Kategoriarkiv: News

Ekspedisjon «Tyrkia rundt» dag 5

Vi drar avsted fra Marmaris fredag morgen 30 jan. i et riktig fint vær. Sola er oppe og det er hyggelig, vi skal til de store høyder over havet. Da er det fint å slippe å kjøre rundt i skodda, for ikke å si lavt skydekke.

image-3.jpg

Vi skal først og fremst til Aphrodisia som ligger ca 15 mil inne i landet. Eller som Ivan uttrykker det. Vi skal se på gråstein.

Turen går via Mugla, passerer høyeste punkt på veien, 1290 meter og stopper i Kale for lunsj.

dscf2144.JPG

Som man kan se er det lite med folk utendørs. Så vi gjør som de fleste andre gjester, smyger oss innendørs til en varmere atmosfære. Utetemperaturen har falt 10 grader siden vi forlot Marmaris og det er kjølig. Et spørsmål til stedets lokale servitør om hvor kaldt det er, blir ikke besvart, kun very cold. Det betyr sansynligvis 5-6 grader pluss.

Vi ankommer Aphrodisia tidlig på ettermiddagen, betaler 10 lira (43 kr.) pr snute i inngangspenger, og begynner rusleturen blant steinene.

Det hevdes av arkologene at de første bosetninger kom hit allerede for 10.000 år siden, dvs i jern og bronsjealderen. Tusenvis av år senere kom Helenerne som bygde selve byen. Byen har hatt mange navn opp gjennom tidene. I følge den Bysantiske historikeren Stephanus het byen først Lelegonpolis, deretter Megapolis. Men så dukket den asyriske kong Ninos opp og endret straks navnet til Ninoi. Det skulle imidlertid ikke vare. Selveste kjærlighetsgudinnen Aphrodite suser inn i byen og siden har det vært Aphrodisia.

image-6.jpg

Selv romerne måtte gi opp å endre dette, men som vanlig bygde de en hel masse bygninger. Hvor mange innbyggere som bodde her i romertiden vet man ikke, men som en indikasjon kan vi nevne at teateret rommet ca 7 til 10.000 personer, bare se her.

aphroditas.jpg

Digert

Det tok oss hele dagen å gå rundt til de forskjellige stedene

dscf2148.JPG

Litt av sydlige agoraen (torget)

dscf2155.JPG

Hadrians bad

Det er noe merkelig med denne keiseren. Hadrian har vært over alt, i alle byer vi har vært i Tyrkia. Ikke bare bygde han portaler, torg, men også alltid bad. Måtte vært utrolig glad i å bade. Kanskje ikke så rart, med den farten han raste rundt i. Helt fra Skotland til Mesopotania, Tyrkia (Lilleasia) o.s.v. Kanskje bare var han svett og ved ankomt til nye byer og steder sa han bare:»Gutter sett opp farten og bygg en bad til meg!!!» Kanskje han bare var som engelske oppdagere i Afrika, såsom Stanley og Livingston, som fikk brakt med seg eget badekar rundt om i jungelen. Rett og slett elsket å bade.

image-4.jpg

Utsmykninger ved Hadrians bad.

dscf2158.JPGdscf2157.JPG

Natrligvis har Aphrodite eget tempel (dobbeltklikk for større bilde)

dscf2156.JPG

Fra rådhuset i bysantisk tid
dscf2159.JPG

Tetrapylon

Man kjenner ikke helt grunnen til denne porten, men mener at folket samlets her før man prosseserte inn i tempelet.

Bygget i 2 århundre e.Kr.

Det begynner å bli sent på ettermiddagen allerede, men til slutt tar vi med et bilde av Stadion. Den ligger et godt stykke unna og vi går slettes ikke den hele kilometeren for å komme dit. Men et juksebilde har vi plass til.

image-5.jpg

Vi drar videre til Denizli og videre til Pamukkale. (Bomullsslottet). Ettter en runde med forhandlinger havner vi på hotell Uyum. Dobbeltværelse for 60 lira (250 kr) innklusive middag om kvelden, samt frokost neste morgen for 2 personer, er jo svært tilfredsstillende.

dscf2166.JPG

Et flott hotell dette her!

I påvente av middagen tar vi oss en tur rundt i tettstedet. Til sist blir vi vinket inn i en restaurant av en kar som presenterte seg som Mehmet.

dscf2162.JPG

Vi lot oss friste til en rast med forfriskninger. Stedet fungerte både som restaurant og dagligstue for hele Mehmets familie. Her befant seg barn, barnebarn, svogere og svigere, residerende i eget hjørne med TV`n som midtpunkt.

dscf2161.JPG

Det er dags for retur til hotellet. Der blir vi som de eneste gjester servet 3 retters middag, først en rekke forretter (meze). Deretter en nydelig kyllingrett. D.v.s Ivan som ikke spiser «kråke» får kjøttboller (køfte) i stedet. Til slutt kommer ulike fruktsorter på bordet, ferdig skrellet og dandert på fat.

JA, LIVET ER HARDT!

Etter en felles «night cup «, innklusive planlegging av neste dag går vi hver for oss, godt belåtne. I morgen skal vi se på et helt spekulært fenomen i Pamukkale, som er på verdensarvens liste!!

Ekspedisjon «Tyrkia rundt» dag 3 og 4

Vi våknet opp onsdag morgen 28 januar til et øsende regnvær. Men vi har avtaler med Sunbirds båtmegler. Først til å se på en Moody i Netzel Marina, dernest dra 8 km til Yacht Marina  for ytterligere prosjekt. I Netzel Marina valgte AM og jeg bilen som beste paraply, mens Ivan og Knut begav seg avsted for å se båten. Etter ca en halv time senere var de tilbake og så  ut som druknede katter.

Dernest forsøkte vi oss på å dra mot Yacht marina, men etter noen hundre meter ga vi fullstendig opp. Veien så ut som en elv og vindusviskerne, selv på høyeste hastighet, ga kun dårlig indikasjon om hvor veien eventuelt kunne gå. Dette var fullstendig håpløst og vi begav oss tilbake til hotellet, hvor vi i det minste kunne sitte tørt, med en kald pils og betrakte Tor med hammeren over himmelvelvingen i et mer tilbaketrukket posisjon.

Dagen og kvelden går med til innendørs aktiviteter, så som soving, lesing, strikking og kartstudier.

dscf2135.JPGdscf2136.JPGdscf2137.JPG

Selv det å forlate hotellet for middag er særdeles uaktuelt og vi bestiller «take away pizza» , brakt til døra.

Torsdags morgen opprinner med et adskillig bedre værprognose. Sola titter fram i blant og veien til Yacht Marina er klart synelig. Men været fra gårsdagen har klart satt sine spor. Halvveis utraste veier, grus og stein i veibanen avstedkommer litt slalomkjøring. Dette klarer Knut av, selv uten alpinskierfaring.

Omsider kommer Yacht Marin tl syne

dscf2139.JPG

Yacht Marina er en av de største på tyrkiakysten og så vidt jeg husker, holder ca 1200 båter til her. AM og jeg har vurdert denne marinaen tidligere som mulig vinterhavn. Prisen er nær den vi betaler i Finike men ligger isolert og både marinaens kolonial, båtbutikk og restaurant, holder et prisnivå som gjør det ugunstig for vår lommebok.

Ivan og Knut sjekker båter, mens AM og jeg tar en bryggesleng. Vi blir igjen imponert over fantasi rundt f.eks.båtnavn.

Her har vi et som er ganske flott

dscf2143.JPG

Open Return gir gjenklang hos oss også

dscf2142.JPG

AM og Ivan i båtpratmodus

For å avslutte besøket setter vi kursen til marinaens restaurant og bar. Etter å ha tittet på menyen blir vi raskt enige om lunsj et annet sted f.eks. på brygga i Marmaris, hvor vi kan få en riktig solid engelsk frokost til 8 lira ( 32 kroner) pr. pers.

Men baren er ganske spesiell selv om vi nøyde oss med en kopp kaffe. Dvs. det var meningen, men det ble en øl likevel.

dscf2141.JPG

Det ble sen ettermiddag før vi var tilbake på hotellet i Marmaris. Det er ingen ide å dra avsted i mørket. Bedre å vente til i morgen. Dessuten har vi det ikke spesielt travelt. De fleste av oss er godt fornøyd med å se på båter. Nå skal vi innover i landet for å oppleve Tyrkia fra en helt annen side.

I MORGEN SKAL VI TIL OLDTIDSBYEN APHRODISIA !

Ekspedisjon «Tyrkia rundt» dag 2

Ganske tidlig 27 januar er vi på bena, klarerer ut og setter kursen mot Gøcek, da ingen interessante båtprosjekt ble funnet i Fethye. Det er en kort tur, ca 30 km til Gøcek.

dscf2131.JPG

Klar til avgang fra Fethye

Legger inn veikartet igjen for lettere å kunne følge ruten vår.

image01.jpg

Her har nemmelig Knut sett seg ut en båt som han allerede ved en tidligere tur har småforelsket seg i. Det dreier seg om en engelsk bygd Westerley, 35 fot, likevel en romslig bobåt og som seiler bra. I den anledningen er AM utpekt som spesialkonsulent for å uttale seg om båtens praktiske bysseegenskaper, både innredningsmessig og skapfaseliteter.

Men først skal frokost inntas og vi finner faktisk et åpent kjøkken som serverer menemen (tyrkisk omelett). Det er raust måltid og gode og mette drar vi ned til marinaen.

dscf2132.JPG

Utelunsj i januar går helt utmerket

Både AM og Knut er svært fornøyd med det de ser. Denne båten er svært interessant om nå prisen kan senkes til akseptabelt nivå. Markedet er imidlertid i Knuts favør og har god tid til å vente på gunstig kjøpetidspunkt.

dscf2133.JPG

Båten som heter Eu du vie (muligvis feilstavet conac merke) blir behørlig fotografert fra alle vinkler, før vi inntar våre faste plasser i leiebilen, trykker gassen inn. Vi vil til Marmaris og overnatte der. Her finnes flere interessante båtprosjekt, både for Knut og Ivan.

Vår gamle bekjent Peter Roberts har bestilt overnatting for oss. Det er en romslig leilighet i Marina apartementes, hvor det er plass til alle fire.

dscf2134.JPG

Magic Dream

I Netzel marina finner vi igjen en gammel kjenning. Magic Dream stiftet vi bekjentskap med i fjor. Vi traff den da i sørlige del av Fethyebukten under norsk flagg. Eierne viste seg å være fra Arendal og vi hadde en hyggelig kveld sammen med dem. Nå er tydeligvis den magiske drømmen over, båten er til salgs.

Men nå kommer regnet og vinden. Ikke slik som i Norge. pent og pyntelig, men i bøtter og spann. Med vrengte paraplyer og gjennomvåte klær, er det bare å komme seg i hus, i påvente av tørrere tider.

Etterhvert roer været seg såpass at vi våger oss ut og inntar et lettere måltid. Optimismen råder fortsatt for i morgen har vi tenkt å se flere båter i Netzel samt Yacht Marina, ca 8 km ut av byen.

Det står igjen å ønske en riktig god natt, det skal bli en riktig aktiv dag i morgen.

Ekspedisjon «Tyrkia rundt»

Som ved enhver ekspedisjon er planlegging en svært viktig faktor. Spesielt når flere ønsker, oppfatninger, oppdrag og behov skal imøtekommes. Knut, Ivan, AM og jeg hadde i den forbindelse et utall styremøter i Rosehagen for å kunne snekre sammen den optimale reiseruten, både for å oppfylle visumplikten, innspisere mulige båtkjøp samtidig å ha både en kulturell og kulinarisk opplevelse.

dscf2119.JPG

Her fra ett av de mange planleggingsmøter

Legg merke til antrekket, sent i januar. Som en sommerdag hjemme i Norge.
Vi ble etter hvert enige om reiseruten og leiebil ble booket med avreise mandag 26 januar, med åpen retur.

image0.jpg

Reiseruten avmerket med sort tusj.

Mandag morgen, allerede 0800 er vi på kystveien med kurs til Kas via Demre (tidligere omtalt i egen blogg). AM og jeg trenger nytt visum og må være i Kas kl. halv ti for å rekke avreisen til den Greske øya Kaselloriozo. Vi har vært der et utall ganger før, grunnet at nordmenn kun får 30 dagers turistvisum i Tyrkia. Men nå er det skjedd positive ting. Fra 1. jan. 09 får også endelig nordmenn 90 dagers visum, dog til en blodpris av 40 euro pr snute.

Knut, som er sjåfør på turen setter oss pent av i Kas og sammen med Ivan drar de videre til Fethye for å se på båter og ordne med overnatting for alle sammen.

Meningen er at AM og jeg tar bussen fra Kas til Fethye senere på ettermiddagen for gjenforening der. Været er flott og det er to båter fra Altug som drar av sted til Kastelloriozo.

dscf2123.JPG

På vei til Kastelloriozo

dscf2126.JPG

Fra det eneste tettstedet på Kastelloriozo

dscf2124.JPG

Fra et av de mange smugene i byen

dscf2129.JPG

Etter en og en halv time, er vi igjen på vei tilbake til Kas. Skipperen har kjøpt inn litervis med gresk rødvin og deler raust ut til alle passasjerer.

dscf2128.JPG

Vi skåler med skipper`n på tyrkisk «Seriffe»

Bussturen videre går smertefritt. Det tar litt tid, da vi naturligvis skal inn i de fleste småsteder på veien. Omsider er vi da i Fethye, finner igjen Knut og Ivan. De har allerede ordnet med overnatting på et av de mange pensjonater i området.

dscf2130.JPG

Pinara pensyon

Litt slitne etter dagens strabaser, bestiller vi pizza fra en «take away» og går tidlig til sengs. Med to ekstra ulltepper og faktisk med et klimaanlegg som fungerer  faller vi raskt i søvn.

I morgen skal vi videre til Gøcek og Marmaris.

EKSPEDISJONEN HAR SÅ VIDT BEGYNT, SÅ FØLG MED VIDERE!!

Julenissen kommer fra Demre

Dersom du tror at julenissen kommer fra Drøbak, Nordpolen eller i verste fall Finland, da tar du grundig feil.

På kartet under finner du Finike nede til høyre og 26 km vestover dukker byen Kale og Myra opp. I dag blir byen kalt Demre.

image.jpg

Kartet viser en stor del av Lyciakysten.

I slutten av det tredje århundre e.k ble en gutt født i et velstående hjem i nærhetet av Patara (60 km vest for Demre). Familien var velstående og Nicolas, som han het, ble etter hvert klar over hvor mange fattige det fantes og i voksen alder begynte han i all hemmelighet å legge gaver på dørstokken til fattige og uføre, pussig nok natt til 25 desember hvert  år.

Han var kledd i rød lue, hadde langt hvitt skjegg, rød frakk og røde bukser. Til slutt ble han jo tatt og avslørt som Nicolas, men etter dette, dypt respektert av innbyggerne.

Noen år senere kom han tilfeldigvis til Myra (oldtidsnavnet på Demre). Han fortsatte sin humanitære virksomhet og ble valgt til biskop. Evner til å utrette mirakler hadde han også. Enkle ting som å vekke opp døde barn, stille stormer og lingnende.

image-1.jpg

Fra den årlige julenissefestivalen i Demre

dscf2116.JPG

Helt ny statue av St. Nicolas er reist på torget i Demre

St. Nicolas (ved siden å være Noel Baba) er derfor blitt helgen for bl.a. barn , sjøfolk og fattige.

Ca 1 km fra sentrum av Demre ligger oldtidsbyen Myra. Desverre ganske rasert grunnet store jordskjelv i området. Likevel er en god del av byggemassen inntakt. F.eks Teateret.

dscf2105.JPG

Her er vi, Tor, AM, Torhild og jeg på veien til Myra

dscf2104.JPG

Oversikt over gamle graver i fjellet samt litt av bygninger og søyler spredd utover området.

dscf2113.JPG

Mange flotte graver.

Ganske langt oppe til venstre på bildet, kan man også se menneskeskikkelser hogd ut.

dscf2110.JPG

Plass til mange tusen her på dette teateret. Forøvrig flott utsikt fra toppen

dscf2103.JPG

En bit av utsmykningen ved teateret (teatermasker)

Til slutt tar vi en kort biltur til Andriake. Dette var utskipningshavnen til Myra. Det var betydelig eksport fra Myra. Tømmer, jordbruksvarer, frukt og grønnsaker.

image-2.jpg

Romersk varehus fra noen år før Kristus.

Det nederste gjenstående ruiner. øverst tegning av hvordan det opprinnelig var.

I dag benyttes havna nesten kun av turistbåter (Gulets). Om sommeren ligger de her i tykke lag, men på denne årstiden fant vi kun et enslig eksemplar i sjøen.

dscf2118.JPG

Ha fortsatt en riktig god sønag!!