Kategoriarkiv: News

Rusletur i Stavern

I dag er Stavern en typisk sommerby, hvor innbyggertallet øker fra ca 5500 til det ti-dobbelte om sommeren. De aller fleste sommerrevyer settes opp her, samt kunstutstillinger og konserter. Havnen er stapp full av båtfolk som koser seg på de mange utestedene rundt om.

indre-havn.jpg

Litt av havna hvor også Redningsselskapet har fast tilholdssted


Stavern ligger ikke mer enn ca 9 km sørvest for Larvik

Byen har likevel beholdt sin personlighet og profil. Hvor man enn går, finner man Staverns historie godt bevart. Her har også en rekke kjente personligheter satt sitt preg på byen.

Først og fremst er stedet preget av sin sjøfartshistorie. Stavern fort på Citadelløya ble bygget og var en viktig base for Tordenskiold under den Nordiske krig 1709 – 1720

citadellet.jpg

Citadellet

tordenskiold.jpg

Troner høyt på sin sokkel

Fra 1908 ble for øvrig Citadellet overlatt til bildende kunstnere. Malere som Hans Gude og Kristian Krog bodde der.

I perioden 1709 og 1720, ble Fredriksten Verft bygget og fra 1799 ble byen hetende Frediksvern, men fikk Staverns navnet tilbake når marinen flyttet sin hovedbase til Horten.

verftet.jpg

Litt av Fredriksvern verft

En annen person som har satt sitt preg på byen er en mann og en søster med etternavnet Wassilioff. Det heter seg at han desserterte og rømte fra Tsar Nicolas og endte opp her i Stavern. De oppførte hotell Wassilioff i 1840 og hotellet er i full drift den dag i dag.

tatjana.jpg

Hotell Wassilioff med nedgang til Pub Tatjana (omtalte søster)

Norges første maritime kirke ble også bygget her i årene 1753 – 1756. Og etter en spasertur på kirkegården finner jeg jammen graven til Jonas og Thomasine Lie.

fredriksvern-kirke.jpg

Fredriksvern Kirke

jonas-lie.jpg

Gravstøtten til Jonas og Thomasine Lie

Vi kunne ha skrevet mye om Stavern, men skal avrunde denne omgang med å nevne minnehallen. Dette er et nasjonalt monument over falne under 1. og 2. verdenskrig. Her inne er det koppertavler med inngraverte navn. Herman Wildenvey fikk det ærefulle oppdraget å skrive minnediktet. Ikke minst fordi han selv også var bosatt i Stavern. Minnehallen ligger et stykke utenfor bykjernen og skal komme tilbake til denne når vi tar en tur på den vakre kyststien som går mellom Helgeroa og Horten og ser hva vi opplever der.

minnehallen.jpg

I forgrunnen, damskipskaia, så sjaluppskura og minnehallen i bakgrunnen
en-vakker-skjaergaard.jpg

Stavern med sin vakre skjærgård

8.mai

Frigjøringsdag og første arbeidsdag for Anne Marie. Kanskje en litt tøff start, med 8 timer kontinuerlig aktivitet, kundebehandling, tunge løft av jord og gjødselssekker. Men vi snakker om blomster og blomster er AM`s store lidenskap ved siden av båtliv. Det betyr et «must», i alle fall for noen måneder.

planteland.jpg

Klar til første arbeidsøkt

fisken-i-vannet.jpg

Her trives hun som «fisken i vannet»

Jeg skal imidlertid videre til Tønsberg i et par ærender og benytter samtidig anledningen til å stikke innom Sjøsenteret Marina på Vallø.

sjoesenteret.jpg

Sjøsenteret Marina

Det går rykter om at Holm har solgt marinaen til en lokal investor som har store utvidningsplaner både med byggemasse rundt og også med selve marinaen.

Her treffer jeg også på gamle kjente. Gabriel på Vestavind forbereder seg på langtur. Ikke med egen båt, den skal på land i morgen, men å seile med vår felles venn Ivan en båt fra Karmøy til Portugal. Starten går rundt 15-16 mai. En riktig god tur ønskes.

gabriel.jpg

Gabriel og Vestavind

Ha en riktig fin uke

Vi drar hjem til Norge

Tiden er kommet til å få båten på land. Vi skriver 2. mai, klpkken er ca 16.00 og legger oss klar i opptagelsesbåsen

i-krybba.jpg

Klar til opptak

opp-av-vannet.jpg

Så var det opp av vannet

transport.jpg

På vei til lagringsplass

Båten var som vi trodde ganske begrodd, men etter en times høytrykksspyling er vi klar til å kjøres på plass. Det viste seg at båten er betydelig tyngre enn vi trodde. I følge kranføreren er vår vekt 39 tonn og ikke 30 som vi tidligere har trodd.

Vel på plass tar vi en litt grundigere inspeksjon og til vår overraskelse viser det seg at begge låsebolter mellom ror og rorstamme er helt løse. Faktisk kunne en av dem trekkes rett ut, den andre var helt løs. Her kunne vi virkelig ha fått oss en overraskelse ved å miste hele rorstyringen.

loese-skruer.jpg

Løse skruer i roret

Så er det bare å rydde og klargjøre båten til 5. mai. Vi skal til Norge og flyr direkte fra Antalia til Oslo med Norwegian airlines første retur på nyåpnet rute. Prisen er det ikke noe å si på, Kr. 346,- pr. person.

Vi landet en halv time forsinket, kl. 2330, men Stig ventet tålmodig med AM`s bil og kom oss greit sørover til Stavern. Det var deilig å komme i seng. Kl. er allerede 0330 søndag morgen, 6.mai

adios.jpg

Vi sier adjø til Honeybird for en stund

Vi ønsker alle en riktig fin søndag

Sauer er ålreite dyr

Rosehagen har fått en ny attraksjon. Et lam. Den beiter fritt og ser ut som ha det kjempefint. AM har allerede trykket den til sitt hjerte.

sau.jpg

Foreløpig uten navn

De fleste vet jo at vi har ferdes rundt i verden med en del blomster. Nå skal vi jo hjem for en lengere tid og hos AM er overlevelseseven viktig. Fikk lov til å plante disse i Rosehagen og her vil de forhåpenligvis bli.

beplantning.jpg

I fem år har vi hatt denne Pelargonian fra Kerkira ombord

nuriye.jpg

Nuriye er ivrig assistent

Blomstringen er på det flotteste, bare se her!!!

rose.jpg

Ellers har vi fått besøk av gamle kjente. Lasse Norang med Sesam har ankommet Finike. Vi møtte han første gang på Portugalkysten i 2005 og siden holdt forbindelse med hverandre.

Her er Lasse med s/y Sesam

sesam.jpg

Det var kjempehyggelig og se han igjen. Vi tar forøvrig følge til Gardermoen 5. mai. Men Lasse drar hit ned igjen allerede slutten av Mai. Heldiggris!!

Kekova Roads

Da det ikke er så lenge til vi skal dra fra Finike. Vi går på land 2. mai og reiser til Norge 5.mai. Siden flere av våre bekjente er på vei videre, ble vi enige om å slå følge til Kekova Roads. Denne gangen ikke med buss, men på egen kjøl.

Vi forlater marinaen kl. 0630 den 21. april. Dette går utrolig sakte. Vi nok ha grodd kraftig gjennom vinteren og 3,5 knops fart er alt vi greier.
Men det er blikkstille og vi bestemmer oss til å prøve å gå et stykke sørover og se om noe av groingen, i hvert fall på propellen, ville gi slipp.
Etter hvert kommer vi da oss opp i 4 knop.
Vi har litt forsprang på Tayana og Den Gule Enke, da disse skulle fylle opp diesel før turen. Det er jo heller ikke mer enn 20 n.mil til Kekova, så vi har godt med tid.
Den første båten som passerer oss er Caprice med Karen og Wes, dernest kommer «Enka» og Tayana. Men vi har da nesten kommet inn i Kekova Roads.

tayana-mot-kekova.jpg

Tayana opp på siden
den-gule-enke-passerer-oss.jpg

Her passerer Den Gule Enke oss
Været er fremdeles med oss slik at vi slipper å stampe i motsjø gjennom passasjen.
Omtrent midt på kartet går det inn en lagune hvor vi ankrer opp. Byen heter Ücagiz og er i sommersesongen et uhyre travelt turiststed, med gullits og lagunen proppfull av seilbåter.

kekova-kart.jpg

Lagunen ser du midt på kartet
Lagunen er svært godt beskyttet mot mot all slags vind og med godt ankerfeste, er den et utrolig populært sted å gå.
Kekova Roads er ved siden av overnevnte populært på grunn av alle sine oldtidsruiner. Jordskjelv gjennom de siste 2000 årene, ødelagt en masse og deler av tidligere byer ligger nå under vann. Men det gjør jo det hele mer eksotisk.

paa-ankerplass.jpg

På plass i lagunen
Første kveld er vi invitert på pølsefest hos Barbro og Jan. Kjempegode pølser innkjøpt en uke tidligere i Hellas.

polsemiddag.jpg

Pølsefest ombord i «Enka»
barbro-er-kokk.jpg

Barbro er kokk

Neste morgen gjøres gummibåten med motor sjøklart og vi gir oss inn på bytur.

Bildene taler sikkert for seg selv

hovedgata.jpg

Fra hovedgata

havnebilde.jpg

Fullt med gullits allerede

turbusser.jpg

Allerede nå utenfor turistsesongen tellte vi 11 turistbusser
Ut på ettermiddagen kommer Jan svømmende og vil inspisere skroget under vannlinja. Etter et raskt dykk kommer han med kommentaren om at dette var som å dykke på et skipsvrak. Han går i gang med å renske opp rundt propell og ror, mens jeg bruker gummibåt og starter med opprensking i vannlinjen.

På kvelden er det felles middag på land hos Hassan.

avskjedsmiddag-kekova.jpg

Her er vi alle sammen, innklusive Hassan i bakgrunnen
Vi blir invitert av Hassan til tur til Demre, dagen etter. Hassan med familie skal dit for å feire barnas dag. 23. april er nasjonaldag og barnas dag, enda en forordning som Atatürk innførte i sin tid.

Barbro, Jan samt Torhild og Tor sa ja, takk, til dette, mens AM og jeg syntes det var nyttigere med forsatt skrape på båten.
Mer om barnas dag kan du lese på bloggen til Tayana, som du finner under «blogroll», trykk deretter Tayana og neste bilde på «weblogg»

24. april skilles vi. Tayana og og Den Gule Enke samt Caprice, drar videre til Kas, mens vi setter kursen tilbake til Finike.

Opprenskingen har gjort godt. Ca 1,5 knops bedre fart gjør at vi er tilbake i Finike og allerede ferdig fortøyd kl. 1130 .

Vi sender en spesiell hilsen til Barbro og Jan og Torhild og Tor for svært hyggelig selskap gjennom vinteren og som gode hjelpere. Vi ønsker dere sammen med Karen og Wes en flott tur videre.
Hvem vet, kanskje møtes vi igjen??

Flere bilder vil bli lastet opp på web «To our photo album»