Kategoriarkiv: News

På tokt med Honeybird III

Tayana lå rett i nærheten av oss, somvi fikk  kontakt med over VHF telefonen og ikke mange minutter etter var Tor ombord. I fellesskap fikk vi ankerkjetting og vinsj til å fungere igjen. Langsomt og med full fart akterover,fikk vi båten av grunn, snudd den mot vinden og vinsjet opp ankeret.

Etter reankering og 60 meter kjetting ute, legger vi oss langsetter Tayana med fendre i mellom og fortøyd for og akter i hverandre. Det  øker  tryggheten mot at begge ankere skal slippe på samme tid.

Etter hvert blir havnen full av fartøyer som søker ly mot været.  Det er ikke mange som sover kommende natt. Vinden øker til kuling og flere båter løsner og må ankre opp på nytt.

Neste morgen holder vi en rask rådslagning og blir enige om at på tross av sterk vind, vil vi forsøke å ta oss over til Kos marina. Den er ikke mer enn 15-20 n.mil unna. Der kan vi få en etterlengtet nattesøvn.

Tayana med øya KOS i bakgrunnen

Det er pussig hvor flatt havet alltid ser ut på bilder. Men veldig ille, var det da heller ikke. Etter ca 4 timer entrer vi marinaen i Kos by.

Kos er som de fleste vet en turistmaskin og etter å ha hatt en god natts søvn, vært på Lidl og handlet, skaffet oss seilingstillatelse i greske farvann, lengter  vi allerede mot mindre hektiske omgivelser.

Kursen settes mot Kalimnos, ikke til selve byen, men til en flott bukt litt lengere nord på øya, Embrios.

Vi fortøyde  i en bøye merket Captain Costa, hvilket betyr at det finnes en restaurant på land med samme navn. Noe som medfører en liten moralsk forpliktelse å fortære aftenens middag som takk for lånet av bøyen.

Fortøyd i Captain Costas bøye

Oppstilling før middag

Forøvrig må vi medgi at middagen smakte helt fortreffelig uansett om valget falt på reker, stifado eller gris.

Dagen etter er vi tidlig på farten. Vi drar lenger nordover til øya Leros. Det er flatt hav, så det er med motor vi putrer av sted (som vanlig).

Utsikt fra Leros marina

Med erfaring fra noen av de greske øyene vi nå har besøkt, må vi innrømme at f.eks. restaurantprisene slettes ikke er så høye. Faktisk har det blitt billigere enn på mange år. For 8-10 euro får man et godt måltid, med et godt glass vin til maten.

På tyrkisk side føler vi oss betydelig mer ribbet. Mellom 40 – 60 lira forlanges fort vekk for et måltid mat og det uten drikke til, dvs. 2,5 gang så dyrt. Dette er priser vi ikke er vant med der vi normalt holder til,  men tydeligvis i områder med mye charterutleie og med folk som har ferie i en uke eller to, sitter pengene løst og dermed fyker også prisene i været.

Tayanafolket vil ytterligere lenger nord, til øya Patmos. Vi for vår del vil nå gå vestover til målet for sommeren, Levitha. Dessuten er vi litt lei av å være på farten hver eneste dag. Vi blir derfor enige om å vente på Tayana på Levitha.

Jøss det er jo svenske Cashe Cashe med Anders og Birgitta ombord

Det ble et hyggelig gjensynsmøte. Det er mange år siden vi møttes i Finike og hadde stor påskelunsj ombord hos oss.

Vi ble invitert ombord på en solnedgangsgrogg, men det ble både sildemat og kyllingsuppe i tillegg.

Dagen etter brukes til rengjøring av skutesidene, og det trengs. Det er vanskelig å få gjort slikt i trange marinaer. Båten trenger dessuten en skikkelig oppussing igjen.

Mye rust må fjernes og i april neste år må vi på land uansett. Det er på krevet med rengjøring og bunnstoffing. Både dekk og skutesider må også rustpikkes og males. Vel, den tid, den sorg.

Utpå ettermiddagen kommer også Tayana dampene inn og får litt assistense til å førtøye i bøyen.

greit med litt fortøyningshjelp

Lagunen i Levitha beskytter oss mot vind fra alle retninger

Kun en sti fører opp til hovegården på øya. Det er svært lurt å ta med lommelykt, På kvelden finnes intet lys å se noe sted og det er fort gjort å gå seg vill i mørket

En sti fører opp til gården

Et gjeitekje å gnage på gjør susen

Etter hvert fylles restauranten helt opp med flere ankommende båtfolk.

Neste morgen starter vi relativt tidlig siden det blir en ganske lang etappe. Vi passerer mellom Kalimnos og Kos og ankrer opp i en liten bukt, Aspat Koyu. Stedet er rett vest for Bodrum. Da er vi  tilbake i tyrkiske farvann. Tor og Torhild vi gjerne utforske Gokova Korfezi, mens vi må forholde oss til kalenderen og dermed hjemreise til Norge 1.november.

2.oktober setter vi kurs sørover, passerer Kos på styrbord side, runder Knidos på babord side og drar østover til Datca.

Vi følger m.a.o. samme rute som nordoverturen. Også Symi var vi innom også denne gang, da behov for diesel begynte å bli prekær.

Denne gangen går vi til en fortøyningsbøye i Buzuk Buku. Vi spiser ute denne kvelden.

Fast meny, meze og en liten hovedrett

45 lira pr snute, men vi gidder ikke blunke en gang.

Ved siden av har en fisker rigget seg til med sommerhus.

Enkelt og luftig sommerresidens

Men sikkert helt greit nok i denne varmen, som fremdeles runder godt over 30 grader.

Siden vi har tenkt oss helt til Fethiye neste dag er vi svært tidlig oppe. Fortøyningen slippes, båten settes i gear. Det nykker til et par ganger og vi kommer ikke av flekken. Har girkassen røket igjen? eller er det tau i propellen?

Heldigvis er det folk på brygga og veiving med armer og ohoy-rop skaper oppmerksomhet. Etterhvert kommer en båt ut til oss og ved nærmere till under båten rister han på hodet og sirer: «Big problem, big problem». Der stanset også engelskkunnskapene. Han peker mot brygga og på seg selv. Vi håper det betyr at han må ha ytterligere hjelp.

Etter en stund kommer en engelsktalene, men svært så trøtt og sur krovert ut.

Han kan konstantere at vi har godt med tau i propellen.

Heldigvis hadde vi vært hyggelige mot han kvelden før, så etter ytterligere forsterkninger og en god svømmer som med langkniven kutter oss løs, er vi ute av tauvasen. Flytende, flettet, plasttau er ikke noe særlig å få i propellen.

Vi mister en time, men regner med at vi likevel skal klare å komme oss inn på reden i Fethiye før mørket faller på.

Det begynner så smått  å  mørkne når vi ankrer opp  i Fethiye.

Vi ligger noen dager i Fethiye og 0gså i Nuris Beach på veien hjem til Ücagiz og Kekova.

Vi ankrer opp ved siden av båten Mariann fra Ålesund. Eierne, Arne og Anne Berit har vi truffet mange ganger tidligere og sammen spiste vi middag på Hassan restaurant på kvelden.

12.oktober er vi på vår vinterplass, Ûcagiz.

Så gikk alt bra til sist, og motor, girkasse og propell har denne gang fungert alldeles utmerket. Vi gleder oss allerede til neste sesong.

 

 

 

 

 

 

 

 

På tokt med Honeybird II

Vi blir liggende i Fethye et par dager til. Det er nødvendig med reprogrammering av PC. Vi har mistet muligheten til å komme på internett via det Tyrkiske mobilselskapet Turkcell. Med dette systemet kan vi komme på nett overalt hvor det finnes mobildekning.

Vi får også anledningen til å beundre de «store gutta».

På den ene siden et flott syn

På den andre side, har medaljen alltid en bakside.

Bil på bil på bil med drivstoff

Ikke særlig i samsvar. med vår lommebok. Men naturopplevelsen har vi felles.

Her følger forhåpningsfullt et lesbart kart over høstens tokt:

Ücagiz finner du nederst til høyre på kartet

Vi benytter også anledningen til å kjøpe inn to nye båtshaker, da den siste knakk sammen i siste havn. Dessuten har vi fått melding om at båten Tayana med Tor og Torhild gjør seg klar til avreise fra Kas. Vi møtes i Wall bay hvor vi var for noen dager siden, sammen med Lise og Bjørn. Det er trangt om plassen, så Tayana fortøyer på utsiden av oss.

I Wall Bay sammen med Tayana

Allerede kl 0700 neste morgen er vi på farten. Vi har tenkt oss til Ciftlik, 35 nautiske mil unna. Det betyr med en gjennomsnitt på 5 knop i timen, en tur på ca 7 timer. Vår kurs er vest-nordvest og av en eller annen merkelig grunn er det en flau vind fra sørvest ca 5 knop. Jøss, vi kan heise seil!! Tenk en hel time seilte vi, men da synes vindguden at nok er nok og la seg til å sove. Men vi må bare motorisere videre.

Med seil for første gang på lenge

I Ciftlik fortøyer vi langsetter brygga og det er svært bekvemt.

Restaurantbrygga til Rafet Baba

En hyggelig restaurant og med priser det går an å leve med, blir Ciftlic en hyggelig opplevelse. Vi drar sikkert tilbake dit en gang.

Ferden går videre til Buzukkale, eller Buzuk buku som selve bukten heter. Kale betyr jo slott eller borg og det er riktig at det ligger en gammel borg ved inngangen til bukten. Vi legger oss innerst i bukten for anker. Det har vært kraftig motvind på turen,med styrke, liten kuling. Selv om vi nå ligger i le, får vi etter hvert føling med kastevindene som kommer over fjellet. Ut på natten våkner AM at ankerkjettingen skramler så fælt. Når vi får tumlet oss opp på dekk innser vi at vi har flyttet ganske mye på oss. Vi har sneiet forbi en seilbåt, passert et par fiskerbåter med tre- fire meters avstand og i full drift utover fjorden. Det er naturligvis beksvart i slike bukter på natta. Restaurantlysene er forlengst slukket. De får strøm fra egne kraft aggregater. Det er bare å legge bi, til dagslyset omsider siger inn og i halv syvtiden på morgenen går vi tilbake til tidligere ankerplass. Når Tayanafolket vokner er de nokså forbauset over å høre om våre nattlige meritter.

Vi skal ganske langt i dag. Planen er å komme til Knidos som ligger ytterst på halvøya Datca Yarimadasi.

På veien drar vi innom den greske øya Simi (Symi på norsk). Vi trenger diesel og den er litt rimeligere i Hellas enn i Tyrkia. Det er bare å passe på å skifte gjesteflagg.

 

På vei inn til Simi. 302 liter diesel koster 495 euro.

Etter hvert øker vinden igjen ganske betydelig og vi blir enige om å endre kurs fra Knidos til Datca og ankrer opp på reden der.

For anker i Datca

 

Datca var i hovedsak en fin by. Det meste av aktiviteten fantes i havneområdet. Restauranter, barer etc florerte, så vi dro litt ut av området til en restaurant lenger inn i byen. Der fikk jeg den dårligste biffen jeg noen gang har prøvd å sette tennene i, men det resultat at den ble sendt ut. Bestilte så en kjøttgryte, men det ante meg at restene av mislykket biff var en del av ingrediensene.

Siden de andre var relativt fornøyd med sitt  matvalg, ble det ikke foretatt noen stor protestaksjon. Også Tor og Torhild var skuffet. De hadde vært her tidligere og hatt en flott matopplevelse. Det sier vel noe at vi faktisk var de eneste gjestene den kvelden!!

Halv ni neste morgen den 21.sep. er vi på farten igjen målet denne gangen er Knidos som ligger helt ytterst på Datca-halvøya. Været er flott med faktisk hele 5-6 m/sek medvind. Den snur dessverre etter hvert, men vi når Knidos rundt kl 15 på ettermiddagen.

Ferden videre

Ankringen virker ok, en kar med snorkel svømmer over ankeret vårt og gir oss tommelen opp. Det ser ut til at vi har godt ankerfeste.

Knidos er og har vært et interessant sted. Det ligger strategisk til og kanskje et spesielt viktig kontrollpunkt i  hellensk tid. Her finnes massevis av gammel bebyggelse.

 

 

Flotte bygningdeler er stilt opp

Utrolige utsmykninger

 

teateret

Fra teateret er det en flott utsikt over bukten.

Til ankers i Knidos

 

Etter hvert begynner det å blåse opp og vi drar ut til Tayana etter å ha studert menyen på stedets restaurant. Prisene ligger i et litt uakseptabelt område og vi lager derfor middag ombord, tenkte vi.

Vi har nesten ikke kommet oss ombord i egen båt før vi mister ankerfeste og begynner å drive raskt mot moloen bak oss.  Før vi får startet motor, er vi allerede på grunn. Mens jeg forsøker å få oss av grunn med full motorstyrke, strever AM med en kjetting som har låst seg på ankerspillet. Det er kort tid  igjen før vi risikerer et totalhavari.

I blant er dette livet litt for spennende!

 

På tokt med Honeybird

Ja, det ble flott med ferie nå. Men å komme fra Norge til Antalya var omtrent som å hoppe fra en ismaskin og rett inn i peisen. Temperaturen steg raskt til 30 grader og mer.

Vi har fremdeles leiligheten i Finike og overnatter der sammen med Knut første natt. Noen har lånt/stjålet fjernkontrollen til klimaanlegget på soverommet, så det ble slettes ingen sval opplevelse.

Dagen etter er det blitt 24 august og leier bil av Toprak på marinen, innklusivt klimaanlegg og legger i vei mot Ucagiz hvor både Jacaranda og Honeybird ligger. Vi får noen travle dager. Båten skal luftes ut. Vi skal tilbake til Finike for å ordne med ny transittlogg for båten, søke om «resident permit», samt klargjøre båten, seile til Kas for å ta imot bror Bjørn med kone Lise. De vil dukke opp der etter en snau uke.

Etter nye regler kan man nå søke om oppholdstillatelse opp til 5 år, dersom man er innehaver av gyldig transittlogg og med pass gyldig i tilsvarende tid.

Vi seiler sammen til Cas med Knut på Jacaranda

Vi drar naturligvis ikke inn til Kas marina, men til vårt velkjente badested, Nuri Beach.

Her er det gratis bryggeplass med strøm og vann. Det ligger naturligvis i luften at man benytter stedets restaurant for et måltid i blant.

Skyssbåter går det hvert 20 minutt inn til Cas by og Lise og Bjørn ankommer i en slik.

Lise og Bjørn ankommer Nuri Beach

Personlig kjøler jeg meg ned så godt jeg kan når det er 29 grader i vannet!

Avslapning med avkjøling

Siden Lise og Bjørn denne gangen har avsatt en god uke til opplevelser, vil vi gjerne vise dem andre områder både i Tyrkia og på de greske øyene.

Jacaranda blir ikke med oss grunnet lekasje i propellinntaket og må gå til Kas marina for reparasjon. Bjørn og jeg blir med som mannskap.

Vi med Honeybird setter deretter kurs mot området rundt Fethye.

Omtrent på høyde med Kalkan får også vi problemer med å holde turtallet oppe. Noe er galt og dermed snur vi og går tilbake til Kas marina. Vi traff igjen en svært forundret Knut.

Å fremskaffe nye dieselfiltre viste seg å bli svært vanskelig. Tilsvarende de vetusfilterne vi har, viste seg å være helt umulig. Det endte opp med at et komplett nytt dieselfiltersystem ble montert. Etter et par dager er vi da endelig klare for et nytt forsøk mot Fethye. I mellomtiden har også den norske båten Sesam med Lasse og Sylvia ombord, ankommet Nuri beach.Vi blir enige om å ta følge nordover.

Kas marina

Sesam i fint driv sammen med oss

Etter oppankring ved Christmas Island, drar vi videre neste dag mot Fethye. Da bryter vårt ellers eminente navigasjonssystem fullstendig sammen. Fra flotte og klare kartbilder er det bare noen fargestriper tilbake.

Ja,ja vi har jo et backup system. En c-map på pc. Men neida, den ville slettes ikke fungere den heller. Fint at vi seilte sammen med Sesam, slik at den kunne vise vei videre. Vi ankret opp på reden i Fethye.

Lasse har et kartsystem kalt Open CPM. Vitar med pc`ène i land og med en leskende kald øl i baren lastes systemet inn i min PC.

Nedlasting av kart på Yacht Cassic bar

Kartene fungerte helt utmerket og ble behørlig feiret med felles utemiddag om kvelden.

Bjørn,Lise,Lasse, Sylvia, Anne Marie etc

 

Fra Fethye drar vi noen mil nordover til Göcek, handler og ankrer i Tomb bay.

Selv om vi har fungerende karter, så har vi likevel ingen dybdemåler. Den er også borte sammen med navigatoren vår. Sesam opererer derfor som dybdemåler for oss.

Navnet på bukten er grunnet de mange gravene i fjellsiden.

Wall bay

Wall bay er neste stopp, her tilberedes kveldens middag for andre gjester. Vi nøyer oss imidlertid med langtidsstekt lammeskulder i ovn. Ikke dårlig det heller.

Det området vi er i nå er svært populært. Mange flotte bukter å gå inn. Men Lise og Bjørn skal hjem, så vi setter kurs mot Fethye igjen. Sesam drar videre mot de greske øyene. Sylvia skal reise hjem fra Kos.

Greit å komme til Fethye igjen da aktertoalettet gikk fullstendig tett. Til og med oppstaking lot seg ikke gjøre. Her har det vært brutalt hard avføring. Det hele endte opp med en skikkelig drittjobb, med utskifting av hele toa-slangen.

De virket ikke helt ulykkelige når de satt i drosjen på vei til busstasjonen.

Men vi har bestemt oss. DENNE GANGEN SKAL VIL OPPLEVE NOEN GRESKE ØYER. DRØMMEN ER LEVITA, EN LITEN ØY BEBODD AV KUN EN FAMILIE.

 

 

Guslandstranda august 2012

Som mange andre, har også vi måttet avfinne oss med svært så variabelt sommervær. Og siden vi baserte oss på en skikkelig arbeidssommer, klager vi sletters ikke på temperaturen.

Men det er litt rart det der med sammenhengende soldager. Det går liksom ikke helt i hop, om dere forstår hva jeg mener.

Det liksom regne litt, nesten hver dag. Vår løsning på det er å jobbe inne med rominredning i nybygget ved regnvær og i motsatt fall jobbe med uteting  ved opphold og solskinn.

Om vi likefullt skulle jobbe inne i regnvær, så måtte vi ha et sted og sage/kutte/drille og høvle og da helst ikke innendørs.

Løsningen ble naturligvis et arbeidstelt ute, med tak og greier. Det gikk bra en liten stund, til en frisk bris løftet hele teltet som forvant over taket med en dertil påfølgende kræsjlanding på naboens åker.

Et ensomt stativ står igjen

Men «gamlehytta» er fornyet med ny utforing, skikkelig isolasjon og nytt ytterpanel

Nye vinduer med isolerglass er montert, så nå kan vi så absolutt holde ut her, også  kalde vinterdager.

Endelig er siste strøk gjort av sjefsmaler AM

Siden kommunen måtte felle noen trær i forbindelse med sin avløpsgraving, lovet de oss kompensasjon med å forsyne oss med fire favner ved. Vi så for oss ved ferdig kløvd ved i sekk fritt levert hytta.

Der tok vi absolutt feil! En dumper kommer plutselig deisende inn og rauser av bilen en haug med tømmerstokker.

Og slik så det ut:

Tømmer i tildels grove dimensjoner

Det blir nok en arbeidsoppgave å løse før vi kan dra av sted, vi sager, kutter og stabler.

Mellomlagring før kløving

Sommeren kom nemmelig i år også, hele fem dager uten regn.

De siste dagene blir å rydde litt opp, før vi setter kursen mot Tyrkia og en etterlengtet seilferie. Flyet går 23.august og denne gangen har vi tenkt å seile nordvestover både i tyrkisk og gresk farvann.

Ankre opp i en bukt, bade i 28 graders vann, grille på akterdekk, eller finne en liten lokal taverna som serverer akkurat det vi ber om.

Nytelsen skal vare i hele to og en halv måned. 1. november bærer det tilbake til hytta for å  gjøre prøve å ferdigstille hytta før vinteren kommer. Noen vegger, kjøkken og bad står igjen.

MEN AKKURAT NÅ GLEDER VI OSS TIL FERIE!!!

Sommer på Gusland med jobb, hage og fritid

Sommeren er så avgjort godt i gang, Sankt Hans er passert og vi har ingen problemer med å fylle ut tiden.

Påbygget er under romoppdeling innvendig og elektrikkerrør er trukket rundt i tak og vegger.

Rominndelingen er i full gang

Elektrikerrør på kryss og tvers

Tror at vi har gjort en god avtale med elektrikkeren. Jeg har fått lov til å være hjelpemann. Det innebærer at jeg gjør det meste av den praktiske jobben med montering av rør og trekking av kabel.

Det er mange penger spart. Håndtverkerkostnader er en alvorlig sjokkopplevelse, kanskje spesielt fordi vi/jeg har vært ute av arbeidslivet en 10 årsperiode allerede og at vi vanligvis lever store deler av året i et lavkostland.

Vi har også gått løs på gamlehytta. Dører og vinduer skal vekk og erstattes med nye, av det isolerende slaget. Dessuten skal veggene fores ut ytterligere 5 cm, slik at vi får inn 15 cm isolasjon i veggene. Det betyr endringer av både bærebjelker og veggkonstruksjoner. Men det blir vel bra til slutt.

Her fjernes gammelt panel og vinduer

Ny bærekonstruksjon

Inn kommer nytt vindu, verandadør og ytterpanel

Foret ut og fyllt med 15cm isolasjon

 

Da står kun sydveggen igjen, men vi får vel vente på et noe mer solrikt langtidsvarsel, før vi går løs på den. Kjedelig med for mye regn inn i stua.

Vi blir slettes ikke arbeidsledige av den grunn. Tomta er stor og her gror det som bare det, i hvert fall alt ugresset. AM er så ofte som mulig i blomsterbedene i et fortvilt forsøk på å holde ugress, iberiasnegler og annen uhumskheter unna.

Kommunen erstatter stein, heller, hekk og annet utstyr som gikk føyken under nedlegging av kommunale kloakkrør. Men jobben med planting o.a.må gjøres.

Rhododendrumen klarer seg imidlertid helt selv på et imponerende vis

Anekset i bakrunnen er for tiden i drift som soverom. Drivhuset fungerer som kjøkken og gamlehytta som oppholdsrom. Er det det som kalles vekselbruk??

Alt står i full blomst

Oretrærne måtte desverre ofres, men er et flott fundament for krukker

Nytt liv i det nye soveromsvinduet

Gullregn, AM`s stolthet

Som sagt det er mer enn nok å ta seg til. Men som noen husker så hadde vi noen spesielt flotte dager i pinsen. Lille «Svanen» lå i en trist forfatning bak hytta og trengte definitivt oppussing. Dette fikk hun, polert, bunnstoffet og rigget står hun klar til sjøsetting. I fjor fikk vi ikke anledning til test av båten, så det skal bli litt spennende med prøveseiling.

Ferdig og klar til sjøsetting

Så her for leden dag, passe lei av rivningsarbeid, byggingsarbeid, luking og graving, dro vi rett og slett på båttur.

Ut Hummerbakkfjorden, retning Bramskjæra og Nevlunghavn

Rolf til rors

AM er seilansvarlig

Uten, motor, nesten blikkstille oppnår vi likevel den perfekte dorgefarten. AM hiver ut snøret og får ganske snart svar fra havet.

Fangsten ble en flott lyr og en makrell! I beflippelsen glemte vi å ta bilde av delikatessene, beklager!!

HA EN FORTSATT FLOTT SOMMER!