Forfatterarkiv: honeybird

Første søndag i advent

Da er juletreet, julenissen og syv-lysestaken på plass.

Julestemningen er på plass

Da er alt i rute

Jul er naturligvis forbundet med kulde og snø, men det er det svært lite av på disse breddegrader.

Forstår av værrapporter hjemmenfra,at de heller ikke inneholder noen julestemning. Det er vel kanskje regn og vind som råder de fleste steder.

Denne gangen har vi jobbet hardt for å kunne oppholde oss lengre tid om gangen i Tyrkia enn 3 måneder. Bortsett fra en kort visitt til Norge mellom 20 og 31 desember, har vi tenkt å komme tilbake til Norge sammen med trekkfuglene, dvs April/Mai.

Men da må vi skaffe oss «residens permit». Det betyr et spesielt pass i Tyrkia som gir oss oppholdstillatelse utover turistvisumet på 3 måneder.

For det første trenger vi bevitnelse fra NAV at vi mottar pensjon fra denne, oversatt til tyrkisk, stemplet av Notarius Publikus og ytterligere bekreftet av fylkesmannen med apostillestempel.

Deretter har vi leid leilighet her i Finike, som er bekreftet av Notarius i Finike. Vi, i denne sammenheng er Knut, Magnus, AM og jeg.

Leilighet i toppetasjen

Flott utsikt og kort vei til strandenFin utsikt og kort vei til stranden

Deretter bærer det avsted til immigrasjonsmyndighetene i Kemer med ferdig utfylte søknadsskjemaer.

Dette viser seg å fungere, Vi betaler 150 TL pr. snute til tax office i Kemer, returnerer deretter til imigrasjonsmyndighetene og betaler ytterligere 150 TL, dvs totalt ca Kr.700,- pr person og får innvilget 12 måneders oppholdstillatelse.

Så nå kan vi komme og gå som vi vil i Tyrkia det nærmeste året.

Lykkelige innehavere av Tyrkisk blåpass

Har du tid eller ferie tilgode, så er du hjertelig velkommen til å besøke oss i Finike.

Leiligheten står til f til fri disposisjon om du vil. Norwegian flyr mange turer til svært rimelige priser til Antalya. Så det er bare å pakke og dra

HA EN FLOTT ADVENTSTID !!!!

 

 

Etter 1. november

Det er klart at vi rakk flyet!

Tidlig på natten allerede kl. 0130 pakket vi bilen full av bagasje, 60 kg tilsammen.

Om du lurer på hva vi bringer med oss, så kan vi røpe at det meste består av mat og annet utstyr som  vi bare ha med ombord. F.eks kjøttvarer av elg, rein og svin som ikke normalt finnes i hyllene hos kolonialhanderen på disse breddegrader.

Vi forbereder oss nemlig på et lengre opphold vekk fra Norge denne gangen. Kun en kort tur rundt jul er vi i Stavern/Larvik området.

Årsaken er kort og godt den, at å være på hytta under rådende omstendigheter, vil være et for stort oppvarmingsprosjekt. OK, dersom været slår til med en mild og snøfattig periode, går det naturligvis an. Men kuldeerfaringene fra i fjor sitter enda godt i ryggmargen. Vi har derfor booket rom hos Thor Egil, AM`s bror.

Ankommer Norge 20. Desember og reiser allerede 31. desember tilbake til Tyrkia, for å bli her fram til April.

Vi jobbber sammen med Knut, svært intenst, for å få til en «residens permit» for ett år. Vi har derfor leid en leilighet i Finike, hvor leiekontrakten er en del av grunnlaget for å mulig oppnå dette. Imidlertid her, som i de fleste land, er det et uoversiktelig byråkrati råder, men vi er fremdeles ved godt mot.

Bilder fra leiligheten kommer ved en senere blogg. Tanken er også at vi da kan invitere slekt, familie og venner på besøk.

Vi er foreløpig 3 stykker som har gått sammen om dette prosjektet. Vi betaler 500 TL (ca 1600,- kroner) totalt i måneden for fullt møblert leilighet med to soverom og to bad, beliggende litt utenfor Finike, like ved stranden. Dividert på tre, blir jo dette slettes ikke ille.

Vår seilervenn Lasse har vært på farten i flere måneder og landet i Finike og har klart å presse seg inn rett ved siden av oss.

Med ekte julenisseskjegg

Lasse skal hjem til Sotra og har profesjonell jobb som julenisse i flere barnehager og handelssentre i omegnen.

Det er viktig at skjegget er ekte og Lasse har derfor spart siden tidlig i sommer.

Selv som 70 åring er han ganske sprek og entrer masten. Knut og jeg hjelper til med å vinsje ham opp.

Hjelperne er på plass

Og nissen svever høyt i sky

Det var under denne seansen mobiltelefonen min forsvant.

Sannsynligvis glidd behendig ut av «påkneppet» lomme og havnet i sjøen.

Jeg er derfor ikke tilgjengelig på mitt vanlige telefonnummer, før jeg kommer til Norge og får nytt sim-kort.

Har derfor  skaffet meg et tyrkisk nummer som får duge i mellomtiden. Telefonnummeret er:

+90 531 088 00 84

Ha en flott november, her er vårt  høstbilde fra brygga vår

November på vår brygge

 

 

 

Høst på Guslandstranda

Overgangen fra Tyrkia til Norge temperaturmessig, ble svært så hyggelig. 17 – 18 celciusgrader på denne årstiden,er slettes ikke til å kimse av.

Litt synd at morgentåken ødela en del av opplevelsen.  Allikevel brøt solen gjennom på ettermiddagen og ga liv til flotte høstfarger og solnedganger.

En flott høst

Et lite glimt av Hummerbakkfjorden ser man også. Synd at sivet er så høyt og sperrer for utsikten.

Men som man kan se er bakenden på en bobil også synbar. Det betyr at vi har fått besøk av Bjørn og Lise igjen. Denne gangen er det isetting av vinduer, vi trenger hjelp til. Men dette har Bjørn tydeligvis gjort flere ganger tidligere, for i løpet av mandagen er vinduene på plass.

En liten pause ble innvilget til ære for fotografen

Vinduene en produsert i Lithauen i PVC, med 3-lags glass. Sprossene er inne i vinduet, slik at sprossene ikke kommer i veien ved vindusvask både fra inn og utsiden. Kjempesmart. Dessuten har slike vinduer den høyeste isolasjonsevnen, langt bedre enn f.eks tre-vinduer. Flotte er de også å se på og prisen  er  svært hyggelig, ca 16.000 kroner. For 6 vindeuer av dette slaget, er det nok et ganske bra kjøp. Med noen karmer og vannbrett utvendig blir det riktig fint..

Vi synes dette ble veldig fint.

Da har vi kommet så langt med bygget at vi kan forlate Gusland med god samvittighet. Huset er tett og utvendig ganske ferdig.

Men inne er det fullstendig åpen løsning.

Fullstendig åpen løsning

Men et provisorisk kjøkken og salong, samt gardiner på plass, gjør rommet likevel mer hjemmekoselig.

Nå får det stå sånn til våren. Da får vi ta fatt på den videre innvendige innredningen.

Her skal det bli stort kjøkken, bad og to soverom etter hvert. Fram til da, vil vi oppholde oss i Tyrkia, men vi blir neppe arbeidsledige. Honeybird trenger også en skikkelig oppgradering. Vedlikehold, oppussing, rustbehandling og ominnredning av akterkabinen, står for tur.

For å få til alt dette, må vi søke om lengre oppholdtillatelse enn det turistvisumet vi har nå. Vi holder derfor med å oversette dokumenter fra norsk til tyrkisk, vedrørende pensjonsinntekter etc for dermed via årskontrakt eller leiekontrakt, kan søke om 1 års oppholdstillatelse.

Flyet vårt går 1. november og det ser vi allerede fram til. For nå begynner regnet igjen sammen med stiv kuling til liten storm.

Og da flommer vel elva og campingplassen helt over, som vanlig!

Men akkurat nå er været og  vannstanden under kontroll.

MEN DET VARER IKKE LENGE, STØVLER OG REGNFRAKK ER ALLEREDE HENTET FRAM.

HA EN FORTSATT FIN HØST!

Landligge i Finike marina

Javel, tilbake til utgangspunket betydelig tidligere enn ønsket. Vi ville svært gjerne vært mye lenger i «utlandet» for å spare visumdager i Tyrkia.

Finike marina

Det er forbausende mye vann mellom båtene, rett og slett glissent. Det skal bli vanskelig å få fyllt opp marinaen med båter kommende vinter. Vi vet at mange båter hat forlatt marinaen i år, bl.a. 6 svenske som overvintrer på Kreta. Finike marina bør nok senke grådighetsnivået en smule for å holde på oss seilere. For fem år siden betalte vi ca 13.000 kroner i årsleie her, i siste kontrakt forlangte man 26.000 kroner, altså en dobling på fem år.

Fasilitetene og tilbudene er ikke bedret, forfall preger både brygger, dusjanlegg og sikkerhetsutstyr.

Vi vurderer også sterkt å finne andre overvintringsmuligheter for neste år og vil gjennom vinteren arbeide aktivt med alternative planer. Vår kontrakt går ut 6 april 2012.

Vi er heller ikke særlig fornøyd med teknisk avdeling. De sprudler ikke akkurat av entusiasme for å løse våre problemer. Riktignok har en dykker vært i vannet for å finne at alt ser fint ut fra utsiden. Teknisk sjef Metin og akslingsleverandør Ibrahim har vært ombord og godtatt at ulydene er der, sansynligvis i aktre lageret, cutlers bearing. Da jeg konfronterte dem med at dette lageret hadde de selv vært ansvarlig for å skifte ut i 2008, var de ikke helt sikre likevel.

Derimot kom sjef for motoravdelingen ombord sammen med mekaniker Mustafa for å sjekke motor og gear. Sjefen kunne deretter fortelle at han overhodet ikke hørte ulyder i det hele tatt. Alt var normalt i følge vår spesialist. M.a.o ulydene fantes kun i AM`s og mitt hode, kanskje i tillegg et titalls andre personer. Med slike uttalelser mister sådanne personer, for meg, svært mye tillit.

Vi enes likevel om en ordentlig prøvetur ut på havet ved vår retur til Finike i begynnelsen av november.

Det passer bra fordi vi har en skikkelig høne å plukke med teknisk etter katatrofemaling av master tidligere i høst.

Men dagene triller av sted, det er lørdag og markedsdag i Finike. Vi drar avsted sammen med Knut. Som nevnt mange ganger tidligere, er dette kilometer med salgsboder.

Flere gater fylt med nøtter og massevis av kryddersorter.

Grønnsaker og frukt i massevis

De største blomkålhodene

En sjarmerende guttunge vil gjerne hjelpe oss til et sørdeles godt kjøp

Her befinner vi oss i skogata

Men vi glemte nesten det aller viktigste. I morgen søndag er det felles grilling på marinaen og vi har tenkt å grille fisk. Det finnes innover i dalene rundt Finike mange fiskeopdrett. Spesielt ørret. Riktignok er den ikke rød i kjøttet som her hjemme, men smaker alldeles utmerket.

Dessuten koster de 2-3 lira stk. etter størrelsen, dvs. 6-9 kroner.

Fiskebilen på plass med oppdrettsørret

Selv sommerstid opprettholdes det ukentlige sosiale samvær med felles grilling hver sødag kl. 15.00. Værforbehold er det ingen grunn til å ta, da solen fremdeles gir bekvemt vær med 30-36 grader dagtid, men natterstid har den sunket til 22.23 grader.

Temperaturen i sjøen er fremdeles 29 grader.

Hyggelig pasiar ved grillen

Knut har denne gang stått for preparering av fisken og emballert dem i aluminiumsfolie.

Sosial fellesmiddag

Her samles vi da, engleskmenn, franskmenn, skandinavere, amerikanere, australienere osv.

ER DET NOE RART AT VI TRIVES SÅ GODT HER?

Så er det avreisedag. det har blitt 29.oktober. Knut har dratt hjem en del timer før oss og insisterer på å hente oss på Gardermoen kl 02.00 på natten og kjøre oss til Guslandstranda.

TAKK SKAL DU HA KNUT!!! ANKOMST GUSLANSTRANDA 0500 30.09.2011

 

Men været var bra !!

Lykken varte desverre ikke så lenge. På vei til Kekova oppsto ulyder fra bakre del av motor og aksling. En høyfrekvent hyling som slettes ikke var særlig å høre på. Turtallet ble justert til et område hvor ulyden var minst fremtredende.

Vi ankret derfor opp ved inngangen til Kekova, i bukten Gökkaya.

Oppankret i Gökkaya Limani

Ved gjennomgang av av aksling etc. finner vi ingen ting som sitter fast eller i knip, så vi fortsetter neste dag til Kas og Nüri Beach. Det ble et hyggelig gjensyn med Ramazan som driver stedet.

Nüri`s Beach

Da er vi plutselig 3 norske båter ved brygga. Tredjemann er båten Tayana som fremdeles ligger under «vinterpresenning» og ligget her siden i våres.

Tre norske båter ved brygga

Tayana til venstre i bildet.

Eierne Tor og Torhild ankommer om få dager, så i mellomtiden drar AM og jeg til den greske øya Kastellorizo. Honeybird har nå ligget fem år i Tyrkia. Da må båten ut av landet. Utklarering ble allerede gjort i Finike før avreise og vi trenger et gresk papir å vise fram ved retur til Tyrkia og ny innklarering.

Turen ut til øya tar bare en halv times tid og vi ankrer opp i Mandraki bukt. Vi har både nyinnkjøpt gummibåt og splitter ny motor, en Tohatsu 2,5 hk. som vi putrer av sted med. Det går helt greit inn til tettstedet på øya og vi henvender oss til en toller for å få et stempel på et eller annet papir som bevis på vårt opphold på gresk territorium. Så enkelt var det nå ikke. Først måtte vi henvende oss til havnepolitiet for å få en spesiell mannskapsliste for to personer. Denne måtte stemples og deretter kunne vi komme tilbake til tollkontoret. Havnepolitiet ville se orginalpapirene på båten samt forsikringsbevis. Disse lå naturligvis ombord, men vi fikk liste og ble stemplet inn mot å komme innom neste morgen med nødvendige originaler.

Vel ombord i gummibåten ser vi en stor dam med bensin som har rent ut og motoren ville slettes ikke starte.

Hjelpen kom fra en «taxibåt» som tok en litt ublu sum på 20 euro for å slepe oss den korte turen tilbake til Honeybird. Desverre hadde vi også glemt kameraet ombord, slik at vi ikke fikk foreviget slepeturen. Det var synd for her gikk det unna.

Det begynner å blåse opp, selv om vi ligger i le, kommer det kraftige fallvinder nedover fjellsiden.  Vi letter anker og går inn i selve byhavnen og ankrer der over natten.

Det er dårlige ankringsforhold og AM vil sitte ankervakt . Lite soving ble det og da også vår tilårskomne Inverter begynner å skrike og hyle,samt slå seg av, synes vi at nok var nok. Vi vil tilbake til Tyrkia snarest så AM blir rodd i land med nødvendige papirer. Kontoret skulle ha åpnet kl 0800, men ingen dukket opp før 0900. En morgengretten havnepoliti leste nitidig alle papirer og oppdaget at vi i følge registreringspapirene fører Britisk flagg, men i følge forsikringspapirene fører vi norsk flagg. Big problem, big problem. AM klarte imidlertid å overbevise ham at det hele bare var skrivefeil fra Pantaeius. Vi fikk derfor aller nådigst forlate den greske øya. Puhh.

Vi letter anker, hører på ulydene fra motorsiden, en Inverter som behøves for å holde kjøleskapet igang, feil på forsikringen, så hva blir nå det neste? Men ingen ting skjer på veien og vi ankommer Nüri`s beach med Ramazan og Knut på Jacaranda som hjelper til med fortøyning og mooring.

Dessuten får vi 220V fra land og vellystig summing fra kjøleskapet som endelig er i gang igjen.

Etter et lite styremøte er det en enstemmig vedtak på at det ikke er noen vits i å fortsette nordover under disse omstendighetene Honeybird befinner seg i. Her hadde vi både strøm og mattilgjengelighet. Dessuten et perfekt sted for bading og kort vei inn til Kas for shopping. Ny inverter ble derfor bestilt og ville ankomme om et par dager.

Tor og Torhild ankommer også, så det blir en hel koloni av nordmenn i Nüri Beach.

AM og Tor drar på lang fottur. Det går nemmelig turstier helt fra Fethye i nord til Antalya i øst.

Kastelloriozo i bakgrunnen

Hellas er bare noen steinkast unna, nesten som er fornærmelse mot Tyrkia.

Dagene går, ny inverter har kommet og blitt installert. Tayana skal ligge i den nye marinaen i Kas, så Knut og vi blir enige om å skifte omgivelser og sakte bevege oss i retning Finike igjen.

Denne gang ankrer vi opp i vestre enden av Kekova, Polemos limani.

Med Knut på slep

Etterhvert har vi fått liv i påhengeren igjen og livet syntes igjen lyst og lett. Dette varer til litt utpå kvelden, da den nye inverteren begynner å skrike og hyle. Denne gangen var det ingen feil på inverteren, men at inngående 12V som skulle omvandles til 220V sank til under 10V utløste automatisk alarm. En sjekk av batterinene vise at de var klin tomme.

Ja, vel, batteriene også, bare 3 år gamle.

Vi får startet opp neste morgen ved hjelp av et eget startbatteri. Men tålmodigheten er slutt og vi vil tilbake til Finike.

Knut medeler seg over VHF at vi burde fiske på vei tilbake. Mente det ville hjelpe på humøret. Han hadde nemmelig allerede fått to fisk på dorgen.

Ved opptelling vel tilbake i Finike hadde Knut fått 14 fisk, AM 2. Fisken var en liten tunfiskart, bonito på engelsk, tyrkisk palamut. Blir mellom 30-40 cm lang, knallgod.

Som sagt, dette var tredje år på rad at vi forøkte og komme oss lenger nord og vest i Tyrkia, men vi gir ikke opp !

OG  VÆRET  VAR BRA!!!!