Kategoriarkiv: News

Kvinnedagen, 7.mars

Overskriften er ingen spøk. Her i Tyrkia er kvinnedagen flyttet fra 8. til 7 mars. Årsak? Jo, 8. mars er en muslimsk høytidsdag.
Kunne dette ha skjedd i Norge uten revolusjon eller borgerkrig?
Men uansett ser det ut til at dagen i dag blir feiret med brask og bram, ikke bare av menn, selv om de har majoriteten i gater og streder, fortau og tehus.
Men på kommunens festplass i byen, myldrer det av kvinner. Her er det dans og underholdning.

Damer i kø for å komme inn i festteltet

Damer i kø for å komme inn i festteltet

Fikk trengt meg fram til inngangen og tok et bilde av forsamlingen til enkeltes protester.

dscf2304

Selv, ble jeg pent og pyntelig skjøvet tilbake, men oppfattet at det foregikk et danseshow på scenen.
Selv om Finikes befolkning er av den svært konservative typen, så ser vi flere og flere damer (spesielt fra den unge garde) som ikke bruker hijab (skaut).
Vi har nemmelig fulgt godt med i debatten i Norge vedrørende bl.a. politiuniform og hodeplagg. Så selv her på på disse breddegrader, rister vi noe forundret på hodet av at slike debatter overhode kan finne sted. I Tyrkia hvor 95% av befolkningen er muslimsk, forekommer ikke hijab sammen med uniforrm. Selv sammen med skoleuniform er er hijab forbudt!!
Dette til ettertanke og kanskje en svært stupid form for snillisme.

Ellers går dagene med til litt ettersyn, vedlikehold og reparasjon av svenske flagg.

Ulla følger nøye med under reparasjonen

Ulla følger nøye med under reparasjonen

I øvrig har det vært dårlig vær i regionen et par dager. Det blåser kuling både i Antalyabukten og i området Kastelloriozo (Kas). Her er det imidlertid ganske stille, med unntak av kraftig strøm i marinaen. Vi jager kraftig og det rykker til i fortøyningene. AM og jeg tok oss derfor en tur ut på moloen for nærmere selvsyn.

Hvorfor ser alt så flatt ut på foto?

Hvorfor ser alt så flatt ut på foto?

Jo, dette var litt bedre

Jo, dette var litt bedre

En liten tur langs strandpromenaden bekrefter flotte surfeforhold, men først over broen

Dette er faktisk ingen trebro!!

Dette er faktisk ingen trebro!!

"Ruskevær" i strandkanten

Ellers har Ivan forlatt oss sist onsdag. Faktisk dradd hjem til Egersund for å føle på horisontalt regnvær ispedd sluddbyger. Ekstrem form for selvplaging, spør du meg!

I den anledning tryller Ivan fram en hel pakke pinnekjøtt og kålrabistuing, som han med stor omhu tilbereder og serverer til innbudte gjester, slike som Anne Marie og meg.
Knut som er en del av inventaret på Sesam, deltar naturligvis også.

Pinnekjøtt, øl og akevitt til alle årstider

Pinnekjøtt, øl og akevitt til alle årstider

Vi så på gradestokken kl. 0830 i morges. Den viste 18,5 grader!
JODA, VÅREN ER DEFINITIVT I ANMARSJ!!

Siste dag i Februar

Vi må vel innrømme at siste uken har vært både kald og våt. Dette relaterer seg naturligvis til de lokale forhold, hvor vi synes at alt under 10 plussgrader er en lidelse.
Vi har defor stor forståelse for at folk der hjemme ser på oss med en viss sarkasme og at klimaflyktninger som oss, i det hele tatt kan klage.
Men vi gjør vel egentlig ikke det. Faktum er at vi i så stor grad har medfølelse med våre venner i Norge, at vi får frostskader bare ved å tenke på dem.
En helt annen sak er når snøen forflytter seg fra de høye fjell og rett inn i vårt eget nærmiljø, da blir vi litt engstelige.

Dette er grøssende

Siste dagen i februar benytter vi til å se lørdagsmarkedet i Finike.
Dette er et stort marked og omfatter alt fra blikkenslagere til blomsterhandlere. Frukt og grønnsaker, samt alt av jordbruksvarer dominerer.

dscf2265
Flott oppstilt potet pyramide

dscf2272

Honningavdelingen

dscf2271
Nøtteavdeling

Her finnes klær og sko, tomater, grønnsaker og trevarer. Prisene er lave og behagelige, selv for den tyrkiske befolkning, som alle gjør sine ukentlige innkjøp her.

dscf2263

Som sagt det kryr av mennesker
Og selv Knut som er blitt vant til slike forhold, må han manøvrere varsomt med husmorposene sine.

dscf22621

dscf22691

Knut i innkjøpsmodus

Vi finner imidlertid en liten oase etterhvert, hvor hyggelige tyrkiske damer serverer oss te (Chay)

dscf2266

De vinker til oss når vi går og Ivan forsøker febrilsk å finne en vei ut av kaoset,

dscf2268

Som de kjekke gutter vi er, finner vi naturligvis ut av dette også og setter kursen hjem, til ro og fred i marinaen.
I MORGEN ER DET MARS, FØRSTE VÅRMÅNED. VI TRIVES UTMERKET MED TANKEN!!

Siste uke i Februar

Selv vi, som lever i utlendighet, ser fram til våren. Temperaturen kryper stadig nedover. Sengtøy i flanell og vedvarende bruk av varmeovn er konsekvensene av nattetemperatur ned mot 5 grader. Sola varmer imidlertid godt på dagtid, men desverre er den ikke alltid til stede. Riktignok er det mandag og mandager skal jo være ekstra ubehagelige, men 6 grader, midt på dagen, er nesten uutholdelig, spesielt for oss som har utviklet en egen høy varmekodeks.

Men Ivan, som egentlig er fra Harstad og skikkelig nordlendig sier med entusiasme: «Vi ståràn av». Vel, så gjør vi vel det da. Kanskje det er grunnen til all den fysiske aktiviteten? Kanskje bare for å avverge frostskader og økende kroppsstivhet?

I alle fall er badmington, som tidligere nevnt, er en flott aktivitet mot stive ledd og andre livsstilssykdommer.

untitled-12.jpg

Det lengste jeg har sett Knut strekke seg noen gang.

untitled-5.jpg

Harde motstandere på banen, men like gode venner etterpå

Men det er ikke kun badmington det deier seg om. Spaserturer i området er en fin måte å strekke ut på. Bakker og trapper er ikke mangelvare her omkring.

dscf2239.JPG

Puh, 133 trappetrinn før vi når toppen.

Nei, dette dropper vi! Vi går heller rundt!. Mye behageligere, samtidlig som jeg da har en unnskyldning for å stoppe underveis for fotografering.

dscf2230.JPG

Jovisst er det fortau overalt, men det er uhyre sjeldent å observere tyrkere på dem. Formodentlig er det mer bekvemt med motorisert forflytning. Jag har nemlig en bestemt følelse av at tyrkere anser mosjon og trim som nærmest borkastet energibruk og for mange nesten umoralsk. Kommunen har tatt konsekvensene av dette og like godt plantet palmer, frukttrær og annet på fortauene. Selv om det tvinger oss fotfolk ut i gaten, så hindrer det i hvertfall ukontrollert turistsykling på fortau. Tyrkere flest bruker nemlig ikke tråsykler. For tyrkere er fortau kun et sted å stå, f.eks. for å vente på bussen.

Det er flott utsikt her oppe i fjellsiden.

dscf2238.JPG

Det bygges stadig vekk her oppe i fjellskråningen. Nok en ny tomt klar for nok et boligkompleks

dscf2232.JPGdscf2235.JPGdscf2233.JPG

Du kan dobbeltklikke for større foto
Det er en fantastisk utsikt herfra, men nærmeste nabo er en gammel hønsefarm, hvor tilogmed hanegal høres altfor godt, selv i marinaen. Men innrømbart har disse hanene relativ god oppdragelse og holder seg stort sett til morgenrevelje
Men se her! Her har vi jo trappa vår igjen, nå fra en helt annen side. Dette fra toppen. Fremdeles 133 trappetrinn, men nå i utforbakke, he, he

dscf2236.JPG

Det går stadig nedover med oss!

Hvem var nå vi på tur? Denne gangen Knut, Anne Marie og Rolf. Slike anstrengelser tar naturligvis på og det er tid for forfriskning i Rosehagen.

Knut i avslappet positur

dscf2248.JPG

Utrolig hvor lærenemme hunder er

Men som sagt i dag er det blåmandag og vi ser også fram mot varmere tider

dscf2249.JPG

Vått både under, over og på begge sider

Kl. er 12.56 og det er 5,4 grader ute. (Dog plussgrader)

Å sjer`a ?

Hva som skjer? Dersom man tror at vi ligger på latsiden, tar slettes ikke feil. Det vil si at noen ganger. noen få ganger, så tar vi skjeen i en annen hånd og driver enten lange spaserturer i området, eller spiller rett og slett badmington. Det skjer i nærmiljøet, innenfor nærmiljøet, rett utenfor Porthole. Grytidlig om morgenen ca 9 0`clock møtes noen morgenfriske personer til dyst. Naturligvis finnes flere divisjoner, men Knut og jeg har funnet et nogenlunde likeverdig nivå. Men innsatsen for å vinne er like stor for det.

dscf2205.JPG
Trim som kjennes i legger og lår i flere dager

dscf2206.JPG

Anne Marie fungerer som overdommer
Har også forsøkt meg i høyere divisjoner som f.eks. med svenske Sune, men siden han vet alt om backhand, forehand og smash, førte han meg inn i en dyp psykologisk traume og dyp depresjon, selv etter han med vilje lot meg vinne flere poeng.

Det var godt å spille med Knut igjen, det stimulerer selvtilliten.

Etter matchen er det kaffe og hjemmebakte kaker i Porthole

dscf2221.JPG

En tydelig nervøs Knut! Ingen kaker igjen?

AM har naturligvis en løsning på dette også og inviterer til vafler og kaffe ombord i Honeybird. Vaffeljernet streiket, så det

ble svele i stedet.

dscf2227.JPG

Kaffeslabras ombord i Honeybird
Ellers skjer det mange andre ting også. Restaurant Öz, som serverte så god mat og hadde et svært godt belegg i sommer er stengt. Ryktene sier at innehaveren brukte for mange penger på magedanserinner etc.  og dermed ikke hadde reserver nok til å overleve vintersesongen.

Nye eiere er på plass og med det, nye utfordringer, vi følger med.

dscf2223.JPG

Nye eiere og nytt navn
Rosehagen er også i endringenes stjernetegn. Siden takkonstruksjonene på bygningsmassen i marinaen er svært så spesielt utformet, blir også taklekasjene deretter.

dscf2217.JPG

Det var egentlig takarbeidet det skulle fokuseres på her
Slike lekkasjer oppdages normalt kun om vinteren. Det er da himmeens sluser åpnes og regnet strømmer (fosser) ned.

Vi har nemmelig hatt noen slike dager også, selv om vinteren så langt i år har vært fantastisk. Temperaturer på rundt 20 grader i skyggen og masse soldager gjør at vi med et stort smil mottar nyheter hjemmefra med snøkaos, kollisjoner og stengte veier, selv i lavlandet østasfjells. Temperaturer ned i minus 10-15 grader gjør det enda triveligere for oss, selv om vi forsøker å mobilisere forståelse for våre landsmenn der hjemme. Men lett er det ikke.

dscf2210.JPG

Vi har stor medfølelse for kulde og snøkaos hjemme i Norge
Også Rosehagen er under forvandling. Det er faktisk Finike kommune som eier både tomt og byggningsmasse og dermed er ansvarlig for nytenkning, nybygging og vedlikehold.

Halve hagen har tidligere bestått av ulike fontener men har ikke vært i funksjon, i hvert fall ikke så lenge AM og jeg har vært her nede. Men nå skal de fleste av dem, rives og fylles igjen. Kun to av dem blir tilbake og skal settes i stand. Kanske ser vi vann sprute ut igjen i løpet av våren? «Insj Allah»

dscf2214.JPG

Fontenene i Rosehagen før

dscf2225.JPG

Mellomstadie

dscf2228.JPG

Så langt
VI FØLGER SPENT MED!!

Ekspedisjon «Tyrkia rundt» dag 6

image-8.jpg

Hva i all verden er dette 

Det er morgen, siste dag i Januar og vi inntar en helt utmerket typisk tyrkisk frokost. Den består vanligvis av en tallerken med tomat, agurk i skiver, oliven, syltetøy, smør,div. oster, pølse og hardkokt egg. Brød kommer i kurv ved siden av. Sjeldent sundt, spør du meg.

Som sagt det er morgen og vi er i Pamukkale. På tyrkisk betyr pamuk bomull og Kale slott, altså bomullsslottet. Og hva består den hvite bomullen av? I Pamukkale er det varme kilder. Vannet i overflaten holder ca 30 grader. I vannet finnes calsium salter og Carbondioksydgasser i store mengder. Når så vannet kommer til overflaten og blir tilsatt oxygen, utskilles carbondioksyden og den hvite calsiumen avleirer seg fra vannet som sildrer nedover fjellsiden. Et fantastisk syn.

dscf2167.JPG

Dette spektaluære området trekker hit tusenvis av turister hvert år. Vannet skal i henhold til gamle sagn, ha helbredende kraft. Knut vasser uti for å undersøke saken nærmere.

dscf2174.JPG

Vi andre venter fremdeles på resultatet.

Det er ikke bare turister i moderne tid som har vært tiltrukket av dette stedet. Men man vet ikke helt sikkert når Hierapolis som by ble til. Men den brede dalen nedenfor (hvor bl.a. Denizli ligger) strekker seg helt vest til kysten ved Ephesus og man kan følge elven Menderes helt øst til Syria og Iran. Dette gjorde denne ruten til en viktig handelsvei og til forflytning av store hærstyrker.  En viktig industri foruten jordbruk og olivendyrking var bomullsproduksjon. Derigjennom tepper og tekstiler. Også marmorgruver fantes i store mengder. Disse varene ble i stor grad også eksportert og ga området god velstand.

Men historikerne har enes om at det sansynligis kong Eumenes II som grunnla byen til ære for sin berømte kone, Telephos. den legendariske grunnleggeren av Pergamum. Byen ble kalt Hiera som betyr hellig. og har siden vært senter for religiøs virksomhet.

dscf2178.JPG

Et svært godt bevart teater

image-10.jpg

Teateret sett fra Apollos tempel

image-11.jpg

Et av de store badene i Hierapolis

Tidligere omtalte Hadrian var naturligvis her også. Men for en gangs skyld bygde han ikke nytt bad! Kanskje var det allerede for mange fra før, eller kanskje han ikke fikk byggeløyve?

Vi kunne ha holdt det gående med massevis av bilder, beskrivelser og historiske fakta. Men det meste kan leses i historebøker eller på internett. Så vi skal avslutte besøket her, med unntak av en liten titt på apostelen Philips martyreum.

image-12.jpgimage-13.jpg

Restene av bygget samt tegning av martyriumet slik man trodde det så ut (Dobbeltklikk for større bilder)

Kristendommen ble godt mottatt her. Faktum var at jødene utgjorde majoriteten av befolkningen i første århundre e.kr.). Apostelen Philip kom tuslende hit. Sansynligvis med båt til Ephesus og deretter brukte sine apostlenes hester. Av en eller annen grunn ble han myrdet her i Hierapolis 80 e.kr. Bygget ble reist i det 5 århundre da kristendommen ble offisiell statsreligion,

Det er synd at disse flotte oldtidsbyene er så ille medfarene. Men etter utallige jordskjelv og branner, har det blitt slik. Det er derfor godt at hovebyggematerialene dengang var stein og marmor. Vi har derfor fremdeles gleden av å se  (eller forestille oss) hvor utrolig flotte disse var i sin glanstid.

Med hodet fullt av tanker og gråstein vandrer vi tilbake til bilen. Vi vil tilbake til Finike før det mørkner og det er 25 mil dit. Retningen er sør-sørøst.

image-14.jpg

Turen går via Denizli, Serinisar, Korkuteli, Elmali til Finike. Vi kommer til høyfjellslette på 1100 meters høyde. Veien går rett fram i mil etter mil.

dscf2189.JPGdscf2187.JPGdscf2191.JPG
Her kan du dobbeltklikke.

Det er uendelige sletter med dyrking av korn og andre jordbruksvarer. Store felter med vinranker, frukttrær, nøttetrær og olivenlunder er det masser av.

Høyeste punkt på veien er 1460 meter. Rester av brøytekanter ser vi, men nå er veien bar og tørr. Etter fire og en halv times kjøring er vi hjemme igjen. En pils i Rosehagen er uungålig før vi tar pickpakket vårt og rusler ombord.

Det er moro å være på tur, men du verden hvor godt det er å komme hjem igjen til Honeybird !

PS

Det var vel kanskje vel overdrevent av meg å kalle turen vår Ekspedisjon «Tyrkia rundt».

Det vi har vært med på er bare en bitte, bitte, bitte liten bit av dette kjempestore landet. Så vi har uendelig mye mer å utforske, både til lands og vanns.

ES

dscf2122.JPG

En liten bukett roser fra Rosehagen