Gusland K501

Hjemreise 3 mai går så flott som bare det. Denne gangen og for første gang, skal vi lande på Torp flyplass ved Sandefjord.

En nyopprettet rute fra  Norwegian.

Dette er jo svært behagelig og bekvemt, ikke mist fordi AM`s bror har hentet bilen vår på hytta og plassert den på flyplassen. Så selv ved forsinket ankomsttid, rundt midnatt, er vi alleredepå hytta en time senere.

 

Temperaturen er også helt grei, rundt 16 grader, så etter kort tid er det god lunk både i ovnen og i stua.

Vimpelen heises og viser at trekkfuglene er tilbake på hytta.

Vi er overasket over hvor langt våren er kommet. Vi har naturligvis hørt om varmen som overasket de fleste i mars måned, men likevel!

Mens vi har vært borte,  har store maskiner rullet gjennom eiendommen. Det har blitt gravd, trær har blitt felt og fremdeles holder man på med nedlegging av kloakkrør.

kloakk fra nord til syd
Og øst til vest

Det er bare dager igjen til rørledningene blir koblet til. Men vi fortviler slettes ikke. Vi har nemmelig skaffet oss en egen avgrening som ligger under hytta, klar til tilknytning.

De siste rørene legges

Det var nok i siste liten, for nå øser regnet ned. Hele arbeideområdet omvandles raskt til et gjørmehull.

Som sagt det er nok å ta tak i, både inne og ute. Luking, plenklipping, opprydding av kvist og kvast, befaring fra kommunen, rigging av utekjøkken og alt det andre som skal planlegges, kjøpes inn og installeres.

Det er bare å prøve å finne ut hvor man skal begynne.

Kaoset råder

Siden en takplate har blåst av drivhuset i vinter, må alt inne ut, vaskes, spyles, samt alle inn og utvendige vegger og tak rengjøres.

Det må ha vært svært tørt og mye vind når bonden harvet jordet denne våren,siden det ser ut til at all møkka har funnet veien inn i drivhuset.

Likevel var det deilig med avbrekk fra Tyrkia. Vi tror på flott vær her på Guslandstranda denne sommeren.

BESØK ER SVÆRT VELKOMMENT!!!

For mye arbeid venter, om vi skal bli nogenlunde ferdig med byggeprosjektet denne sommeren !!!!

Ucagiz

Da er vi etablert i Ucagiz, Honeybird har fått sin egen mooring og ligger vel fortøyd med akterspeilet inn mot brygga.

Godt fortøyd for sommeren

Men hvor ligger Ucagiz?

Stedet ligger innerst i en lagune ganske midt  mellom Finike og Kas. Tar man landeveien, kjører man vestover fra Finike, passerer Demre, tar av fra hovedveien og kjører ut mot kysten. Turen tar ca 1 time.

På veien har man store muigheter å treffe på de mange geiteflokkene som finnes i området.

Godt at gjetere passer på

Vi har oppdaget en ny type geiteklipp.

Etasjeklipp av geit

Over den siste fjelltoppen kommer Ucagiz til syne.

Kekova Adasi i bakgrunnen

 

Stedet har tidligere vært rammet av mange jordskjelv. Attraksjonen for de mange turister som kommer hit er de deler av urgammel bebyggelse som nå befinner seg under havoverflaten og kan enkelt beskues fra turistbåtene, spesielt de som er utstyrt med glassbunn.

Også selve byen er preget av et sammensurium mellom gammelt og nytt.

Vi tar en fotorunde:

Torget med barneskolen i bakgrunnen

 

Moskeen er sentralt plassert

 

Hassan med frue

Hassan er en av ganske mange restauranteiere  på stedet,  og hevder at han er middelhavets beste kokk. Det er tydeligvis intet feil med selvtilliten.

Gammelt og nytt

 

Interessant avløpssystem

 

Flott sarkofag

Denne fant vi mellom det offentlige toalettet og søpleplassen.

Det finnes mange slike pussige eksempler, men i et område hvor man ikke kan foreta et spatak uten å treffe på kulturminner, kan man nok ikke ta hensyn til slikt.

Havnen er også nylig blitt mudret opp. Hvilket avstedkom oppdagelsen av flotte søyler fra romertiden. Kun noen svært få ble tatt vare på.

Stedet er også mye besøkt av fotturister som tar seg fram på mer eller mindre framkommelige turstier.

Vi har også etterhvert begynt å prøvegå litt på dem.

På fottur
Da ser vi stadig slike flotte dyr krysse stien
En "velfortjent" kafferast

Det skal i hvertfall ikke stå på muligheter for naturopplevelser i vinter. Dessuten har Knut og jeg gjort klart for en del fisketurer. Fiskestenger er kjøpt og annet utstyr som, fiskesluker, pilker og garn er klargjort.

Den 27. april fyller Knut nok et nytt år. Vi benytter naturligvis anledningen til å feire dette også. Vi drar derfor til Kas på overnattingstur.

Sammen med Torhild og Tor og engelske Graham og Vicky, drar vil til Nuri beach for lunsj.

Verten Ramazan dukker også opp etter hvert

Knut sjokkerer de fleste. Han har lenge blitt mobbet for ikke å akseptere en vanntemperatur på 22 grader. Dette er personlig minimum badegrense. Men her i Nuri Beach, under langt kaldere omstendigheter, kommer imponansen tydelig fram.

Se han svømmer

Kvelden avsluttes inne i Kas på restaurant Johnny Joker med en fantastisk biff.

Middag hos Johnny Joker

Så er det tilbake til hverdagen. Vi har billett hjem til Norge 3. mai og det er fremdeles mye å ta tak i ombord.

Vi gleder oss også til hjemreise. Mye har skjedd på hytta mens vi har vært borte. Spesielt hyggelig er at vi denne gangen kan stige av flyet i Sandefjord. Norwegian har ganske nylig åpnet flyrute mellom Antalya og Torp.

Vi sier farvel med sommer i Tyrkia

Det er bare å stålsette seg til å møte «våren» i Norge.

VI LAR HØRE FRA OSS ETTER HVERT !!

 

 

Ucagiz vårt nye hjemsted

Vi tok avskjed med Finike marinaens faste grillgruppe søndag 1. april og kunne samtidig bedyre at vår avreise ikke var noen aprilsnarr.
Vi har jo knyttet mange bånd i løpet av de 6 årene vi har brukt Finike marina som hovedbase.
Mange andre skal også fordufte i år, til ulike destinasjoner, men det synes være kun Jacaranda (Knut) og Honeybird som drar til Ucagiz i Kekova.

Grilldeltakere på rekke og rad

En ekstra avskjed i Rosehagen ble det med Ann-Kristin som har blitt en flott turkamerat med AM. Jan Åke, med fortid som politi i svensk UP`s motorsykkelgruppe har vi etterhvert også fått et svært hyggelig samkvem med.

Avskjed med Ann Kristin og Lars Åke

Mandag 2.april går med til nødvendig proviantering av fast føde og drikke. Fra Ucagiz er det smått stell med offentlig komunikasjon. Det går en buss til Demre ca 0800 om morgenen med retur rundt kl 1700.
Mat får man kjøpt i begrenset utvalg og da med dypdykk i lokalkjøpmannens fryseboks.

Morgenen 3. april drar vi av gårde, dvs. etter å ha fyllt opp dieseltankene med 200 liter.
Været er flott, flau vind. Kun med gamle dønninger skapt av de siste ukenes kulinger.

Jacaranda og Honeybird med stø kurs mot Ucagiz

Turens lengde er ca 20 nautiske mil. Med et gjennomsnitt på 5 knops fart, skulle det ta ganske nøyaktig 4 timer, hvilket det også gjør.
Det har nok grodd en del under vannlinjen i løpet av vinteren, men 5 knops fart for oss er helt greit.

I Ucagiz blir vi godt tatt i mot av teppehandler, yachtbroker og marinaagent, Mehmet. Etter en høffelighetsvisitt med te og kaffeservering, vil han gjerne få de finansielle sidene ved vårt årsopphold i orden.
Visakort maskinen står klar, kortet stappes inn, 1777,- auro tastes inn. Verifisert av min kontokode sier det smakk, og Mehmet er blitt litt rikere like som vi, noe fattigere.
Alt er i orden, vi har 1 års opphold til halvparten av prisen i Finike. Ubegrenset strøm, vann og tråløst internett er innklusivt. Vi er alle fornøyd.

Hos teppehandleren i Ucagiz

Og ikke minst, utsikten er ny!!

På den ene siden brygge og båter
På den andre siden, slettes ikke verst

 

Vi har naturligvis enda masse vedlikeholdsarbeid å gjøre før vi drar til Norge og hytta 3. mai.
Men akkurat nå er det påske, og akkurat nå har vi mer enn nok med å utforske området rundt oss med gummibåt..

På sightseeing med gummibåt

 

Opplagsplass for Gulet

Vi tar en tur i land og finner masse mennesker i full aktivitet med båtpuss. Dessuten er det tydeligvis lunsj og blir tilbudt å delta i måltidet.

Grilldamer i full aktivitet

Vi får også  smake grillet kylling, løk og tomater med ferskt brød til.

Dessuten forhåndsspurte vi om å få lov til å ta bilder.

Etter litt nøling, ble svaret JA til fotografering

Vi besøker også den lokale kjøpmannen på vårt nye hjemsted, og ble litt overrasket over hva vi fikk se bak kassaapparatet.

På besøk hos frisøren i arbeidstiden

Når man har flere jern i ilden, så som både legge ansiksmaske hos frisøren samt betjene kunder i matbutikken, blir det jo naturligvis dette resultatet. Vi er imponert.

Ellers har varmen kommet og det er tid for utplanting av blomster. AM og Knut har derfor sin hagedag på brygga, mens jeg har viktige elektriske koblinger å utføre.

Hagedag på brygga

Som dere forstår er er mange ting å gjøre utover vedlikeholdsarbeid. Dessuten er det påske!
Så akkurat nå koser vi oss bare. Temperaturen ligger på 25 – 30 grader og det gjør ingen ting og  derfor så gjør vi så lite vi kan!

HA EN FLOTT PÅSKE!!!

Vårpuss

Tiden fyker avsted og vi driver fremdeles med det vi har holdt på med i hele vinter, båtpuss!

Det går på maling inn- og utvendig, rustbehandling og fornyelse av utstyr.

Overbyget sparklet og malt

Denne siden av salongen ble skiftet ut tidligere i vinter.

Vi ha gått løs på dekket under benkene i Cockpit, noe som naturligvs fører til det reneste kaos. Alt må naturligvis tømmes og plasseres et sted. Maling, koster, ruller  og lakkpensler flyter rundt over alt.

Vi lever mildt sagt i kaos både under og over dekk

Etter hvert blir det bedre kår, vedlikeholdet går sin gang. Etter hvert kan det ryddes opp og gis plass til utendørs solslikking. Gradestokken har gradvis begitt seg lenger og lenger opp på skalaen. Stadig vekk krysser den 20 graders streken.

Endelig mulig å finne seg en sitteplass på dekk

Men det er flere andre steder at vår og båtpuss bedrives. Bare i løpet av de siste 14 dagene har marinaen for alvor våknet til liv. Folk fra alle nasjoner ankommer med utstyr og kofferter. Etter å ha levt et eremittliv her på brygge C, er nå så godt som alle båteierne på plass. Seil heies og legges på plass. Det vaskes og gnikkes. Dvs, trangt mellom båtene er det ikke lenger. I år er det vel marinaen kun godt over halvful. Mange seilere forlot Finike i fjor. Det har blitt dyrt å være her. Prisen er doblet på få år, samtidig som standarden er gått ned.

Det er også sådd tvil om teknisk avdeling og deres kompetanse. Selv har vi jo en relativ dårlig erfaring med dem. Mastene som ble malt i høst ble utført på en særdeles ukvalifisert måte. Allerede nå har malingen begynt å sprekke og vil i løpet av kort tid begynne å flasse av. Det er godt at vi har holdt igjen betalingen for denne jobben. I tillegg sliter vi med høyfrekvent støy fra lager og aksling etter skifte av gearkasse samt mellomaksling. Vi får se hvordan det blir når vi får testet motoren over litt lengere tid.

Det gjør vi ganske snart. Om en uke s tid går kontrakten vår ut. Vi har tegnet avtale med Kokkova Marina for neste års opphold.  Det skal bli spennende etter 6 år her i Finike.

Som sagt så er vår og båtpussen i full gang. Jacaranda og Knut vil opp for bunnstoffing og vedlikehold.

Vi kaster loss for "lift up" på opplagsplassen

Her er vi i lufta

Litt skjeggete i kantene .

Men god rengjøring og nytt bunnstoff er Jacaranda klar for ny sesong.

Den svenske båten MS Doris blir også løftet på land. Eiere er Jan Åke og Ann-Kristin. Båten er av stål, selvbygd og ganske spesiell. De har kommet seg fa Sverige gjennom kanalene og gjennom Rhondalen til middelhavet, Dypgående er ikke mer enn ca 160 cm.

Jan Åke og AK. Knut er ivrig fotograf

AK og AM har funnet tonen i et felles prosjekt. Det er vår og vekten skal ned. Kroppen skal tilpasses fjorårets badetøy og det er ingen spøk.

Vi har tidligere omtalt strandpromenadens trimpark. Men nå er det kommet en helt ny ved elvebredden som ble modernisert og steinlagt de siste par årene.

Hundrevis av kalorier legges igjen her

Men dt er vår. Fra froskedammen i marinaparken kvekkes det som bare det,

Froskedammen

 

Blomstende appelsintre i Rosehagen
Mimosa i blomst

DET VÅRES

Det er en travel uke som ligger foran oss. Innkjøp, testing av utstyr, pakking og sikring av utstyr er viktig. Vi drar fra Finike om en uke.

Det har vært en flott tid, hele 6 år.

Finike har vært et kjempekoselig sted!

Vi har trivdes veldig godt!

V har truffet mange nye hyggelige mennesker både blant seilere og fastboende!

Hvorfor drar vi herfra da?

Vet ikke riktig enda. Men vi føler det er riktig!

Og da gjør vi nok det,


Saklikent, en gang til!

Jeg må nok medgi av bloggskrivingen er kommet noe på etterskudd siden Lise og Bjørn forlengst har pakket bilen og gitt seg avsted nordover. De er sågar kommet helt hjem til Grimstad. Men siste felles tur gikk vestover fra Finike, også til Saklikent.

Ikke til den samme Saklikent som sist og slettes ikke på ski. Vi har hørt om en dal, eller rettere sagt et trangt skar, som man kan utforske flere kilometer innover. Dog avhengig av vær og føreforhold. Dette stedet ligger altså først vest, deretter nordnordøst.

Vi passerer derfor Demre hvor julenissen egentlig kommer fra, drar videre nedenom Kekova Road for å inspisere vår neste vinterhavn.

Kekova neste vinterhavn

Deretter blir det lunsj og markedsbesøk i Kas, før vi slår oss til ro i byen Kalkan, 2-3 mil nordvest av Kas.

Kalkan
Kalkan ligger flott til i den bratte skråningen ned mot havet

Der ligger en liten havn, godt beskyttet av moloen. Vi har vært her med Honeybird i 2002 og mange forandringer har skjedd.

Vi finner en fin parkeringsplass i havneområdet, hvor vi tilogmed har tilgang til døgnåpent toalett.

Løshunder finnes over alt

Men denne er svært så kosete og vil være venn med både LisE og Sala. Neste morgen drar vi raskt videre. Det er kjølig og fremdeles skygge i Kalkan. Vi drar likegodt til Patara, en velkjent oldtidsby og en populær badestrand. for å spise frokost.

En gangvei av tre bringer oss fra parkeringsplassen til stranden
Patara beach, ca 18 km lang

Oldtidsbyen Patara ligger også her. Den var en gang havnebyen til Xantos som lenge var hovedstaden i det Lykiske riket.

I bakgrunnen romersk triumfbue

Lykierne kom og bosatte seg i på denne brede halvøya som strekker seg fra Fethye til Antalya, allerede rundt 1400 f.Kr. Et svært stolt folkeslag som ikke lot seg kue av noen. Da Perserne angrep rundt 540 f.Kr. stengte man barn og kvinner inne og satte fyr på husene. Mennene gikk ut i strid og kjempet til siste mann. Det sies at ca 80 familier, som var bortreist på dette tidspunkt, kom tilbake senere og bygde opp igjen byen.

Litt fra Xantos

Slik kunne vi ha fortsatt ganske lenge, men nå begynner enkelte å bli en smule lei av «gråstein» og vil gjerne se noe annet.

Vi setter derfor kursen direkte mot Saklikent, den skjulte byen. Kløften er ca 18km lang og et fascinerende syn. Klippene kneiser ca 600 meter i været.

Klippene er opp til 600 meter høye

I bunnen flyter elva og det første stykket er en plankesti, montert i fjellveggen.

Det buldrer kraftig under føttene våre

Litt lenger framme utvider skaret seg nesten til en slags grotte. Lyset er spesielt og gir oss en slags trollsk stemning.

Spesielt lys her inneGanske spesiell lysvirkning og stemning

Og vannet fosser rett gjennom kalksteinen
Koselig detalj

Det var imidlertid så langt vi kom inn i skaret denne gang. Oppslag var satt opp overalt at grunnet den høye vannstanden i elva, var det farlig og derfor forbudt å fortsette.

Vel ute i det fri var det deilig å få litt solvarme igjen. Derimot i en glovarm Juli/August-dag kan jeg tenke meg at det ville vært både deilig og svalende med en tur videre, inn igjennom skaret og vasse enda noen kilometer.

Vel ute i det fri

Det er varslet dårlig vær og derfor setter vi likegodt kursen mot Finike igjen. Her bygger vinden seg opp og lavtrykkene er på vei.

En tur på moloen før uværet kommer

Vi er kommet fram til avskjeddagen. Lise, Bjørn og Sala har lange og strabasiøse kilometer igjen. Det er i tillegg meldt både frost og snøvær  også i sydeuropa.

Det er blitt 14. februar og vi har avskjedsfrokost.

Avskjedsfrokost
Vi vinker adjø og vel hjem!

Takker for en trivelig tid sammen både å dele opplevelser på tur og ikke minst hjelp i forbindelse med båtreparasjon.

AM OG JEG ER DERMED TILBAKE I HVERDAGEN. DET BETYR RUSTPIKKING, PUSSING, MALING, SAMT ANNET VEDLIKEHOLD, BÅDE INN OG UTVENDIG PÅ BÅTEN.

MEN I DAG 27. FEBRUAR REGNER DET. DA ER DET GREIT Å SITTE FORAN PC`N OG SKRIVE BLOGG.

HA EN TRIVELIG UKE!!