, som må betales ekstra

Det er eget toalett og dusj avdeling samt vaskeri. Et fint anlegg, godt rengjort og romslig.
Flere bilder vil bli lagt opp på Web-albumet. Under overskriften: Andre linker og trykk på «To our photo Album«

Gebursdagsfeiring 14.mars

Det er klart vi må feire dagen

bursdagsbarnet.jpg

Hovedpersonen

Det gjør vi på Petek restaurant sammen med de inviterte gjestene Torhild og Tor.

petek.jpg

Middagen var helt upåklagelig.

petek-middag.jpg

Alle som ikke rakk å gratulere Anne Marie med dagen, kan nå slappe helt av, da det nå likevel er for sent