Sommerresyme 2010

Det er ikke lenger tvil. Sommeren er allerede på hell og vi skriver 16 august. Det er jo ikke så merkelig, det skjer jo hvert eneste år.

Men i år synes den å vært kortere enn vanlig. Kanskje vi har hatt så mye å gjøre at vi ikke engang får tid til å summe oss, før den er over.

Men hyggelig har vi hatt det, siden vi har hatt mye besøk her i sjøkanten. Spesielt hyggelig er det at en del seilervenner har kommet innom på besøk. Gjestehytte ble innvidd av Torhild og Tor som tok omveien til GuslandstrandVæret viste seg også fra godsiden.

Tayanas besetning Torhild og Tor koser seg i det nybygde annekset

Tayanas besetning Torhild og Tor koser seg i det nybygde annekset

Også lokale tilstellninger finner sted. AM`s tante Noriko har blitt 60 år og feirer begivenheten sammen med 60-70 andre venner på stedet Fantacia Cinema som ligger kun et steinkast fra hytta.

Flott feiring i nydelige omgivelser

Flott feiring i nydelige omgivelser

Vi føyer oss til gratulantene.

Vi inviterer til grillfest. AM`s sønnedatter er 11 år og blir feiret av hele familien.

17 personer med smått og stort inntar Gusland. Her blir det både mat og leker til glede for de aller fleste.

Kos for både unge og gamle

Kos for både unge og gamle

Mia 11 er midtpunkt

Mia 11 er midtpunkt

Ja Mia er midtpunkt her, selv om noen andre har full konsentrasjon mot en nyinnkjøpt vedkløyver. Den kommer vi tilbake til om noen strakser.

Også min (Rolf`s) familie gjør stas på oss denne sommeren. Her får vi besøk av mor, søster Gerd Britt, bror Kåre med kone Ingebjørg. Ingen av dem har vært her tidligere og  vi setter stor pris på besøket.

Besøk fra Rolf`s familie

Besøk fra Rolf`s familie

Vi rekker til og med en utflukt på kyststien, Kåre og jeg holder oss ganske bestemt på landjorden, mens Ingebjørg på død og liv vil gjøre selskap med 300.000 brennmaneter i havet. Vi holder god utsikt fra vår utsiktsposisjon og kan dirigere Ingebjørg med fire svømmetak mellom manetlivet i havet.

Brennmaneter over alt

Brennmaneter over alt

Så ringer telefonen igjen. Denne gang vil Berit og Svein Erik fra båten Fruen fra Havet gjerne komme innom. Det er bare å klaregjøre gjestehytta på nytt og vi har en flott helg sammen. Været er fortsatt bra og nok en tur på kyststien og ut til steinaldergravene på Mølen, gir et flott inntrykk av hva Vestfold fylke kan by på.

Så er det vår tur til å dra på besøk. Vi har lovet Torhild og Tor å komme på gjenvisitt ni Stavanger. Dvs. de har flyttet fra Stavanger ut til Tau i Ryfylke og vi er naturligvis nyskjerrige på hvordan de har fått det der. Vi drar grytidlig fra Oslo med fly. Første måltid blir derfor frokost på Tau. Ryfylke er flott. Vi reiser ut til den største øya i Ryfylke, Ombo. Der bor en bekjent, Reidar som vi traff i Tyrkia for et par år siden.

Reidars paradis på øya Ombo

Reidars paradis på øya Ombo

Utsikt fra båthuset, hvor vi overnattet, mot hovedhuset.

Båttur ble det også tid til.

Her på vei tilbake til Ombo

Her på vei tilbake til Ombo

Egen liten båthavn har han også. Et fantastisk sted.

Desverre var ikke kameraet med på denne turen. Men Tor har skildret den fantastisk på si egen hjemmeside. For interesserte, gå til linken vår til Tayana, deretter klikk på weblog og der har Tor lagt ut masse flotte bilder fra turen.

Vi drar litt rundt i Ryfylke. Biltur fra Tau til Jørpeland og videre til Lysefjord står på for tur.

Lysefjordsenteret

Lysefjordsenteret

Vi venter på ferja som skal ta oss inn i Lysefjorden

Her kommer fergen vår

Her kommer fergen vår

Fantahåla

Fantahåla

To glade passasjerer

To glade passasjerer

Preikestolen sett nedenifra

Preikestolen sett nedenifra

Vi sier farvel til Ryfylke og flotte dager

Samt flotte minner

Samt flotte minner

Så hva har vi ellers gjort denne sommeren? Jo, vi har ryddet tomta på hytta for en del trær. Meningen er at vi skal være klar til å stikke spaden i jorden for påbygging til våren.

I den sammenheng må både trær felles og tilbygg rives. Svære oretrær står i veien for dette.

Vi har stort sett nådd målet for sommeren. Trær er felt, kappet opp og kløyv med tidligere omtalte nyinnskaffede tre kløver.

Det blir brendsel av slikt:

Varmeenergi sikret for neste år

Varmeenergi sikret for neste år

Nå står kun ett tre igjen som skal tas ned av profesjonell skogskar.

Men vi må vente til løkhøsten er gjort, slik at treet kan falle rigtig vei.

Siste trefelling venter på profesjonell treekspert

Siste trefelling venter på profesjonell treekspert

For på denne stubben sto det et like stort tre som vi ønsket å felle andre veien. Det ble en nestenkatastrofe.

Stubbe med fuglekasser under flytting

Stubbe med fuglekasser under flytting

Treet falt, mot alle beregninger, helt feil vei. Kun ved flaks ble det noe hindret av et nabotre og vi unngikk derfor å fullstendig knuse vårt nyoppsatte anneks.

Dog gikk det en grein gjennom taket og mønet ble noe maltraktert. Skaden var dog mulig og utbedre, så vi slapp med skrekken denne gang.

SOM SAGT IKKE RART AT SOMMEREN HAR FORSVUNNET MED EKSPRESSFART.

I vår hage har vi en liten dam. For første gang har vi plassert ut noen fisker i denne. 6 stykker i alt, 4 gullfisk og 2 koier.

Vår nye fiskedam

Vår nye fiskedam

I første omgang ikke noe problem. Vi reiser til Tyrkia 26 august og returnerer i mitten av september. Men i vinter trenger vi sårt fosterforeldre til disse. Dersom noen har et akvarie som støver bort et sted og kan tenke seg å passe fiskene våre i vinter, ville vi være svært takknemmelige. NØL IKKE, TA KONTAKT.

Ellers ønsker vi alle en forteffelig høst, vi høres.

Tyrkia mai/juni 2010

Det er særdeles hyggelig å være tilbake og ombord i Honeybird igjen. Vi mistet mange måneders arbeid i vinter, så det er nok av vedlikeholdsarbeid å ta tak i. Men ikke bare jobb, her er det utstrakt sosial aktivitet. Mange gamle kjenninger kommer til Finike igjen etter å ha vært hjemme i sine respektive land gjennom vintere.

Vi samles stadig vekk til ulike arrangement både i og utenfor marinaen.

Her er mange bekjente samlet, til nok en hundevask

Her er mange bekjente samlet, til nok en hundevask

Linda fra Australia ivrig hundevasker

Linda fra Australia ivrig hundevasker

Siden vi nå har egen bil her nede, inviterer vi Torhild og Tor med på biltur. Vi reiser til Kas, overnatter, drar deretter ut til Nuri beach og senere til Kekova Roads for inspeksjon.

Deretter inviterer vi Svein Erik og Berit fra båten Fruen fra Havet med på tur til Adresan bay. Der var vi jo også i fjor sammen med Lasse fra Sesam. Også Svein Erik og Berit har vært på jordomseiling og er ganske mett av sjøliv og satser derfor på gård og landbruk når de kommer hjem.

Oppe i elva ved Adresan bay for lunsj

Oppe i elva ved Adresan bay for lunsj

Svein Erik i flytende hammok

Svein Erik i flytende hammok

Det er en del underlige bestemmelser her i Tyrkia. Vi setter bilen på verksted for total renovasjon og oppussing. Får hjelp av lokal ekspertise for å finne fram til egnet verksted og avtale riktig pris.

Tre ukers jobb med å fjærne rust, sveise inn nytt stål hvor det måtte behøves, samt full lakkering i orginalfarger, kommer på ca 2000 lira (under 10.000) kroner. Dette er vi naturligvis svært fornøyde med.

I mellomtiden vil vi gjerne reise en tur til Norge og Gusland og bestiller billetter hjem 6. juni. Vi møter fram på flyplassen i Antalya og skal gjennom passkontrollen. AM får passere greit og enkelt, men jeg får bråstopp. Du har bil er i Tyrkia sier passpolitimannen. Jada, sier jeg, båt også. Du får ikke forlate landet uten å bringe med deg bilen ut igjen!Alternativtt må du sette den inn på tollager i Antalya mens du er borte.

Hallo, sier jeg, den står jo på bilverksted i Finike og kan ikke flyttes overhodet. Neivel, sier vår politimann, da må du vente til bilen er reparert og deretter sette den inn på tollager og så kan du reise ut av landet. Mine bønner og argumenter ble overhode ikke tatt til følge, så enden på visa ble at AM dro til Norge, hun skulle nemlig på Roma-tur med venninder, jeg måtte reise tilbake til Finike og vente på bil.

Omsider er den klar og resultatet ble over all forventning.

Skinnende blank og fin

Skinnende blank og fin

Ser helt ny ut

Ser helt ny ut

Endelig kan jeg kjøre bilen til Antalya, sette den inn på tollager og 26 juni kan jeg endelig entre flyet og komme meg til Norge.

AM henter meg på Gardermoen og bringer meg trygt og greit ned til Gusland.

Her er det også masse å gjøre, med trefelling i stor stil og sette spaden i jorden for påbygging av hytta. Larvik kommune hadde absolutt ingen motforestillinger mot planene våre så nå blir det full fart og ingen middelhavstur før 26 august.

HA EN FORTREFFELIG SOMMER!

Til Tyrkia, det er langt det!

Vi ble slettes ikke skremt av bil rundt i Europa. Det betyr at AM og jeg blir enige om å kjøre vår aldersbelastede BMW mer enn 4000 km gjennom Europa.

Det fantes to-tre gode grunner til det. For det første er flybillettene i øyeblikket ganske høye, slik at det kan kompensere for bensin og overnattingsutgifter på turen. Det andre er at vi har etterhvert samlet mangt og meget ombord i Honeybird i årenes løp som gjerne kan fraktes tilbake til Norge. Den tredje og ikke minst viktige er at bilen trenger sårt en ansiktsløfting som t.eks fjerning av mye rust, utskifting av en del karrosseri og skader på denne, samt full lakkering av bilen.

Et slikt løft i Norge ville sansynligvis ikke på noen måte være verdt pengene. Men på langt sørligere breddegrader, har man fremdeles evne og lyst til å reparere slikt.

Vi starter allerede 1.mai, med første stopp i Grimstad. Vi vil gjerne hilse på min gamle mor, samt tilbringe en kveld sammen med Lise og Bjørn. DET VISTE SEG Å VÆRE SVÆRT LURT.

Rent tilfeldig spør Bjørn meg om jeg har skaffet med et såkalt green card. Hvaffornoe? sier jeg. Med sin erfaring i bilturer så har han en bestemt mening om at det var nødvendig i land utenfor EU.Det er da en bekreftelse fra forsikringsselskapet om at det finnes dekning på bilen internasjonalt.

Det ble derfor ingen avgang med Fjordline fra Kristiansand til Hirtshals den 2.mai. Derimot var vi tidlig mandag morgen  på plass hos Gjensidige i Arendal som utstedte et sådant grønt forsikringsbevis.

Kl. 13.00 3.mai var vi på plass på ferjeterinalen i Kristiansand.

Vår superspeed ferje over til Hirtshals

Vår superspeed ferje over til Hirtshals

Vi ankommer Hirtshals etter 2 timer og 15 minutter. Tenker litt tilbake til 2005 hvor vi skulle fra Grimstad til Tybrorøn som tok en god nattseilas for vi så Danmark.

Vi har et grovutsnitt av ruta vår sørover:

Grov skisse av ruten

Grov skisse av ruten

Det betyr en reise gjennom Danmark, Tyskland, Tjekkia, Slovakia, Ungarn, Serbia, Bulgaria og over til Tyrkia.

Turen tok ca 5 dager. Dvs tur og tur, det ble for så vidt en transportetappe. Ingen tenkte på å ta noe særlige blider. Vi kjørte til kl. 18-20 på kvelden, fant et krypinn for natten, deretter av sted neste morgen.

Bortsett fra  Ungarn da. Vi hadde tenkt oss forbi Budapest, men grunnet et forferdelig regnvær 10 mil før Budapest, svingte vi av veien inn til en by som heter Györ. Midt i byen svingte rett inn i en bakgård og havnet på hotell Fonte

Veldig greit hotell

Veldig greit hotell

Ledige rom var det også, så her nøt vi en bedre middag, en kveldstur rundt i sentrum og fant at byen var veldig fin

Riktig idyllisk

Riktig idyllisk

Det er forøvrig en del man bør vite, eller smertelig erfarer på slike turer. I en del land må man kjøpe såkaldt vignetter for å kunne kjøre på motorveier. Det erfarte vi i Tjekkia, hvor vi ble stoppet av politiet og avkrevt bevis på dette.

Siden vi ikke hadde obesrvert nødvendigheten av dette, fikk vi en bot på 100 euro. Men da vi ikke eide Tjekkiske penger, ble vi bedt om å innbetale boten via internett . Det blir nok ikke noe av. Vi får heller unngå Tjekkia på tilbaketuren. Dessuten var veiene ganske så dårlige over store strekninger og egentlig ikke så my å betale for.

Også Serbia hadde vi hørt mangt og meget om. Men veiene var flotte og hadde vår rimeligste overnatting på et motorveimotell for 160 kroner for rommet.

Dessuten var det restaurant der med fullt live orkester. Her var det en sekt eller forening som hadde fest. Fikk ikke helt klarhet i dette.

Fest til langt på natt

Fest til langt på natt

Skulle gjerne ha forbigått Bulgaria i stillhet, men må nevne at ringveien rundt Sofia var i særdeles dårlig forfatning. Det er ikke bare det at det var huller i veibanen, det var kratere. Det ble masse siksakkjøring og var kjempeglad det var dagslys. Ville aldri tort å kjøre den på kveldstid.

Gjett om var glade når vi endelig kryssen den tyrkiske grensen. Ikke bare at vi var kommet så langt, men vi hadde særdeles god bruk for vårt grønne forsikringskort.

Uten dette haddevi aldri i livet kommet inn i landet.

Det lider mot kveld når vi nærmer oss Istanbul. Det blir til slutt nesten stillestående kø. Vi skal over Bosporus stredet og det koster penger. Det åpenbarer seg ca 20-30 bomsteder å passere og hvor skal vi gå? Til slutt får vi øye på et skilt med «ticket» på, men da må vi forsere 6 bilkøer. Det er ikke lett, tyrkiske bilister gir ikke ved dørene. Omsider får vi tråklet oss fram og får vår elekroniske ticket.

Deretter skal alle de 20 bomstedene innsnevres til 3 filer. Det tar oss 4 timer å komme oss over broa.

Dette gjør vi ikke om igjen.

Vi finner ingen overnattingssteder på veien, så vi kjører og kjører. Raster en times tid innimellom og kjører videre.

Etter 30 timer uten nevneverdig søvn, vi svært glade når vi ser skiltet Finike Belediesy. Vi er framme, endelig.

Bilen har fungert perfekt og vi parkerer på marinaens område og stuper til sengs. Det tar 16 timer før vi våkner til liv igjen.

Bobilferie i Europa

Vi beklager at vi ikke har vært flinke til å oppdatere leserne våre i det siste. Det mangler ikke noe å skrive om, siden vi har så og si kontinuerlig vært på farten. Det er heller mangel på internettforbindelse underveis som ha vært problemet.

Vel hjemkommet fra Portugal har vinteren ikke på noen måte sluppet taket og vi takker JA til bobilferie i Europa, sammen med bror Bjørn og Lise.

Onsdag 7. april er vi igjen pakket og klare for tur. Bjørn og Lise kommer fra Grimstad og stikker innom hytta for avhenting av oss, videre til ferjekaia i Larvik, hvor billett til Hirtshals er forhåndsbooket.

Klar, ferdig, reis!

Klar, ferdig, reis!

På overfarten mellom Larvik og Hirtshals, blir turen planlagt. Ikke i deltalj, naturligvis, men noen kriterier legges inn. Finne varmere breddegrader er det viktigste. Dernest, se og oppleve steder og land vi tidligere ikke har vært. Dvs Bjørn og Lise har naturligvis vært så og si overalt med bobil og har derfor en mengde gode tips om hvor vi bør reise.

Vr transportør til Danmark

Vår transportør til Danmark

Rikelig og riktig bunkret for turen er essensiell og etter landgang i Hirtshals, trykkes gasspedalen inn.  Vi legger bak oss Aalborg, Aarhus og Kolding, retning Flensburg. Dvs vi skal til en annen liten grenseby på tysk side som heter Harrislee som vårt vertskap tidligere har hatt stor glede å handle i, Varehuset Flaggaard. Ikke bare Lise og Bjørn har hatt den gleden, men hit strømmer dansker fra det ganske land og gjør sine innkjøp. Personbiler blir for smått, her er det varebiler med eller uten tilhenger som gjelder.  Kvotene er store og romslige, så vi som nordmenn blir ganske svette med tanke på våre egne puslete tollbestemmelser.

Neste overnatting blir Schleswig. Der finnes en bobilcamp på stedets marina.

Schleswig  sol, men kaldt og surt

Schleswig sol, men kaldt og surt

Når solen forsvinner så forsvinner også gradestokken faretruende mot nullpunktet. Inne i bilen er det heldigvis varmeapparat.

Det er bare å komme seg videre sydover. Vi passerer Hamburg, Hannover og følger E45 eller A7 videre nedover. Kanskje det er varmere i sydtyskland? Dessuten ville Lise gjerne innom et område sør for Wirzburg som heter Die Romantische Strassen, så vi ankommer etter et par dager den gamle byen Rothenburg.

Rundtur i Rothenburg

Rundtur i Rothenburg

Til og med solen titter fram et øyeblik

Til og med solen titter fram et øyeblik

En flott by i flotte omgivelser dersom været og temperaturen hadde vært bedre.

Dagen etter plasker det ned og etter en kort rådslagning blir vi enige om å trykke inn gasspedalen og komme oss sydover og inn i Kroatia.

Utenfor München begynner det til og med å snø. Vi raser videre via Salzburg,Østerike og videre gjennom Slovenia og jubljana.

Nå begynner faktisk termometeret å bevege seg oppover på plussiden. Ved passering av byen Rijeka kommer faktisk solen fram og vi stanser i en lien fin by som heter Senj.

Helt til Kroatia måtte vi altså for å kunne henge vekk dynejakka.

Her blir vi et par dager for å hente oss inn igjen. Vi har lagt bak oss mangfoldige mil de siste par dagene.

Vi møter sol og litt varme i Senj

Vi møter sol og litt varme i Senj

Vi kan til og med rulle opp skjorteermene

Vi kan til og med rulle opp skjorteermene

Etter et par dager, følger vi kystveien sørover, hvor det er en skikkelig fin skjærgård. Det er bare så synd at det har blitt et så dyrt seilingsområde. Ellers hadde vi tatt en tur hit med Honeybird også.

Noen få mil nord for byen Split kjører vi ut på en liten halvøy. Vi er innom en liten by som heter Murter.

Murter

Murter

Vi har innhentet varmen

Vi har innhentet varmen

Vi skulle gjerne vært her lenge. Men vi skal rekke fergen mellom Hirtshals og Larvik 25. april og det er langt hjem. Dessuten er det en del steder vi har lyst til å se på veien. Wien, Praha og Berlin for eksempel. Før Praha ligger det en spesiell hodeskallekirke i byen Kutna Hora.

Det er derfor ikke annet å gjøre enn å pakke sammen og begynne på tilbaketuren. Vi kjører motorvei til Maribor, Graz og videre til Wien. Nå kunne det vært kjekt å ha GPS som fungerte. Men den har hårdnakket nektet i fungere syd for Schleswig. Kartene sør om dette er og blir forsvunnet i elektronikens ugrunnelige veier. Men etter mye om og men, opp og nedkjøringer finner vi omsider en camping for bobiler. Vi tar buss, deretter undergrunnsbanen inn til sentrum av Wien.

Wien sentrum

Wien sentrum

Her kan man velge sigtseeing mellom hestetransport, guidet busstur eller «veteranbil». Vi velger buss, ikke minst fordi temperaturen er tilbake på vinternivå.

Wien

Wien

Wien

Wien

CIMG0264

Wien

Wien

Imponerende, men ikke helt slik jeg hadde forestilt meg det. Var selv i Wien på åttitallet og syntes dengang at Wien var det flotteste jeg hadde sett.

Dagen derpå drar vi av sted igjen. Vi har tenkt å rekke Praha. Men før dette vil Lise gjerne vis oss hodeskallekirken i Kutna Hora.

Her har man altså denne såkalte hodeskallekirken. 40.000 døde etter bl. annet massedrap, begravet. En munk finner ut at dette kan man gjøre forretning på. Hodeskaller i tusentall ble gravd opp igjen og blir til dekorasjonerog lysekroner.

CIMG0275CIMG0276

CIMG0277

Noen eksepler på utsmykking

Noen eksepler på utsmykking

Knokkelkirken

Knokkelkirken

I Praha finnes det faktisk en bobilcamp midt i byen, dvs. midt i elva sågar. Valget består av hvordan man skal ta seg inn til sentrum. Trikk, buss eller båt.

Vår ferge inn til sentrum

Vår ferge inn til sentrum

Her følger noen glimt fra Praha

CIMG0289

CIMG0290

CIMG0291CIMG0304

CIMG0310

CIMG0312

Det er ingen tvil, Praha er helt topp å besøke. Det er bare så synd at det er så kaldt. Etter en dag her også er vi alle ganske stivfrosne og ser fram til å komme oss innomhus til en varm bobil.

Berlin forsvant i kveldsdisen. Veier som ikke stemte med kartet brakte oss tvers gjennom Berlin og faktisk på riktig vei videre. OK, da får vi besøke Berlin ved en senere anledning.

Turen går videre til Lübeck. Problemet er at våre medreisende damer har gått fullstendig tom for strikkegarn. Denne gesjeften har holdt dem gående i to uker allerede, som tidtrøyte mot lange strekninger på veiene. Det ene plagget etter det andre er ferdigstilt og nå er det krise.

M.a.o., det må bare finnes en garnbutikk i Lübeck Men hva heter nå strikkegarn på tysk? Bjørn klarte det til slutt. Men fingerspråk, kroppsspråk og ordene Damengescheft, kom vi faktisk etterhvert til riktig sted.

Den største garnbutikken vi har sett.

tonnevis med garn

tonnevis med garn

Dette tok sin tid

Dette tok sin tid

Men både Lise og AM var vel fornøyde. Vi setter kursen nok en gang via Kiel, Flensburg, Aarhus og Hirtshals.

Fergen går som planlagt. Bilen rusler og går uten et knyst og vi er nok en gang tilbake i Brunlanes og hytta på Guslandsstranda.

Konklusjon:

Dette var første gang AM og jeg har vært på bobilferie. Vi hadde en flott tur, ikke minst takket være Lise og Bjørn. Dette gjør vi gjerne om igjen.

Sammenlignet med båtliv, holder jeg likevel en liten knapp på båt. Riktig nok beveger man seg raskt over store avstander med bil, men sitter fastspent hele tiden i sikkerhetsseler.

Riktig nok går det langt saktere med båt, men har friheten til å røre på seg underveis og ganskje er det helt greit at det går sakte.

Det er to setninger fra vårt vertskap som har brent seg fast underveis:

Bjørn:

Det er ikke her budsjettet sprekker!

Lise:

Skal vi ikke ha noe mat snart?

AM og jeg takker for en opplevelsesfin tur og et fantastisk selskap. Gleder oss til å se dere igjen til høsten, da ombord i Honeybird.

MEN VI ER ALLEREDE I GANG MED NY PAKKING. VI ER PÅ VEI TIL TYRKIA, MED EGEN BIL.

BLE VI BITT AV LANDEVEISBASILLEN LIKEVEL?

Portugal

Vi fikk desverre avslag på vår søknad om dispensasjon fra visumbestemmelsene i Tyrkia. Ambassaden synes det var for kort tid til vi kunne komme tilbake med vanlig 90 dagers turistvisum.

Vi tar derfor tak i billett tjenesten til Norwegian og finner gunstige billetter til Portugal, nærmere bestemt Algarvekysten og Portimao.

Vårt gode bekjentskap Ivan har vært der i hele vinter og ordner med gunstig overnatting for oss. 24 dager har vi planer om å bli, inntil våren får et bedre tak på hjemlige trakter.

Columbia leilighetshotell

Columbia leilighetshotell

Her er det både kafe, pub og restaurant i underetasjen, mens vi slår oss til i 4.etc. Bostedet består av soverom, stue og kjøkken. Helt grei standard til en helt grei pris. Vi betaler ca Kr. 120,- pr døgn, får vasket rommet hver dag og sengeskift hver fredag.

Siden vi har vært i Portimao flere ganger tidligere, er vi ganske spente på hvordan Kip og  Jackie har klart seg med driften av Kerry`s bar.

Vi overvintret i Portimao vinteren 2005-2006. Dengang overvar vi åpningen av, nettopp Kerry`s bar.

Det viste seg at denne kvelden kom vi til avskjedsselskapet, baren er solgt og vertskapet har allerede begynt å pakke og forberede seg til reise hjem til England.

Kerry`s Bar

Kerry`s Bar

Vertskapet Kip, Jackie samt datter Jaz

Vertskapet Kip, Jackie samt datter Jaz

Etter siste økonomiske krise, har det vært vanskelig å få økonomien til å gå rundt. Turistene uteblir og den ene restauranten og hotell etter den andre har måttet stenge. Det merkes godt på prisene. Både mat og drikke er betydelig billigere nå enn når vi var her i 2005-2006.

Så sett ble oppholdet betydelig rimeligere enn hva vi hadde forventet.

Avskjedsparty på Kerry`s bar

Avskjedsparty på Kerry`s bar

Denne kvelden var baren full av folk. Ikke rart kanskje, siden det var gratis drikke hele kvelden.

Portimao har en flott strand.

Vårblomstene er også i full flor

Vårblomstene er også i full flor

Det var  meningen å benytte anledningen til hyppige spaserturer i området. I stedet ble både AM og jeg overfalt av en skikkelig influensa med feber.  Men å sitte i sola og nyte  og nyte havutsiken, er ikke så galt det heller.

Havutsikt

Havutsikt

Knut, som har vært båtvakt ombord i Honeybird de siste ukene, returnerte også til Norge for å møte våren. Han kom, så og forvant til Portimao han også, så vi hadde et hyggelig gjensyn .

Sammen med Knut og Ivan i hyggelige omgivelser

Sammen med Knut og Ivan i hyggelige omgivelser

Omsider blir det 30. mars og det er avskjed med Portimao. Vi tror vel det vil ta lang tid før vi returnerer hit. Tror nok nye og andre steder vil bli prioritert i framtiden.

Det kommer raskere enn vi trodde. Ikke før har vi kommet inn døra på hytta, så ringer bror Bjørn og innviterer oss med på bobilferie nedover Europa, med avgang 7. april. Vi venter fremdeles på våren på disse breddegrader, så vi kan godt vente på den et annet sted noen uker til.

VI GLEDER OSS TIL BOBILFERIE. DET HAR VI IKKE VÆRT MED PÅ TIDLIGERE