Finike som base i Tyrkia 1

Det er flere som har spurt oss om hvorfor akkurat Finike ble valgt som base for oppholdet her. Vi skal gjennom noen artikler forsøke å fortelle hvorfor akkurat Finike ble valgt.

For det første ligger marinaen som en nærmest integrert del i byen, med kort vei til sentrum.

Dessuten er det kun et steinkast til et titalls restauranter, nærbutikker og båtbutikker.

I kveld skal vi ut å spise. Det fine med Finike er at man fremdeles opererer med den lokale valuttaen YTL og ikke Euro, som de fleste turistbyer benytter. Ønsker man da å betale regningen med Lira, multipliseres prisen ofte med 2. Vi ser derfor at prisene på steder som Kemer, Antalia, Alania osv. er 40-50% dyrere enn her i Finike. Kommunen har faktisk hatt råd til å unngå masseturismen, da man har gode inntekte fra helt andre næringsområder.

Vi har valgt for kvelden restaurant Altin Sofra. Ikke bare ligger den 50 meter fra båten, men er i tillegg et av våre favorittsteder.

På veien dit passeres nærbutikken. Foruten godt varesortement på mat og vin, kan man bestille billetter, leie bil, eller levere mobiltelefonen inn til reparasjon. Prismessig konkurrerer de svært godt med andre supermarkeder i byen. Dessuten er åpningstiden fra 0800 til 0100 om natten.

butikken.jpg
Som nærmeste nabo til nærbutikken ligger Altin Sofra.

altin.jpg
Vel innenfor tar vi en tur bort til oven for å varme oss litt, før vi setter oss ved vårt vanlige stambord. Det er jo vinter også her og i kveld er temperaturen bare 7-8 grader.
Disse ovnene blir kun, midlertidig, innstallert på vinteren og blir fjernet når sommeren setter inn. Litt pussig,da de ikke opptar særlig plass og dessuten foretrekker nok de aller fleste å bli servert utendørs, i sommerhagen, de varmeste sommermånedene.

ovnen.jpg

Restauranten kan nok på mange virke litt kjedelig, kanskje «bussaktig», men har en takkonstruksjon i tre som er ganske flott. Virker nesten som sveitsisk inspirert med sine mange utspring og karnapper.

var-kelner.jpg

Standard får man alltid servert en kurv med oppskåret fersk brød samt vann. Det lokale vannet «Finike so» er tappet direkte fra springen, her servert på plastflaske, men dette er bedava (gratis). Kvaliteten på vannet er som fjellvann i Norge, uten klor og svært godt.

meny.jpg

Menyen er begrenset, men ingen retter overstiger 10 YTL

I kveld velger vi ristet brød med hvitløksmør, samt en porsjon ostefylte sjampingjonger til forrett.
Som hovedrett bestiller vi som ofte før, kyllingsnitsel. Den er alltid saftig og god samt rødvin som drikke.

hovedrett.jpg
Gode og mette, ber vi om regningen. Men nok en gang kommer det et fat med frukt på bordet som dessert.

dessert.jpg

Denne gangen er det jordbær og clementiner, banan i skiver med honning overdrysset med hakkede mandler. mmmm
Regningen lyder på 28 YTL totalt. Dvs. Kr. 126,-. Av dette utgjør vinen (fire glass, 12 YTL = Kr. 54,-)

Både restaurantpriser og ikke minst matvarepriser, gjør det spesielt rimelig å bo i Finike.

En av de gode grunnene til å oppholde seg her!!

Nytt reisebrev fra turen Tønsberg – Finike

Da har jeg endelig fått på plass litt reisestoff fra turen vår sydover. Det har vært dårlig med skrivekløe de siste månedene, men nå har «ånden» kommet litt tilbake.

Du finner reisebrevet under Pages på hovedmenyen. Deretter klikker du på reisebrev fra Finike. Ytterligere fotos finner du under Andre linker, To our photo album. Ha en fortsatt god søndag.

Finike – KAS – Kastelloriozon

Etter en godt tiltrengt hviledag på Søndag, var det på´an igjen. Mandag morgen 5. februar, utstyrt med boblejakke og paraply, har vi plassert oss utenfor inngangen til marinaen. Kl. er 0750, det regner, det er surt, ca 7 grader og ikke spesielt egnet for opplevelsestur. Bussen skal gå fra busstasjonen 0800. Tiden går og ingen buss er i synsranden. Etter 20 minutters venting og rett før drosje blir alternativ transport, dukker bussen sannelig opp. Bussen stopper riktignok, men hvor skal vi sitte? Alle plasser er opptatt. Men sjåføren har løsningen og ut av bagasjerommet kommer plastkrakker som plasseres i midtgangen og vi oppå dem.

Etter 26 kilometer ankommer vi Demre og der skal heldigvis flere passasjer av, slik at vi får komfortable seter resten av turen. Etter 1, 5 timer ankommer vi KAS og haster nedover, gjennom sentrum, til havna. Båten skal gå mellom 09.30 og 10.00. En liten kafe er for anledningen gjort om til reisebureau. Alle som skal over blir behørlig registrert på offentlige skjemaer, passene samlet inn (som tollerne beholder under fraværet slik at de er ferdige, med innført ny visumperiode)til vi returnerer etter vår utlendighet. Reisen til Hellas er beregnet til 35 minutter og Kastelloriozon er den nærmeste greske øya til Tyrkia, kun 1,5 km unna. Man skulle tro at dette ville medføre mye gnissninger, men faktisk er det tvert om. KAS tjener mye på visumhungrende europeere og Kastelloriozon på svin, vin og brennevin.

utseiling-kas.jpg

Utseilingen fra KAS (Dobbetklikk på bildet for større foto)

Dog, denne regntunge dagen var det kun 9 passasjerer ombord, 7 briter og 2 nordmenn. I spøk hadde jeg ved
avveleringen av passene uttrykt et sterkt ønske om å bli behandlet på likefot med de fleste vestlige land og bli utsyrt med 3 mndr. visum. Det frambrakte litt smil og et høflig «vi skal se hva vi kan gjøre» svar.

På denne tiden av året kan ikke Kastelloriozon frambringe svært mye severdigheter, men de har det vi trenger, så nær som bacon. Desverre utsolgt. Likevel, 5 kg svinekotletter er heller ikke å forakte, spesielt siden det ikke er mulig å få tak i Tyrkia.

tax-free.jpg

Her er det faktisk billig (Dobbeltklikk på bilde)

Allerede kl. 13.00 var vi på vei tilbake til KAS med ryggsekkene fulle av mat og drikke.
Vel tilbake til KAS orker ikke tollerne å gå ut i det dårlige været og vi får beskjed om å gå tilbake til kafeen for å hente passene våre og kontrollere at visumet er i orden. Surprice, tre måneders visum innvilget. Var det et misstag? Var det en goodwill? Ikke vet jeg, men nå står det i hvertfall i passet.

Etter en liten lunsj, klatrer vi ombord på bussen og er «hjemme» allerede 17.30, svært fornøyde med turen.

Dager blir til uker

Finike Marina kunne skilte med at de naturligvis hadde trådløst nettverk. Det er bare det at det fungerer svært så dårlig. Det er derfor litt problematisk å holde alle kontinuerlig oppdatert . Men vi skal gjøre så godt vi kan.
Vi har tidligere fortalt, at vi driver med oppussing i stor skala av salongen. Arbeidet er i fint driv og AM er en kløpper med lakkpenselen. Selv er jeg mest i slipingmodul (sleeping module) og hovdansvarlig for bestøvning.

Vi har likevel også vært på reisefot. Årsaken til dette har i all hovedak vært forårsaket av en elendig avtale mellom norske og tyrkiske myndigheter vedrørende visum. For et par-tre år tilbake, fikk man utomatisk 3 mndr. visum, men nå må man ut av landet en gang i måneden. Til dømes, får britene 3 mndrs visum og betaler 15 euro for dette, mens vi må ut med 20 euro i måneden, dvs 60 euro pr kvartal. Noen bør gjøre noe med dette.

I alle fall vårt visum gikk ut 5. februar og i den anledning hadde vi nok en gang tenkt å komme oss til Rhodos. Det går på helårsbasis ferje dit 2 – 3 ganger i uka fra Marmaris. Marmaris ligger likevel 32 mil unna og det er en lidelsesfull avstand med buss. Men vår kjære venn Peter Roberts, som vi møtte i Olympic Marina, Lavrion, gjenmøtt i Kemer, hadde også svært god lyst på en tur. Med leiet bil plukket han oss opp i Finike, sent kvelden torsdag 1.febr.og etter en fortreffelig middag på vår lokale restaurant drar vi avsted. Været hadde vært strålende hele uka, men etter passering av Fethye, begynte det å regne mer, mer og mer. I tillegg kom vind og stykkevis tåke. Kl. 0330 kjørte vi omkring i regnvåte gater i Marmaris for å finne både nattely og sted å parkere bilen. En drosjesjåfør fikk oppdraget med å løse begge oppgaver. Omsider var vi installert i Villa ECE Pension, etter en lang disputt om prisen, Peter ledet det hele og vi fikk 2 rom for resten av natta pluss ytterligere en natt for denn totale summen av 30 YTL ( Ca Kr. 135,-) At varmeanlegget og varmtvannet ikke fungerte var jo litt leit, men likevel. Etter 3 timer med frossen hvile, var det opp igjen for å rekke ferja kl. o900. Ikke mer enn ca 20 personer hadde møtt opp denne regntunge morgenen, de fleste på jakt etter nytt visum. Ut på havet bar det og etter en halv times tid var salongen ganske folketom. De som ikke hadde sperret seg inn på toalettet, lå sånn passe strødd på dekk med et grønnskjær i ansiktet. Etter nok en halvtime ble det forkynt at vi måtte snu. Sjøen var altfor grov til å fortsette.

Vi hadde likevel et håp om å, i hvert fall få fornyet visum. Selv etter et kraftig verbalt basketak med tollmyndighetene, måtte vi akseptere nederlaget. Mandag 5.febr. kunne vi komme tilbake for et nytt forsøk.

Vi drar tilbake ti vårt losji og etter noen timers tiltrengt søvn, drar vi ut på byen og får oss faktisk en alldeles fortreffelig middag.

Etter rekvisjon av ytterligere ulltepper, sover vi gdt den natten og klar til hjemtur.

marmaris-ece-appartements.jpg
Vårt hjem i Marmaris

luksusbad.jpg
Utstyrt til og med med «sitte-toalett»

Tidlig neste morgen, starter vi opp, setter nesa hjemover til Finike, hvor vi ankommer kl 1700 Lørdag. Vi får dermed en hviledag, søndag. På veien hjem var vi inom KAS for å sjekke ferjemuligheter derifra og fikk da bestilt båt over til den greske øya Castelloroizon kl. 0930 mandag morgen. Det er da også siste frist før visumet utløper.

Så følg med i neste episode!!

Ny arbeidsuke

Så var vi i gang igjen med ny arbeidsuke. Etter å ha pusset opp dørken i salongen, blir man jo smertelig klar over at hele salongen trenger å bli glanset opp. Har derfor startet med inngangspartiet, pusset ned, men det tar tid med 7-8 lakkstrøk. Det blir ekstra problematisk når trappa ned til salongen også trenger mange timers tørk. Luka i akterkabinen blir derfor flittig brukt. En bra øvelse om man noen gang skulle trenge denne som nødutgang

oppussing
Det gjelder å begrense støvet best, mulig

Ellers må vi dra av sted i slutten av uka for å fornye vårt visum. Reiser ta til Rhodos og kombinerer det med handletur. Spesielt svinekjøtt, da man ikke får tak i dette i et muslimsk land.

Har fått tilbake litt av skrivekløen igjen og regner med at et nytt reisebrev er på plass om kort tid