Frost

Overskriften var vel neppe særlig lun, men November på nordlige breddegrader, kan både være mørke og kalde.

Så er definitivt tilfelle i år.

Tidlig snøfall også i år

Tidlig snøfall også i år

Det er ikke kuldegradene som er det verste. Men nordavinden som blåser konstant og med stiv kuling.

Det er bare å finne fram snøskuffa

Det er bare å finne fram snøskuffa

Til dere som fremdeles befinner dere i varme strøk, så som Finike eller lignende, er dermed advart. Langtidsvarselet gir oss små forhåpninger. Kald og kraftig nordavind og kaldere og kaldere prognoser helt fram til jul, gjør at vi må stille følgende spørsmål:

HAR VI NOK VED ????

ORKER VI TREKKEN, UTEDOEN OG FROSSET VANN HELT TIL OVER NYTTÅR ??

Vi håper det, men morsomt er det ikke!!!!

Brunlanesrivieraen

Vi er i November måned og likevel har vi  fått utlevert noen fantastisk strålende dager, med blå, blå himmel selv om den kalde nordavinden grøsser i nakken.

Vi drar på fottur på kyststien. Kyststien strekker seg fra Stavern i øst til Nevlunghavn og Helgeroa i vest. Denne gang har vi tenkt å besøke det mest folketette campinglivet i området. Bare på en strekning på et par kilometer ligger 10-tusenvis av campingvogner plassert på det vi kaller Brunlanesrivieraen.

Vi tar bilen 2 kilometer og parkerer på Anvik, rett ved Anvik gård.

Anvik gård

Anvik gård

I løpet av 2 kilometer skal vi besøke 7 campingplasser, utenfor sesongen i November og slik ser det ut på Anvikstranda:

Anvikstranda Camping

Anvikstranda Camping

Selv i November massevis av «fastcampere». Vi rusler videre til Stolpestad Camping.

Kjærstranda

Stolpestad Camping

Etter en liten passasje over svabergene, er vi på Kjærstranda.

På vei til Kjærstranda

På vei til Kjærstranda

Kjærstranda Camping er den eldste av alle organiserte campingplassr i Norge og opprettet av NAF og KNA så langt tilbake som 1933. Det forteller jo sitt om hvor populært dette området er.

Rundt neste hjørne ligger Lydhusstranda. Butikken på bildet er desverre kun åpen i sesongen, men det er utrolig mange som fremdeles er på helgebesøk.

Stien går videre, igjen over svabergene.

Natursti over svaberg

Natursti over svaberg

Småbåthavner finnes overalt, noen anlagt og noen som er ren naturhavn

Anlagte småbrygger

Anlagte småbrygger

Men også noen få naturhavner

Men også noen få naturhavner

Vi stanser på Stretere som er den innerste Stranda i Naverfjorden. Her er det mange steiner å velge mellom.

Stretere og raet

Stretere og raet

Naverfjorden er den største fjorden på kyststien og svært langgrunn og med alle disse strendene, er det vel ikke så rart at de tiltrakk seg badegjester allerede på 1920 tallet.

Likevel, selv i dag tiltrekker område seg flere hundre tusen campingturister hvert år. Klint innpå hverandre.

Vel, en del campere er vel mer fastboende enn flyttbare.

Hytte eller Campingvogn?

Hytte eller Campingvogn?

Også med hjul

Også med hjul

Likevel så var hyttene her først. Vi titter på denne

Hytta heter Ibsen, var han her?

Hytta heter Ibsen, var han her?

Snakk om å være konge på haugen.

Det er med undring vi ser dette tette campingsamfundet, i 10-tusen tall, som sardiner.

Men det er da AM lakonisk uttaller: Jo,jo men vi ligger jo enda tettere med båt i marinaene.

SÅ DA SÅ!!

Høsten er så absolutt kommet

Uansett temperatur, så var i alle fall været flott den første uka på Gusland. Det hjelper stort både på humør og utendørs aktivitet.

Blomsterkasser, krukker og en del planter skal reddes innendørs før vinteren. Fiskedammen må tømmes og våre fisker har fått nytt fosterhjem til Tønsberg. Det var på høy tid da nattefrost allerede har satt inn og dermed lagt en solid isskorpe på dammen.

Nå i nytt fosterhjem i Tønsberg

Nå i nytt fosterhjem i Tønsberg

Oktober ble en travel tid, ikke minst fordi vi har to gamle biler som må gjennom EU-kontroll samtidig. Sansynligheten for at det går uten problem er så liten at vi allierer oss med bror Bjørn i Grimstad. Han er nemmelig utstyrt med egen løftebukk og et betydelig arsenal av verktøy og i tillegg stilt seg disponibel med en hjelpende hånd. Det viste seg da også at han fikk begge hendene fulle. Skifte av bremserør og bremseskiver måtte til før begge biler fikk ny lisens på å oppholde seg på norske veier et par år til. Stor takk til Bjørn som reddet matbudsjettet vårt i alle fall på denne siden av nytt år.

Under oppholdet i Grimstad fikk vi også første smak av vinter.

Vinterfølelse

Vinterfølelse

Dette er alt for tidlig, vi har masse å styre med før vinteren setter inn for alvor. Vår bønn ble hørt og mildværet forbarmet seg over oss. Dvs det ble mer enn mildvær, det ble skikkelig ruskevær med storm og regn.

Men ingen ting varer evig og plutselig en morgen skinner solen fra skyfri himmel, med temeratur rundt 10-12 grader. Slettes ikke verst.

Det gjør at vi kan få tak i mer ved og sikre oss varme i hytta til over jul.

En liten pust i vedstablingen

En liten pust i vedstablingen

Litt mer alvorlig er det at flere trær må felles på tomta for å gi plass til nybygget. Planen er å starte graving i mai neste år.

CIMG0011Denne ora, pluss noen medsøstre må nok ofres for et mer bekvemt hytteliv for oss. Ikke minst skikkelige soverom, kjøkken og bad (innendørs) trenges sårt og i vinterisolert utgave.

Dessuten skal noen av de gamle tilbyggene rives, så vi håper på enda en tid med mildt vær og mulighet til utendørs aktivitet. Men foreløpig ser det svært bra ut en tid framover.

Slike novemberdager liker vi

Slike novemberdager liker vi

Det maritime livet er slettes ikke glemt. Vi har lenge hatt lyst på en liten båt her på hytta. Vi har jo egen liten brygge i elva. Da vår venn Knut proklamerte at han gjerne avsto seilbåten «Svanen» til oss for en grei sum, så lot vi oss ikke be to ganger.

Nå står den her, 16 fot lang, med mast og seil. Fordelen er at den har senkekjøl slik at vi kan forsere det grunne farvannet i elveutløpet.

Vår nyervervelse "Svanen"

Vår nyervervelse "Svanen"

Og med et telt over, tror vi den skal greie seg fint gjennom vinteren.

I vinteropplag

I vinteropplag

VI SER ALLEREDE FRAM TIL PRØVETUR TIL SOMMEREN.

HA EN FLOTT HELG!!!!

Hjemreise

Bagasjerommet er fullt og baksetet er lastet til taket. Her er med utstyr og ting ombord som vi ikke lenger behøver. To symaskiner, påhengsmotor, tepper, glass og bøker, bl.a.

1. oktober drar vi av sted. Denne gangen kjører vi ikke mot Istanbul, men vest og senere nordover. Målet første dag er Cesme. På veien passerer vi Cas, Kalkan, Fethye, Mugla, Aydin på veien mot Izmir. Der dreier vi vest og de siste 10 av de 60 milene til Cesme.

Cesme

Cesme

CIMG0068Helt i bakgrunnen skimtes den greske øya Chios, som er årsaken til at vi akkurat befinner oss her. Her går det bilferge ut til Chios og fra Chios kan vi reise med ferge direkte til Pireus som igjen er hovedknutepunket for all fergetrafikk på de greske øyer. Pireus er med andre ord Aten`s havneby.

Vi overnatter i Cesme på et helt greit hotell. Men som typisk turiststed er priser, ikke minst i marinaområdet, uvant mye stivere enn det vi er vant til fra Finike.

Neste dag møter vi opp i god tid på fergeterminalen. Det var ganske klokt av oss.  Passpolitiet var svært lite fornøyd med vårt visum. Etter deres oppfatning hadde vi vært alt for lenge i Tyrkia på samme visummerke. Det ble skrevet ut bøter til oss på 400 TL hver, ca 3500 kroner. Det var bare å dra av sted til nærmeste bank for å hente ut nødvendige kontanter. Et nytt møte med politiet og på nytt forsøkte jeg å forklare at vi hadde ikke overtrådt noe som helst reglement, men kun forholdt oss til hva vi var blitt beordret til å gjøre av politiet i Antalya.

Etter mye om og men fikk vi omsider overtalt politiet i Cesme til å kontakte Antalya. Det viste seg da at ulike politimyndigheter i Tyrkia tolket norske visumbestemmelser forskjellig.

Etter to og en halv time slapp vi omsider ut av kontoret med utreisestempel og uten innkreving av bøter. Vi var ganske svett i pannen begge to og ganske sinte over den behandlingen vi hadde vært utsatt for.

Dessuten ble bilen gjennomgått av tollere og ironisk nok ble vi innkrevet 5 euro i toll for AM`s nedarvede singer symasin. Heldigvis opdaget de ikke i farten påhengsmotoren som lå nedakket på gulvet mellom bilsetene.

Vi er klar til ombordkjøring på fergen

Vår ferge til Chios

Vår ferge til Chios

Dette gamle vraket skulle frakte 3 biler pluss en buss over til Chios. Da var det også fullt.

Heisanretning fra 40-tallet

Heisanretning fra 40-tallet

Her er det trangt! men det går da på et vis. Det blir enda verre å måtte rygge ut, men det gikk på et vis det også.

På Chios får vi plass allerede samme kveld på ferge til Pireus. Avgang kl. 22.00 med ankost Pireus kl. 0715 neste morgen. Vi rekker akkurat en bit mat i restauranten før det stenges for kvelden. Det er kanskje like greit, da vi begge to er ganske utslitte etter dagens begivenheter.

3. okt ankommer vi Pireus og etter ilandkjøring og en noe forvirret GPS finner vi selv ut av byen og veien til Korint. Etter passering over korintkanalen er det strake veien i retning Patras. Litt morsom å tenke på at sjøveien har vi tatt to ganger tidligere. 10 km før Patras svinger vi inn på broen som tar oss over fra Peleponnes og over til fastlandet.

Vi skal nemmelig til en liten by som heter Messolonghi Der er en relativt ny marina som vi overveier å overvintre 2011/2012. Årsaken til dette er jo naturligvis vanskelighetene i Tyrkia med de nye visumreglene.

Marinaen ligger svært gunstig til for seiling både rundt Peloponnes og de Joniske øyene (Corfu, Lefkas etc)

Messolonghi marina

Messolonghi marina

Med bil i Messolonghi

Med bil i Messolonghi

Vi synes at i forhold til skrytesiden på internett, blir vi litt skuffet. Marinaen er på langt nær utbygd i henhold til planen. Marinaen skylder på økonomikrisen i Hellas og stillstand i saksbehandling av utbyggingssaker og hevder at utbyggingen av marinaen vil fortsette utover vinteren og våren. Så får vi da se hva som skjer og om vi får et fornuftig pristilbud etter hvert. Men byen Messolonghi virket svært så hyggelig.

Siden vi er på disse kanter kjører vi også en tur til Lefkas, men prisnivået her er fullstendig uakseptabelt. Preveza med sin store innsjø virker faktisk mer attraktiv for overvintring, om enn dog ikke helt overbevisende.

Men nå må vi komme oss videre. Vi kjører videre nordover på vestkysten av Hellas og ankommer fergebyen Igoumenitsa. Byen ligger omtrent på høyde med Kerkira (Corfu). Vi får fergebilletter med avreise neste morgen 5.okt. direkte til Venezia, Italia.

Her kommer ferja vår

Her kommer ferja vår

Dermed sier vi adjø til Hellas for denne gang.

Adjø Igoumenitsa

Adjø Igoumenitsa

Den gule bygningen i bakgrunnen var hotellet vårt sist natt.

Vi får det ganske fint ombord men romslig firesengs lugar, helt for oss selv.

Romslig overnatting ombord

Romslig overnatting ombord

Etter en hel dag ombord og en god natts søvn ankommer vi Venezia. Dette er ikke byen vi stanser i denne omgang. Nå er vi interessert i raskest mulig å komme oss nordover.

På vei inn i alpene

På vei inn i alpene

Vi tar strake veien til Cortina, Lienz og overnatter i Kitzbül

Det er en flott dag i Alpene og Østeriket

Det er en flott dag i Alpene og Østeriket

Her er vi oppe i ca 2000 meter o.h.

Vi spiser lunsj i Lientz

Vi spiser lunsj i Lientz

Overnatting blir utenfor Kitzbühl og kan se direkte opp til skiheisene.

Vårt gasthof for natten

Vårt gasthof for natten

Typisk Østerike

Typisk Østerike

Resten blir en transportetappe. Vi krysser grensen til Tyskland, overnatter i en liten by Sondershausen, noe sydøst for Hannover. Derestter strake veien nordover, via Hamburg, Kiel, Flensburg, Jylland og ankommer sen ettermiddag 8.okt i Hirthals. Vi blir med siste ferge over til Larvik og ankommer hytta i god behold tidlig lørdag morgen 9 okt. kl 02.30

Alt har gått fantastisk fint, både med oss og bilen, HURRA for turen. Hjemturen ble 1000 km kortere, takket være fergene.

MEN KALDT HAR DET BLITT. 1.OKT AVREISE FINIKE VAR DET 35 GRADER, VED HJEMKOMST, PLUSS 5.

MEN VÆRET ER FLOTT!!!!!!

Finike, høsten 2010

Mange vi har snakket med har syntes at sommeren i år, ikke har vært spesielt god.

Men her ute på Gusland, synes vi sommeren har vært helt ok, den. Ikke de høye temperaturene, rundt 20 grader, men likevel mange godværsdager og en temperatur som har gjort det behagelig å jobbe utendørs.

Men ut i august så slår regnværet til. Hele campingplassen flommer over og de som ikke allerede har reddet telt, vogner og campingutstyr, får seg nok en overaskelse.

Båter og campingvogner i i samme våte element

Båter og campingvogner i i samme våte element

Her er det om å gjøre å redde det som reddes kan

Her er det om å gjøre å redde det som reddes kan

Også her på hytta oppstår problemer. Tidligere i sommer har vi satt ut fisk i dammen vår, to Koier og fire gullfisk. Disse har trivdes helt flott, men nå trues de av en raskt voksende bekk, som truer med å flomme over i dammen vår. Det gikk bra med et nødskrik.

En truende, voksende bekk truer fiskedammen vår

En truende, voksende bekk truer fiskedammen vår

CIMG0011

Det går bra, med et nødskrik.

Nå er det svært deilig å ha flybilettene klare til Tyrkia og Finike nok en gang. Vi drar av sted 26 august og overnatter på hotell Blue Sea Garden i gamlebyen i Antalya.

Dagen etter skal vi se om vi kan få bilen ut a tollageret i Antalya. Det blir naturligvis samme sirkuset som ved innlevering. Men etter to og en halv time er vi endelig klare og kan dra av sted, retning Finike. Bilen er imidlertid så støvete og fæl, at vi må bare innom en bensinstasjon for vask.

Det hjalp betydelig med en vask

Det hjalp betydelig med en vask

Da vi ut på ettermiddagen svinger inn på Finike marina føler vi at nå er vi ordentlig hjemme igjen og ombord i Honeybird.

Den 13. September får vi besøk av bror Bjørn med kone Lise,  det er bare å gå i gang med rydding, vasking, samt gjøre båten sjøklar.

Lise og Bjørn ankommer som planlagt Antalya og blir hentet på flyplassen. De neste dagene går med på proviantering samt uttesting av den nye lettbåten vår, innkjøpt for en uke siden.

Det er lenge siden vi har vært på båttur nå og vi gleder oss alle sammen.

Turen går først til Kekkova Roads (som vanlig) og blir i området et par dager. Lise ønsker seg bading, soling og strandliv og går raskt inn i feriemodus. Men etter et par dager i Kekova, drar vi videre til Nuri Beach, i nærheten av Kas.

Lise synes Nuri Beach er noe av det nærmeste man kan komme Edens hage, og stortrives.

Nuri Beach

Nuri Beach

Honeybird flott fortøyd i Nuri Beach

Honeybird flott fortøyd i Nuri Beach

Når sola blir for sterk, kryper vi alle inn i skyggen, finner en bok eller bare lukke øynene og nyter livet.

Feriemodus

Feriemodus

Lise også i feriestemning

Lise også i feriestemning

Etter noen late dager med bading, lesing og god mat på restauranten, må vi bare en tur inn til Kas. Fra Nuri Beach går det taxibåter hele dagen dit, så det er intet problem.

Også båten Sesam med Sylvia og Lasse, samt båten Sonrisa med Greg og Deb har kommet inn og slår følge.

På tur i Kas

På tur i Kas

Kas er en flott by om enn kanske noe turistifisert. Men har likevel sine hyggelige sider

Omvisning i Kas

Omvisning i Kas

Her har vi Greg, AM og Lise i farta

AM elsker ting og tang butikker

AM elsker ting og tang butikker

Det pussige med denne delen av Tyrkia, er at De Greske Øyene er påtrengende nære. Uten for Kas, t.eks. ligger den greske øya Kastelloriozo eller som tyrkerne kaller den, Meis.

Øya ligger 40 minutter unna med båt og vi drar dit.

På vei med Altug boats til Hellas

På vei med Altug boats til Hellas

Sylvia og Lasse blir også med

Sylvia og Lasse blir også med

Her er vi på plass i havna i Kastelloriozo

Her er vi på plass i havna i Kastelloriozo

Byen er både spesiell og hyggelig, med trange gater, streder, småkafeer og ikke minst kirker.

Trange gater

Trange gater

Trapper er det mye av

Trapper er det mye av

En av de mange kirkene

En av de mange kirkene

Fra havna

Fra havna

Så er det bare å sette ursen tilbake til Finike. 14 dager går så altfor fort og Bjørn og Lise vil gjerne ha med seg lørdagsmarkedet i Finike før de reiser hjem.

Gamgveien legges ut, vi er tilbake i Finike

Gangveien legges ut, vi er tilbake i Finike

Vi sier farvel til Lise og Bjørn denne gangen. De må nok ta drosje til Antalya og flyplassen alene, AM og jeg har det allerede svært travelt med å pakke og gjøre oss klar til egen avreise. Imidlertid gir våre gjester utrykk for at de har har hatt en flott ferie i Tyrkia.

Vi pakker i bilen, bøker,symaskiner, klær, påhengsmotor, ja alt vi kan stappe inn som vi ikke trenger ombord. Bilen er lastet til langt over lastemerket.

1. oktober drar vi av sted, rettning Izmir og Cesme. De første 60 mil på vei mot Norge. Det ble ganske heftig.

FØLG MED!