Kategoriarkiv: News

Våronn 2013

Som sagt så dro vi hjem til Norge 14- mars for å ferdigstille badet på hytta. Og ikke minst rake gammelt løv og forberede vårens ankomst.

Slik ble det så avgjort ikke.

Det var slettes ikke vår. Snøen lå fremdeles i store driver og telen gikk fremdeles 50 cm ned i bakken.

I stedet ble det kjøpt inn et favn bjørkeved for å nogenlunde holde akseptabel temperatur inne i hytta, for ute dominerte kuldegradene.

Men baderomsplatene kommer så smått og senn på plass. Dette var vanskelige greier. Her går det på millimeter vatring og millimeter avstand for å få platene inn i fuge og nat. Men med god hjelp av Gunnar kunne vi endelig skyve siste plate på plass.

Deretter ble baderomsmøbler, dusjkabinett og varmtvannstank montert. En varmtvannstank er en tung sak men med litt fantasifull stabling, kommer også denne på plass

Fantasifull oppstabling av tung varmtvannstank

Men da er baderommet klart til innsats både fra rørlegger og elektriker. Vi pakker kofferten og enes om at varmt og kaldt vann skal være på plass ved retur fra Tyrkia 8 juni.

Heller ikke i Tyrkia er våren spesielt framtredende. 16 grader i Antalya er ikke mye å skryte av. Vi trøster oss med at været er helt ideelt for båtpuss.

På grottetur med Veronica og Knut

Vi forlater Kekova 24 april og ankrer opp i Gøkova på veien mot Finike marina. Her drar vi på grottetur. Litt motorproblem gjør at vi må ta dem på slep tilbake til båten.

Knut syntes det var fint å slippe å ro

Vi ankommer Finike 25. april og møter masse bekjente som ønsker oss velkommen tilbake og det er jo svært så hyggelig.

Da er det kun ett problem igjen å løse og det er utvidet visum- Dette er blitt en svært så kostbar affære og etter en del vurderinger, velger vi å droppe utvidet visumsøknad. Både kostnaden samt et skikkelig væromslag gjør dette fornuftig. Gradene har gått rett til værs og plutselig er det mellom 34 og 36 grader her i Finike. Vi får heller ta båten på land til høsten.

Nå er det bedre med en skyggefull tilværelse i Rosehagen.

Til vår kjære hyttenabo vil vi si at dette kanskje er løsningen til utvidet vinterhage poå verandaen. En glassvegg som enkelt kan foldes og åpnes.

Åpen glassvegg

Med glassveggen på plass

Glassveggen foldet sammen

Vel, da må vi snart reise hjem igjen. Billetter er bestilt og vi ankommer Torp Sandefjord 4.mai, SENKVELDS

KANSKJE HAR VÅREN OGSÅ  KOMMET TIL NORGE??

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Februar 2013, vi drar til Efesos

Vel, ok da, de som leste januarbloggen vår ble kanskje en smule misunnelig over våre sommerlige temperaturer. Legger gjerne til enda et bilde av AM i symaskin modus. Gardiner skal repareres.

En sjelden fin februardag

Men så i begynnelsen av Februar, braker det løs med lyn, torden, regn og hagl. Det er ikke noe som skjer i det fjerne. Lynet flerrer himmelen rett over oss og det smeller umiddelbart. Hele båten rister og det lukter svovel. Det regner ikke, nei det ramler ned kompakt vann. Så kommer det noen byger med hagl, slike som er store som golfballer og lager små kratere der de faller ned. (Vel kanskje litt overdrevet det der med golfballer, kanskje heller klinkekuler)
Dette er ikke noe som skjer bare en dag. Nei, det dårlige været hjemsøker oss i dager og uker.
Tanken på nødvendig utendørs vedlikehold er bare å glemme.
Dagene går på et vis likevel og kveldene blir, inklusiv Knut, brukt til ulike spill, som yatsy, kunnskapsspill o.l..
Av og til får vi internett TV, når den lokale Imamen har betalt linjeavgiften og eller at vi har strøm. Det er slettes ikke sikkert vi har det. Den kan forsvinne så for det blåser for mye, regner for mye, i tordenvær eller rett og slett uten fraværsgrunn i det hele tatt.
Det er på tide å reise bort noen dager!

Første dag, Ucagiz – Marmaris

Vi har lyst til å besøke den så mye omtalte oldtidsbyen Efesos. På veien dit vil vi innom Saklikent, sørøst for Fethye, før vi slår oss til ro et par netter i Marmaris.

Her forbereder vi oss skikkelig til turen. Godt å ha eget badekar ombord

Etter å ha ivaretatt nødvendig hygiene ombord i skipets badekar, er vi på farten. Det har blitt 18. februar.

Vi har har vært i Saklikent før, sammen med Lise og Bjørn,  men Knut har ikke vært her tidligere, så vi tar gjerne turen en gang til.

Saklikentkløften er et skar, bare noen meter bredt. Den er 18 km lang, men bortsett fra inngangspartiet med sin 100 meter gangvei, er det umulig å komme videre på denne tiden av året. Vannføringen er altfor stor til det. Om sommeren kan man klatre, vasse og gå noen kilometer lengere innover.

Her slipper solen sjeldent til

De første 100 meterne går på en gangbro, med elva fossende under deg

Fra gangbroen kommer vi inn hit, et slags atoll. Det er en trolsk stemning.

Lengere kommer vi ikke på denne tiden av året, grunnet vannmassene.

Det er pussig å se hvordan vannet fosser rett ut av fjellet

På veien videre mot Marmaris begynner en høyfrekvent ulyd fra motorrommet å gjøre seg gjeldende. Først i 5. gir, deretter også i 4, mao et girgasseproblem. Vi kommer oss likevel greit den siste biten til Marmaris og tar inn på Marina hotell appartments.
Etter en rask telefon til bilutleier, kommer det etter en times tid 2 karer uten fremmedspråklige kvaliteter. Likevel får de bilnøkkelen og fordufter både med den og bilen. Kanskje ser vi dem igjen, men når??
Knut skal treffe de tidligere eierne av båten sin, Jacaranda, mens AM og jeg har egentlig tenkt oss en biltur utover  halvøya Datca. Vi var et par steder der i fjor høst, også helt ytterst i Knidos. Det var der ankeret løsnet og vi hadde noen smådramatiske minutter før vi fikk ankret opp på nytt.
Neste formiddag tar AM og jeg en rusletur rundt i Marmaris. Telefonen ringer og vår venn bilutleier kan opplyse om at girkassa er reparert og bilen er på vei til hotellet vårt. Flott levert.
Det blir for sent å dra helt ut til Knidos, så vi tar en noe kortere tur, til Bozburun i stedet.
Dette er et flott naturlanskap som går over berg og daler. På veien ser vi Marti Marina som vi kun har hørt om.

Marti Marina. Godt beskyttet mot inntrengere. Vakter over alt

Datcaområder består av et utall av fjordarmer og  viker med fine ankringsmuligheter, Det spørs nok om ikke dette blir høstens seilingsområde. Flott er det i alle fall.

Flotte muligheter for ankring

Se så flott det er

Selve Bozborun var kanskje en skuffelse, med svært få muligheter til kaiplass. Ellers var området rundt kjempefint.
På tilbaketuren får vi en flott utsikt over Marmaris.

Marmaris

Dagen etter, 20.febr. er vi alle tre på farten videre nordvestover. Turen går via Mugla og vi tar til venstre ved Yatagar.
Vi passerer Milas og Søke uten at vi dro innom Didim. Jeg ble nedstemt, de andre to ville raskest mulig til Kusadasi. Tempelet med de 100 søyler får jeg derfor neppe beskue.

Fra Marmaris til Kusadasi

Men Önder hotell i Kusadasi, svarte så absolutt til forventningene. Gjennom booking.com har AM og jeg booket dette 5 stjerners hotellet for for 2 personer i 2 dager med halvpensjon, frokost og middag. Totalprisen er 67 euro for alt.
Hotellet ligger på en høyde ikke langt fra Setur marina og derfor med flott utsikt. Den greske øya Samos ligger rett utenfor.

Torsdag 21. februar blir viet til byen Efesos. Utenfor inngangen møtes vi av en en påtrengende mengde tyrkere som skal selge, servere, guide og kjøre oss rundt i området. Inngangsbilletten på 25 lira pr. person er det dyreste vi har betalt til nå, men skitt au, er man turist, så er man det.
Dessuten har vi reist langt for å se denne oldtidsbyen. For meg har den en litt spesiell betydning med bakgrunn i min oppvekst, med bibelen som sentralt familiemidtpunkt. Apostelen Paulus brev til Efeserne,ikke minst.
Ca 500 år f.kr. bygde grekerne et storslagent tempel til gudinnen Artemis. Et tempel på 55 x 115 meter, det største greske arkitekter hadde bygget på denne tiden.  Ingen guder ble dyrket her, kun gudinner. Byen ble derfor et viktig senter for tilbedelse av kvinnelige guddommer. Ikke minst sølvsmedene i byen hadde store inntekter av å lage smykker som ble ofret til gudinnene. Selv Aleksander den store la veien hit for å ofre til frukbarhetsgudinnen Artemis, ca 300 f.kr. Da Paulus på misjonsreise hit, preket om en sann gud, ble en rekke av byens innbyggere, av forståelige grunner, svært betenkte og sinte. Her sto hele inntektsgrunnlaget i fare.
Det hele endte med at Paulus og hans makedonske følgesvenner ble tatt til fange, men klarte å unslippe.
Senere sendte han brevet til menigheten i Efesus, med oppfordring om å ikke bry seg om hedningenes motvilje.
Fra teateret går veien ned til havnen. Ved foten av gaten opp til agoraen (torget) ligger Celsus biblioteket  som huset plass til 12.000 skriftruller.

Celsus bibiloteket

Flott detalj

Teateret ble bygget av grekerne, men utvidet og utbedret av romerne til 24.000 sitteplasser, utrolig.

Teateret

Hvem besøkte biblioteket? Jo, overklassen. Disse bodde i hovedsak rett rundt svingen i sine svære terrasseleiligheter. Med innlagt varmt og kaldt vann, varme i gulvet, vanntoalett, fortau i mosaikk og med tjenere som varmet opp dosetet, et lykkelig liv med seg selv og sine venner.

Overklassens privilegier

Fortau i mosaikk

Selv om det var mye å gjøre, samtaler i bibiloteket, forberede tale til byrådet eller huske å bestille billetter til teateret måtte tilreisende størrelser også tas vare på.

En invitasjon til å gjøre sitt fornødne var svært viktig og de mest dypgående og kanskje de mest personlige samtalene gikk for seg på det offentlige toalettet. Latrinen var slettes ikke et privat sted den gangen. Det er mulig at Bjørnstjerne Bjørnsson hadde lært noe av gamle grekere siden han selv ofte inviterte venner og bekjente til samtaler på egen utedo. Han hadde så vidt jeg forstår en åtteseter.

Her satt man altså på rekke og rad. Det sies intet om hvorvidt det var ulike dotider for kvinner og menn

Dette  skal være de orginale dosetene på det offentlige toalettet. Dopapir fantes ikke, men rennende  vann til rengjøring rant forbi i åpen kanal på gulvet.

Hovedgaten opp til Agoraen

Et kjempestort torg

Joda Efesos er en praktfull oldtidsby. Men det er synd at så mye er ødelagt og som ikke skyldes tidens tann, jordskjelv eller kriger.
Efesos hadde sin storhetstid rundt 300 f.kr. under Aleksanders den stores general Lysimachos og i flere hundre år framover.
Fruktbarhetsgudinnen Artemis tempel ble utpekt som en av antikkens sju underverker. I dag er det ikke en stein tilbake.

Senere kom de kristne og gjennom budskapet om tiltak mot all avgudsdyrkelse, ble templene rasert og steiner og søyler brukt til å bygge kirker i stedet.

Litt trist til sinns over denne vandalisme, men med noen opplevelser rikere, settes kursen tilbake mot Ucagiz.

Etter en særdeles kald  og sur dag i Efesos, får vi heller vente på vår og mer sommerlige temperaturer i Kekova.

TROSS ALT SÅ ER DET SNART MARS!

 

Januar 2013

Julen er vel overstått, nyttår skal behørlig feires. Nok en gang er vi gjester hos Tor og Torhild på Tau, utenfor Stavanger.

Søster Gerd Britt som har feiret jul hos lillesøster Randi sammen med mor, var på riktig tidspunkt på vei tilbake til Stavangerog plukket oss opp på Torp flyplass ved Sandefjord. Årsaken til denne manøver var ønske om å ha bil stående på Torp ved retur fra Stavanger etter nyttårsfeiring. Vår ankomst ville bli sent på kvelden og derfor en bekvem løsning for hjemtransport til hytta.

Dette ble rene familiegjenforeningen, med mor som skulle til Grimstad og med stopp og herremåltid hos Bjørn og Lise, også som de fleste vet, med bopel i Grimstad.

Det ble likevel en utfordrende tur til Stavanger denne kvelden og opplevde de fleste årstider underveis. Alt fra snøkaos, regn og kraftig vind.

Men som de dyktige sjåfører vi er  og i godt humør ankret vi opp i Steingata 6 som innledning til to hyggelige dager hos GeBe.

Ferjeturen til Tau gikk også uten problemer, bortsett  fra at vi trodde vi ville bli møtt med i alle fall en ventende taxi på Tau. Men der fantes ingen, ei heller ikke spor av et oppslag med telefonnummer til denne bransjen. Det blir derfor nødvendig med en lengere spasertur til nærmeste bensinstasjon og ytterligere en times venting på at drosjens skulle innfinne seg.

Vårt vertskap Tor og Torhild hadde helle ikke innfunnet seg i og med store hjemreiseforsinkelser  på ulike flyplasser. De har nemmelig feiret jul i den Domenikanske Republikk.

Men siden vi finner både husnøkkel og fyringsved, lider vi slettes ingen nød,

En hyggelig nyttårsaften setter punktumet for 2012.

Vi får det travelt. Flyet vårt til Antalya går 6. januar.

Alt går etter planen og vi lander i Antalya med en temperaturforskjell til Norge på 25 grader .

Vi gleder oss til å komme ombord. Avtalt leiebil har vi også og når vi runder siste knaus og ser utover Kekova, ja da føler vi oss hjemme.

Hjem, kjære hjem

Alt ser fint ut ombord bortsett fra mooringen vår som har blitt svært slitt og halvveis avgnagd. Men en ekstra line og og forstrekning av den gamle mooringen løser problemet.

Ved å ha leiebil har vi den ekstra friheten å farte rundt som vi vil og derfor er vi allerede etter et par dager i Finike og hilser på gamle venner og bekjente.

Vi nyter solen i Rosehagen i Finike

Slettes ikke verst midt i Januar.

Her i Ucagiz er vi ganske alene på brygga. Heldigvis kommer vår kjære venn Knut Gulbrandsen allerede etter en uke.

Men nå skifter været. Fra sol og 18 grader blir det regn, storm og tordenvær.

Så fort sola gløtter fram igjen, tar  vi en tur til Kas.

Før nedkjøringen til Kas er det flere flotte utsiktsplasser.

 

Det er såvidt AM våger seg ut på kanten

Nyter utsikten sammen med Knut.

Ytterst på bildet ser vi den greske øya Kastelloriozo

Noen hevder at gresk herredømme på denne øya er en fornærmelse mot Tyrkia

Nede i byen ser vi resultatene av siste ukas storm.

Lysmaster er blåst over ende

Reklameskilt og båter i huller og buller

Siden vi ønsker å spise lunsj på Smiley`s, ble vi en smule overrasket.

Her er alt ryddet bort, ikke en gang en stol står igjen. «Å scher’a??

Her var bare skiltet igjen

Men vi skal på storhandel hos Muhtar

Storhandel

Her kjøper vi inn: Øl, batterier, plastbokser, pålegg, pølser og vin. Samt grønnsaker, kjøtteig og tysk rugbrød. Og mye mer!

Visst er det en liten butikk i Ucagiz, men utvalget er ganske begrenset.

Vi skal ta en titt på den på et senere tidspunkt.

Siste del av januar har vartet opp med et stort sett bedrøvelig vær. Alle tre, Knut AM og jeg blir enige om at en utflukt er tingen. I alle fall for et par dager. Knut har dessuten ikke vært øst for Antalya, så det er  på tide å se det virkelige turisttyrkia.

Vi starter med handel på Migros, et storsenter i Antalya. Der handler vi GPS til bilen, med kart over Tyrkia, brødbakingsmaskinog stavmikser bl.a.

Vi overnattet nok en gang på hotell Oscar som igjen svarte til forventningene.

Dagen etter ble det naturligvis besøk til oldtidsbyen Perge som vi også besøkte i fjor sammen med Bjørn og Lise. Men Knut ble imponert.

Den greske inngangsporten

Hovedgaten og torget er stort sett gravd ut

Men store områder står enda igjen å  grave ut. Byen måtte i sin tid være enormt stor.

Her holdes det på med nye utgravninger

Men i store områder er enda ingen spade satt ned

Hit kan man gjerne dra hvert år for å følge med i nye utgravninger. Vi drar imidlertid videre i retning Manavgat og havner naturligvis på det kjempestore teateret Aspendos. Teateret er enda i bruk og AM var her for noen år siden og overvar en konsert med musikk av Carl Orff.

Teateret er i imponerende god stand og rommer mellom 15 og 20.000 tilskuere.

Vi setter kursen mot Side hvor vi allerede har booket hotell.

Litt betenkt blir vi jo når vi får øye på det.

Hvor er resepsjonen???

Neida ingen selvmordsbomber hadde vært til stede. Her  er det oppussing på gang. En dør i sidegaten åpnet vei til hotellets indre.

Vi blir møtt av en særdeles hyggelig betjening og rommet var helt ok, det.

 

For dette rommet betalte vi Kr 250,- innklusive middag og frokost for to!!

I tillegg fungerte både varmtvann klimaanlegg og trådløst nettverk.

Da er det ikke mye å klage på!

Vi våkner opp til 1. februar. Det er på tide å sette nesa hjemover.

Været blir bedre etterhvert og vi rekker en drink på akterdekket i bare skjorteermene før sola går ned.

En sommerlig vinterhilsen fra Honeybird, Ucagiz, Tyrkia

 

 

 

 

 

 

Julen 2012

Til familie, venner og andre blogglesere ønsker vi

EN KJEMPEFIN JUL OG ET SPENNENDE NYTT ÅR!!

Merry Christmas and a happy new year to all our friends and blog-readers.

Hytteprosjektet går sin gang. Kjøkkenet er snart klart og kan innvies til jul

Kjøkkenet nesten ferdigstilt

Og her er utsikten en desembermorgen fra kjøkkenvinduet

Det snør, det snør, tidelibom, tidelibom.

 

Prosjekt K501, Guslandstranda

Dagene fyker av sted og det er på tide å pakke både sekk og koffert for å rekke flyet hjem. Vi har fått  billetter med avreise allerede torsdag 1.november.

Normalt reiser vi til Norge adskillig nærmere jul, men som mange vet står det svært mye igjen på byggeprosjekt K501. Utvendig er det meste klart, men innvendig er det fremdeles store utfordringer å ta tak i.

Planen er å få ferdig baderom og kjøkken, før vi drar tilbake til Tyrkia for vinteren.

Det er deilig å være klimaflyktning!

Men før vi drar, skal vi ha en overnatting i Antalya. Denne gangen har vi fått anbefalt hotell Oscar, som ligger midt i sentrum av byen, rett utenfor gamlebyen.Men lett å finne var den slettes ikke.Etter mye inn og ut av trange smug, finner vi inngangen.

Utenfor hotell Oscar

et digert rom til vår disposisjon.

Her bor vi

Rommet har helt ok standard, tilogmed med lys som virker, klimaanlegg som fungerer helt fint og ikke minst varmtvann det er mulig å regulere. Et flott svømmebaseng er heller ikke å forakte.

Midt i sentrum av Antalya

Det beste med hele oppholdet var prisen. Vi betalte ca 240 kroner for rommet. Prisen  innkluderer middag og frokost for to personer. Hotellrommet ble bestilt over nett på: booking.com. Dette skal vi gjøre oftere.

Kanskje var vi der litt utenfor sesongen, men likevel! Skal du til Antalya, sjekk opp hotell Oscar via booking .com.

Forkosten neste morgen inntas utendørs i shorts og kortermet skjorte. Det blir nok en stund til neste gang i slikt sommerlig antrekk.

Vi møtte luften på Torp flyplass med et lite grøss.

Det fine med å lande i Sandefjord er at man kan bry familien, med henting og slikt. Denne gang var det AM’s Espen som fraktet oss til hytta. Delig med en kjøretur som kun varer i overkant av halvtimen.

Med ny isolasjon i veggene og fyr i ovnen, blir det fort varme i hytta.

Men samtidig som varmen siger inn, tar netthinnen inn alt arbeidet som står igjen.

Etter kort inkubasjonstid, både av oppbygging av arbeidslyst samt innhalering av influensabakterier, rekker vi Ikea, Kristiansand for bestilling og levering av kjøkken 28 november, før vi trenger rekonvalenstid for påført influensa.

I mellomtiden må vi rekke å legge kjøkkengulv. Og med hjelp fra gode venner, rekker vi det, akkurat.

Men gulvet må legges først

Og vips, så var kjøkkengulvet på plass,

Gulv og tak på kjøkkenet fiks ferdig

Dermed kan vi i ro og mak vente på kjøkkenet. Dette kommer på den absolutt flateste måten i tilsvarende svært flat pakning. Dog tilkjørt og båret inn.

Så på tross av energitappende omstendigheter har det blitt arbeidet trutt og jevnt. Håpet er at bad og kjøkken er i funksjon før vi reiser tilbake til Tyrkia. Men da må influensaen snart slipper taket.

MAN KAN SAKTENS HÅPE!

LIKEVEL FORSØKER VI Å KONTROLLERE STRESSFAKTOREN, DET ER ALLTID TID TIL EN «JULEGLØGG»!!

Vi krysser fingrene

S K Å L !