Kategoriarkiv: News

Anne Maries morgentrim


AM er jo som mange vet en morgenfugl og har som ambisjon, hver morgen gå tur i raskt tempo, en times tid. Det er natrligvis ikke noe for meg, da jeg mener jeg har kropp til (for) å holde senga litt lenger.
Imidlertid har jeg senere på dagen tuslet i hennes fotspor for å ta noen bilder av aktiviteten.
Vi legger i vei, ut hovedporten,
hovedporten.jpg

Ut av marinaens hovedport

setter kurs utover mot hovedmoloen til marinaen. Vi runder da baksiden av båtopplagringsplassen og passerer fiskebåthavnen.

fiskebathavnen.jpg

fiskebåthavnen

Som man kan se av bildet, har Finike kommune gjort en flott jobb, med utspring til steder hvor man kan slå seg ned. Benkene er faktisk ikke av tre, men immitert som dette, i betong. Ytterst på moloen ligger kystvakta samt bensin og dieselpumper.

moloen.jpg
Hovedmoloen


Vi snur ved fyret og følger strandpromenaden videre. Hele sjøsiden av Finike består av en utrolig fin park. Her arbeides det hele tiden med nye trær, planter, fontener og skulpturer. Her er en rekke smårestauranter, tehus og kiosker Små broer over elva, binder parken sammen. Menn dominerer som vanlig bybildet, men her finner vi faktisk også ungdom, skoleelever og hele familier med småbarn som nyter solskinnet og eller lekeparkene.

parkbroer.jpg
En av broene i parken

teservering.jpg
Tehus i parken

Bare siden vi var her første gang, for 5 år siden, er strandpromenaden forlenget med mange hundre meter. Selve bystranden har man også tatt tak i og begynt å renovere.
Vi følger promenaden helt til enden og svinger deretter videre inn mot sentrum, eller tar samme veien tilbake.

ny-promenade.jpg

Den nye delen av strandpromenaden


Tur rundt i Finike sentrum skal vi ta for oss som et eget kapittel
AM forteller at alle faste turgåere om morgen, selv tyrkiske eldre menn hilser igjenkjennende med et hyggelig «Gunaidin» (God morgen). Vanligvis hilser ikke tyrkiske menn på fremmende damer.
Det er imidlertid en pussig sak med tyrkere. For hver tiende meter finnes gule søppelkasser. Imidlertid er de stort sett tomme, mens søppel ellers er strødd rundt over alt. Jeg formoder det ikke er for å lette arbeidsoppgavene til renovasjonsvesenet. Her er det mange dårlige vaner å rette på hos lokalbefolkningen.
Ellers er det en vakker og trivelig turløype på ca 3 km, ikke sant?

Nok en god grunn til å oppholde seg i Finike.

Flere bilder blir etter hvert lagt opp i «To our photo album» under Andre linker.

Finike som base i Tyrkia 1

Det er flere som har spurt oss om hvorfor akkurat Finike ble valgt som base for oppholdet her. Vi skal gjennom noen artikler forsøke å fortelle hvorfor akkurat Finike ble valgt.

For det første ligger marinaen som en nærmest integrert del i byen, med kort vei til sentrum.

Dessuten er det kun et steinkast til et titalls restauranter, nærbutikker og båtbutikker.

I kveld skal vi ut å spise. Det fine med Finike er at man fremdeles opererer med den lokale valuttaen YTL og ikke Euro, som de fleste turistbyer benytter. Ønsker man da å betale regningen med Lira, multipliseres prisen ofte med 2. Vi ser derfor at prisene på steder som Kemer, Antalia, Alania osv. er 40-50% dyrere enn her i Finike. Kommunen har faktisk hatt råd til å unngå masseturismen, da man har gode inntekte fra helt andre næringsområder.

Vi har valgt for kvelden restaurant Altin Sofra. Ikke bare ligger den 50 meter fra båten, men er i tillegg et av våre favorittsteder.

På veien dit passeres nærbutikken. Foruten godt varesortement på mat og vin, kan man bestille billetter, leie bil, eller levere mobiltelefonen inn til reparasjon. Prismessig konkurrerer de svært godt med andre supermarkeder i byen. Dessuten er åpningstiden fra 0800 til 0100 om natten.

butikken.jpg
Som nærmeste nabo til nærbutikken ligger Altin Sofra.

altin.jpg
Vel innenfor tar vi en tur bort til oven for å varme oss litt, før vi setter oss ved vårt vanlige stambord. Det er jo vinter også her og i kveld er temperaturen bare 7-8 grader.
Disse ovnene blir kun, midlertidig, innstallert på vinteren og blir fjernet når sommeren setter inn. Litt pussig,da de ikke opptar særlig plass og dessuten foretrekker nok de aller fleste å bli servert utendørs, i sommerhagen, de varmeste sommermånedene.

ovnen.jpg

Restauranten kan nok på mange virke litt kjedelig, kanskje «bussaktig», men har en takkonstruksjon i tre som er ganske flott. Virker nesten som sveitsisk inspirert med sine mange utspring og karnapper.

var-kelner.jpg

Standard får man alltid servert en kurv med oppskåret fersk brød samt vann. Det lokale vannet «Finike so» er tappet direkte fra springen, her servert på plastflaske, men dette er bedava (gratis). Kvaliteten på vannet er som fjellvann i Norge, uten klor og svært godt.

meny.jpg

Menyen er begrenset, men ingen retter overstiger 10 YTL

I kveld velger vi ristet brød med hvitløksmør, samt en porsjon ostefylte sjampingjonger til forrett.
Som hovedrett bestiller vi som ofte før, kyllingsnitsel. Den er alltid saftig og god samt rødvin som drikke.

hovedrett.jpg
Gode og mette, ber vi om regningen. Men nok en gang kommer det et fat med frukt på bordet som dessert.

dessert.jpg

Denne gangen er det jordbær og clementiner, banan i skiver med honning overdrysset med hakkede mandler. mmmm
Regningen lyder på 28 YTL totalt. Dvs. Kr. 126,-. Av dette utgjør vinen (fire glass, 12 YTL = Kr. 54,-)

Både restaurantpriser og ikke minst matvarepriser, gjør det spesielt rimelig å bo i Finike.

En av de gode grunnene til å oppholde seg her!!

Nytt reisebrev fra turen Tønsberg – Finike

Da har jeg endelig fått på plass litt reisestoff fra turen vår sydover. Det har vært dårlig med skrivekløe de siste månedene, men nå har «ånden» kommet litt tilbake.

Du finner reisebrevet under Pages på hovedmenyen. Deretter klikker du på reisebrev fra Finike. Ytterligere fotos finner du under Andre linker, To our photo album. Ha en fortsatt god søndag.

Finike – KAS – Kastelloriozon

Etter en godt tiltrengt hviledag på Søndag, var det på´an igjen. Mandag morgen 5. februar, utstyrt med boblejakke og paraply, har vi plassert oss utenfor inngangen til marinaen. Kl. er 0750, det regner, det er surt, ca 7 grader og ikke spesielt egnet for opplevelsestur. Bussen skal gå fra busstasjonen 0800. Tiden går og ingen buss er i synsranden. Etter 20 minutters venting og rett før drosje blir alternativ transport, dukker bussen sannelig opp. Bussen stopper riktignok, men hvor skal vi sitte? Alle plasser er opptatt. Men sjåføren har løsningen og ut av bagasjerommet kommer plastkrakker som plasseres i midtgangen og vi oppå dem.

Etter 26 kilometer ankommer vi Demre og der skal heldigvis flere passasjer av, slik at vi får komfortable seter resten av turen. Etter 1, 5 timer ankommer vi KAS og haster nedover, gjennom sentrum, til havna. Båten skal gå mellom 09.30 og 10.00. En liten kafe er for anledningen gjort om til reisebureau. Alle som skal over blir behørlig registrert på offentlige skjemaer, passene samlet inn (som tollerne beholder under fraværet slik at de er ferdige, med innført ny visumperiode)til vi returnerer etter vår utlendighet. Reisen til Hellas er beregnet til 35 minutter og Kastelloriozon er den nærmeste greske øya til Tyrkia, kun 1,5 km unna. Man skulle tro at dette ville medføre mye gnissninger, men faktisk er det tvert om. KAS tjener mye på visumhungrende europeere og Kastelloriozon på svin, vin og brennevin.

utseiling-kas.jpg

Utseilingen fra KAS (Dobbetklikk på bildet for større foto)

Dog, denne regntunge dagen var det kun 9 passasjerer ombord, 7 briter og 2 nordmenn. I spøk hadde jeg ved
avveleringen av passene uttrykt et sterkt ønske om å bli behandlet på likefot med de fleste vestlige land og bli utsyrt med 3 mndr. visum. Det frambrakte litt smil og et høflig «vi skal se hva vi kan gjøre» svar.

På denne tiden av året kan ikke Kastelloriozon frambringe svært mye severdigheter, men de har det vi trenger, så nær som bacon. Desverre utsolgt. Likevel, 5 kg svinekotletter er heller ikke å forakte, spesielt siden det ikke er mulig å få tak i Tyrkia.

tax-free.jpg

Her er det faktisk billig (Dobbeltklikk på bilde)

Allerede kl. 13.00 var vi på vei tilbake til KAS med ryggsekkene fulle av mat og drikke.
Vel tilbake til KAS orker ikke tollerne å gå ut i det dårlige været og vi får beskjed om å gå tilbake til kafeen for å hente passene våre og kontrollere at visumet er i orden. Surprice, tre måneders visum innvilget. Var det et misstag? Var det en goodwill? Ikke vet jeg, men nå står det i hvertfall i passet.

Etter en liten lunsj, klatrer vi ombord på bussen og er «hjemme» allerede 17.30, svært fornøyde med turen.