Finike Oktober/November 2009

Vi har gjort unna det meste på hytta denne gangen. Plenen er klippet, krukker og blomster er lagret i drivhuset. Det nye anekset er ferdigstilt, malt og nye lakkerte gulv er klare for eventuelle sommergjester neste år. Sovesofaen er på plass, elektrisitet er lagt inn, så nå er det bare å komme på besøk.

Men temperaturen nærmer seg faretruende null grader og vi fyrer på peisen. To favner bjørkeved er kjøpt inn, så vi fryser overhodet ikke.

Likevel blir vi mer og mer rastløse. Vi ønsker oss lengere sydover, hjem til Honeybird.

29. Oktober forlater vi Guslandstranda og setter kurs mot Oslo

Vi forlater hytta 29 oktober

Vi forlater hytta 29 oktober

Denne gangen skal vi innom Anne-Maries yngste sønn Stig som bor sammen med sin Christina og 3 år gamle Eira. Men de skal naturligvis på jobb, skole og barnehage, så neste dag har vi god tid før vi må møte opp på Gardermoen. Vi benytter anledningen til å titte litt på det nye Operahuset.

Utsikt fra taket på Operaen til DFDS og Seaways

Utsikt fra taket på Operaen til DFDS og Seaways

Det er kjølig og ganske glatt enkelte steder

Det er kjølig og ganske glatt enkelte steder

Vi synes likevel at det er et flott og representativt bygg.

På Gardermoen møter vi igjen våre seilervenner Marit og Nils som vi har avtalt felles transport med drosje fra Antalya til Finike. Turen koster totalt ca 600 norske kroner og det er greit å dele på kostnadene. Det er en tur på 13 mil og bensinprisen i Tyrkia er høyere enn i Norge.  Hva en slik tur hadde kostet i Norge, tør vi nesten ikke tenke på og det gjør vi ikke heller.

Det var deilig å være hjemme igjen. Mange av våre bekjente er allerede  på plass for vinteren, bl. a. svenske Ulla og Sune, som omgående ber oss på middag ombord i deres båt Supernova.

På middag ombord i Supernova sammen med Ulla og Sune

Her returlunsj ombord i Honeybird før Ulla drar til Sverige for kneoperasjon

Det har blitt en anseelig svensk koloni her etterhvert og kolonien har sammen ordnet med padletur på elvene i området. Ulla kommer ombord og spør bedende om AM kan være med å padle sammen med henne. Sune har skikkelige  ryggproblemer og orker ikke. Det er ikke lett å omstille seg til en slik tur i løpet av 30 minutter, men AM er sporty som bare det og stiller opp.

Det er samlig foran Porthole hvor safaribilen til Faik stiller opp. Stickan har med Gammel dansk og ost og serverer deltagerne,  prevantivt for å unngå skjørbuk på ferden.

Stickan serverer gammel dansk mot skjørbuk

Stickan serverer gammel dansk mot skjørbuk

Broer skal passeres

Ulla og AM i fint driv nedover elven

Ulla og AM i fint driv nedover elven

Flott tur nedover elva

Flott tur nedover elva

Men noen hindringer finnes naturligvis. Her har vi rene urskogen som skal passeres.

Rene jungelen

Rene jungelen

Og sm seg hør og bør, må jo noen bli våte. Denne gang var det Ullas tur som tippet over når ilandstigning skulle finne sted.

DET FINE ER AT INGEN AV DELTAGERNE FORELØPIG HAR FÅTT SKJØRBUK.

LENGE LEVE GAMMEL DANSK!!

HA EN FLOTT HELG!

PS:

Var det noen som undres på hvordan progressjonen i vår gearboksreprarasjon arter seg?de kan jeg berolige med at ingen ting foreløpig har skjedd. Håper på løsning innen 2010/2012. Her går alt ganske sakte. Kommer tilbake med ytterligere detaljer om en uke/måneds tid!

Finike i August/September 2009

Joda, vi har vært i Finike denne sommeren også, vi dro avsted 29 august og på Gardermoen møtte vi gamle venner.

Magda og Arne fra Konsberg var på vei til sitt bosted på Kypros. Vi snakket varmt for at de burde ta et besøk til oss i Finike, så får vi vel se da!!

Magda og Arne

Magda og Arne

I alle fall lander vi i Antalya med Norwegian som vanlig og oberserverer ved ankomst marinaen i Finike, at båten er blitt flyttet til teknisk avdeling.

Jo da, ny gearkasse er montert inn, men det er også alt. Den nye «kassa» er kortere enn den gamle. Derfor må propellakslingen forlenges, motoren heves, for å være «in line».

Mekanikere kommer og går, helst det siste og det tar en hel måned før alt er på plass.

Nye motorlabber når motoren heves

Nye motorlabber når motoren heves

Etter dette går ting svært smått. Omsider er de meste klart til test og vi starter motoren. Litt test for – og akterover blir gjort og alt ser bra ut.

Men hvor blir det av den endelige prøveturen? Dagene går, Ramazan avsluttes og de fleste tyrkerne feirer noen dager før de er tilbake på jobb.

Vi venter, venter og venter. Henvendelser til teknisk avdeling, avstedkommer nye lovnader om prøvetur.

To timer før vi skal tilbake til Norge, kommer folket ombord og vil ha prøvetur.

Ikke tale om, sier jeg, nå er det for sent.

Bruk tiden mens vi er hjemme til å rengjøre maskinrommet og få båten tilbake på plass. Honeybird er nå rapportert å være tilbake på brygge C plass 37 ifølge vår venn Sean.

Så nå er vi virkelig spente når vi kommer tilbake, på om alt fungerer som det skal.

Billett er bestilt og vi drar til Tyrkia 27. oktober.

Vi krysser fingrer og tær, kanskje alt blir bra etter hvert?

In`s Alllah

Troms og Finnmark (eller omvendt)

Endelig kom dagen da Anne Marie fikk seg hele fire dager fri. Vi har ikke vært i Finnmark tidligere noen av oss, så når vi får tilbud om rimelige SAS billetter gjennom Bjørn fra Hov i Land, ja da sier vi naturligvis ikke nei og tidlig morgen 17 august er vi på Gardermoen med kurs for Kirkenes.

Før lunsj er vi på flyplassen i Kirkenes, venter på bagasje, leier bil

Vi leier bil

Vi leier bil

og drar direkte avsted til et fiskevær i retning, Vadsø, nemmelig Bugøynes.

Det er et fiskevær som har spesialisert seg på kongekrabber. Når det gjelder mat, har vi to spesielle ønsker, spise kongekrabbe og reinsdyrkjøtt.

På veien stopper vi og tramper litt rundt i naturen. Den er jo svært spesiell, naken, masse stein, men med små bærtuer innimellom. Bærene er blå, søte og ser ut som blåbær men er det ikke. Husker heller ikke navnet i øyeblikket.

vi spiser blå bær, men hva heter de egentlig?

vi spiser blå bær, men hva heter de egentlig?

Over på andre siden av Bugøyfjorden kan svi skimte Vadsø i det fjerne.

Vi ser Vadsø på andre siden

Vi ser Vadsø på andre siden

Turen går videre til Bugøynes og vi gjør holdt i sentrum og stedets eneste butikk, postkontor og kafe.

Nesse Handel

Nesse Handel

Det finnes faktisk pensjonat med restaurant på stedet, men vedkommende eier er ikke å få  tak i så vi tar en rusletur i omegnen.

Ruseletur i Bugøynes

Ruseletur i Bugøynes

Nytt og gammelt om hverandre

Nytt og gammelt om hverandre

Brygggebilde

Brygggebilde

Bugøynes

Bugøynes

Siden pensjonateieren fremdeles ikke har tenkt å vise seg, setter vi likegodt kursen ut til mottaket av kongekrabbe.

Her har det kommet nye forsyninger som losses i land.

Det er gode fangster av dette monsteret for tiden

Det er gode fangster av dette monsteret for tiden

Ikke svært vakre akkurat

Ikke svært vakre akkurat

Men de skal være svært gode, selv om fangsfolket sier at her i Bugøynes spises de ikke, kun eksport til Asia.

Vi drar litt slukøret derifra for å søke trøst på en eller annen restaurant inne i Kirkenes. Her støter vi imidlertid på et annet uventet problem. Det er nesten ikke rom å oppdrive i hele byen. Kun et innsmett på Vessel hotell klarte vi til slutt å få, men kun for en natt. Atpåtil kunne resepsjonsdamen meddele at kottet kostet 1250 kroner. Hallo!!

I en sådan stund har man jo ikke noe særlig valg. Et sted å sove trenger vi jo, samt å finne en restaurant som kan servere kongekrabbe. Etter lang søken etter et sådant sted, må vi bare gi opp og ender til slutt på Kinarestaurant med vårruller og sursøt saus. Snakk om nedtur!

Så denne natten sover vi to timer i timen for å kompensere for prisen på rommet.

Neste dag er planen å dra til Grense Jacobs elv. På vei ut av byen oppdager vi at Kirkenes ikke akkurat er verdens navle.

Uansett, hvor du skal så er det svært langt

Uansett, hvor du skal så er det svært langt

Det er ca 7 mil til grensen, men veien er slettes ikke så ille, og vi er på plass etter en times tid:

Hadde aldri trodd vi skulle komme hit

Hadde aldri trodd vi skulle komme hit

Litt underlig å kunne se Russland fra Norge, for ikke å snakke om å ta på landet.

Her "tar" jeg på Russland

Her "tar" jeg på Russland

Oscarskirken i Grense Jacobselv

Oscarskirken i Grense Jacobselv

Oscar II bygde denne kirken som et slags svar på Norges gode intensjoner ovenfor Russerne.  Derfor ble det kanskje ei heller bygget storeforsvarsmurer og sperrer langs denne grensen. I dag kan vi vasse i elva uten at det medfører noen problem. Bjørn gjorde dette og fant ut at temperaturen i elva var så lav at ingen orket å krysse den, likevel.

Bjørn i gråsonen

Bjørn i gråsonen

På vei tilbake passerer vi Tårnet hvor jeg har en del familie Søster til min far var gift med Sigurd og bodde her, hele sitt voksne liv. Mine fettere Odd, Kjell, Tor og Knut traff vi hvert annet år, på ferie, hos mine besteforeldre i Tvedestrand.

Vi tok oss ikke tid til å oppsøke eventuelt andre slektinger denne gang.

DSCF2720

Kommunehuset i Tårnet

Kommunehuset i Tårnet

Vi har nemmelig tenkt oss sørover i Passvikdalen også. Vi legger bak oss Jarfjord og Jacobsnes. Vi fant aldri ut hvem i all verden denne Jacob måtte ha vært som har gitt navn både til elv og sted.

Passvikdalen ble en underig opplevelse. Det var nesten som en reise i sydnorge. Her er både gran og furuskog. Vi følger vassdraget sørover og ved Svanvik har vi flott utsikt til den Russiske byen Nikel.

Nikel skimtes over vassfaret i Pasvikdalen

Nikel skimtes over vassfaret i Pasvikdalen

Snart kommer vi til Svanvik med forskningsstedet Svanholdt.

Svanvik

Svanvik

Her er det kafe, muligheter til overnatting så det var jo litt synd vi ikke visste om stedet tidligere.

Bioforsk, Svanhovd

Bioforsk, Svanhovd

Bærre lækkert i Svanvik

Bærre lækkert i Svanvik

Men vi skal videre sørover. Passvikdalen smalner mer og mer. Vi har Finnland i vest og Russland i øst. Vi kommer fram helt til Nyrud og Nyrud Gaard. Der er ingen gårdsdrift mer, men grensepolitiet har installert seg her. Det er fredelig og flott og største oppgaven til politiet er nok å klippe den 4 mål store plenen og ta en og annen tur på vannet for å fiske. Det er virkelig vakkert. Det eneste som kan bryte idyllen er skilt som dette:

Se opp for Bjørn

Se opp for Bjørn

Nyrud gaard

Nyrud gaard

Litt av omgivelsene

Litt av omgivelsene

Mer av omgivelsene rundt Nyrud

Mer av omgivelsene rundt Nyrud

Så har vi da kommet så langt det er forsvarlig mulig å kjøre i Passvikdalen. Det begynner allerede å mørkne og vi har fremdeles 8-10 mil å kjøre tilbake til Kirkenes.

Vi har faktisk klart å få tak i overnattingssted. Denne gangen en privat leilighet til 1000 kroner pr. natt. Regner man dette på årsbasis er det en ganske betydelig ekstrainntekt for utleierene. For oss er det likevel ikke så galt siden vi får plass alle tre.

Kirkenes overnatting

Kirkenes overnatting

Vi formoder at Kirken ikke har noe med dette å gjøre.

Leiligheten er helt grei, den, men dessverre er det kun for en natt. Kirkenes har ikke andre overnattingssteder å oppdrive. Årsaken til dette har vi hørt at siden at Varanger gruveselskap nylig er åpnet igjen, er det stort oppbud av folk på oppdrag samt den store skare av russiske damer som opererer i markedet.

Hva gjør vi da? Jo, vi drar til Tromsø i stedet. Neste morgen er vi på vei til flyplassen, booket inn på Widerøes flight til Tromsø.

Vi drar vest-nordvest. Tromsø ligger nemmelig nord for Kirkenes.

Vi tar Widerøe til Tromsø

Vi tar Widerøe til Tromsø

I Tromsø er det ikke spesielt godt vær. I Kirkenes har vi hatt sol og 12 grader, men her sludder det. Vi tar drosje til hotellet og fleiper litt med taxisjåføren om hvorvidt han har lagt om til vinterdekk. Surere sjåfør har vi sjeldent hatt. Dette var tydeligvis ikke noe å spøke med.

Vi tar inn på Rica Ishavshotell

Vi tar inn på Rica Ishavshotell

Det ser umiddelbart råflott ut, men faktisk betaler vi ikke mer enn 600 kroner pr døgn her. Rommet er flott. Senga er så diger at det er lettere å sende sms til hverandre enn å rope.

Bjørn har allerede tatt kontakt med en god venn av seg i Tromsø, som mer enn gjerne vil stille opp som guide neste dag.

Kvelden tilbringer vi på restaurant Skarven med et fantastisk måltid av grillet klippfisk for AM og meg og Boknatorsk til Bjørn. Det er fredeles lyst når vi kryper til sengs etter å ha avstandsbeundret Ishavskatedralen på fastlandssiden.

Restaurant Skarven

Restaurant Skarven

Avstandsbeundring av Ishavskatedralen

Avstandsbeundring av Ishavskatedralen

Etter frokost kommer Bjørns venn som avtalt. Vi drar over Tromsøbroa

Tromsøybroa

Tromsøybroa

Tar Ishavskatedralen i nærsyn

DSCF2756Vi får en skikkelig rundtur i omegnen, kjører forbi flyplassen og videre utover, helt til vi kan se storhavet

Mot Vrengsøya og storhavet

Mot Vrengsøya og storhavet

Her blåser det hatter og høy, så vi drar tilbake til Tromsø og titter på Polarstjerna som er satt i bur:

Polarstjerna

Polarstjerna

Vi er fornøyd med Nordnorge for dennegang. Dessuten begynner snøen å bli altfor nærgående.

Snøen begynner å komme påtrengende nærme

Snøen begynner å komme påtrengende nærme

Flyet til Oslo går om en time. Vi sier farvel med Bjørns kompis, takker for hyggelig guiding i Tromsø og setter kursen mot Oslo Gardermoen og videre til Guslandstranda.

Kofferten skal pakkes, vi er på vei til Tyrkia og Finike.

OPPSUMMERING:

Hva vi ikke fikk:

– Bilde av rein

– Reinsdyrsteik

– Kongekrabbe

Hva vi fikk:

En fantastisk tur til Finnmark. En opplevelse, vel verdt pengene (nesten).

En tur med hurtigruta er oppgradert til nesten topp prioritet.

PS:

Hvorfor ble tur med hurtigruta oppgradert?

Jo, det har sin forklaring at mens vi var i Kirkenes kom hurtigruta Finnmarken inn. Vi fikk lov til å komme ombord å titte, derfor denne oppgraderingen.

Litt bildemateriell fra besøket:

DSCF2691Hurtigrura Finnmarken legger til kai i Kirkenes.

Fra kafeteriaen

Fra kafeteriaen

Top bar

Top bar

Fantastisk utsikt

Fantastisk utsikt

Ikke rart at en tur men denne båten, f.eks i Lofotområdet, ville vært fantastisk

DS

Gutta på tur

Da er vi naturligvs for lengst på plass ombord i Honeybird og dermed befinner vi oss i Finike, Tyrkia. Turen ned gikk som vanlig med Norwegian og like smertefritt som alltid.

Nå var det ikke helt sant det jeg skrev i siste blogg om at vi hadde det så usansynlig travelt. Dvs, AM hadde det.

Lenge har vi hatt invitasjon til Bjørn som bor i Hov i Land. Stedet ligger nær Ransfjorden og ikke langt unna Dokka, som er det nordligste tettstedet ved innsjøen.

Vår venn og ofte omtalte Knut G hadde også satt seg fore å dra dit og dermed ble det en guttetur ut av det, siden AM måtte jobbe den helgen også.

Omtalte helg er 31. juli til 3. august og været er stabilt ustabilt.

Vel framme i Hov ble jeg umiddelbart guidet ned til den lokale båthavnen. Vi skulle på seiltur i Bjørns nyanskaffelse av en liten men like fullt et sjødyktig seilende fartøy.

At jeg ikke fikk med meg kameraet i forfjamselen var jo litt leit. Forøvrig var det ikke mye å ta bilder av, da det hverken var vind eller fisk å forevige. Derimot ble vi brutalt overfalt av et forferdelig regnvær som satte en grei stopp for dagens aktivitet. Etter en tids opptørking og med et glass rødvin i hånden ble livet, etter hvert,  adskillig triveligere, i alle fall innendørs.

Det gode liv innendørs

Det gode liv innendørs

Etter hvert klarner det opp og vi får en flott solnedgang, med flott utsikt over Ransfjorden

Ingen ting å utsette på utsikten

Ingen ting å utsette på utsikten

Bjørn har lagt opp til et tettpakket program. Lørdag er avsatt til gjeddefiske, med profesjonel utstyr og spesialist på den slags, nemlig Geir.

Geir pluss båt, henger og bil klar for det store gjeddefisket

Geir pluss båt, henger og bil klar for det store gjeddefisket

Geir garanterer fangst selv om tvilen gnager i både Knut og meg. Men der tok vi fullstendig feil for etter et par timer sitter vi igjen med tre feite gjedder,

Stolte fiskere med fangsten

Stolte fiskere med fangsten

Ikke så dårlig det her?

Ikke så dårlig det her?

Men går det an å spise denne u-fisken her da? Selv er jeg ytterst skeptisk . Dårlig erfaring med geddekakespising en gang på 70 tallet sitter enda i. Men Knut som er selvutnevt sjefskokk,  ser bare overbærende på meg og hevder at dette blir fine greier. Tre varianter skal lages: Røket, grillet og lettsaltet kokt.

Knut i gang med røkeovnen

Knut i gang med røkeovnen

Bjørn er også i full sving

Bjørn er også i full sving

Uansett så krever naturen sitt. Her finnes kun utedo og den fant jeg her!

Absolutt utedo

Absolutt utedo

Så det er bare å ta med avisen, sette seg tilrette i naturlige omgivelser og la det stå til.

Kanskje var det noe med den gjedda, likevel?

Kanskje var det noe med den gjedda, likevel?

Bjørn har også vært ganske flittig i sommer. En gjestehytte har blitt reist på kort tid. Riktignok ikke med vinduer enda, men både tak og veranda  er på plass.

Knut på inspeksjoni gjesteboligen

Knut på inspeksjoni gjesteboligen

En helt grei sommerbolig dersom varm sovepose og ulltepper er innen rekkevidde.

Søndag skal vi på flytur. Det har Bjørn bestemt. Avtale med flyklubben i Fagernes er inngått forlengst, det er kun været som kan stoppe det hele.

Søndagen oppfører seg som søndager bør gjøre (om sommeren), med flott vær. Det er ca 6-7 mil til Fagernes og på  veien dit tar vi oss tid til litt kultur og titter på 6 tusen år gamle hellerisninger.

Pussig å tenke at det virkelig bodde folk på disse kanter den gangen også.

Hellerissinger ved Møllefoss

Hellerissinger ved Møllefoss

Møllefoss

Møllefoss

Vi skal ut å fly med en fire seters Cesna og i Fagernes venter både fly og flyver. Dvs. vi har blitt konfrontert med at det er Bjørn som egentlig skal fly, jahaaaaaa sier Knut og jeg men ingen av oss vil vise at vi er feige og lar det stå til.

Så og si klare til avgang

Så og si klare til avgang

Det ble en kjempeflott tur, fra Fagernes krysset vi over Hallingdal og videre til Numedal. Drev lavtflyging over hytta til Knut, før vi dro tilbake, langs Ransfjorden og tilbake til Fagernes.

Langs Tunhovdfjorden i Numedal

Langs Tunhovdfjorden i Numedal

Vi ser ned på Dokka ved Ransjorden

Vi ser ned på Dokka ved Ransjorden

Lavtflyging i 200 km/t

Lavtflyging i 200 km/t

Og helskinnet tilbake til Fagernes

Og helskinnet tilbake til Fagernes

Vi ville ikke ha noe i mot en tilsvarende tur igjen selv med Bjørn bak «rattet».

Alle helger er jo begrenset i omfang så etter en visitt innom Gjøvik, blir det å ta fatt på hjemturen og takker Bjørn for en fantastisk hyggelig og begivenhetsrik week-end.

NB! Det der med utedoen er innrømbart en smule iscenesatt for fotografen!

HA EN FIN HELG!!

Er det ikke flott her da?

Er det ikke flott her da?

Lange arbeidsdager

Jøje meg, det har allerede gått over en måned siden vi ga  livstegn fra oss. Det er absolutt ikke grunnet lite å skive om. Tvert imot så har vi hatt det så travelt, at tiden ikke har strukket til og eller vi  har vært så slitne om kvelden at vi ikke orket å gjøre noe som helst annet enn å sitte med beina høyt hevet på en slol og kun slappe av.

AM har dessuten  jobbet som vanlig, ukedager og helger, til langt ut på kvelden på Planteland

Gulvet i drivhuset er nå forlengst ferdigstilt etter utgraving av jord, desto mer tilføring av grus. Deretter nye gulvbjelker og terassebord. Resultatet ble som følger.

Nytt ferdig gulv i drivhuset

Nytt ferdig gulv i drivhuset

Personlig anså jeg at snekring  var avsluttet for denne gang. AM hadde imidlertidig helt andre planer. Hun har i lengre tid ønsket seg en gjestehytte her på bruket. Tanken er jo ikke dum siden vi kun har ett soverom i selve hytta.

Vi hadde til og med tittet på en aktuell hytte utstilt hos Byggmakker i Stavern til en pris av ca 50.000 kroner. Dette synes vi blir vel kostbart og går heller på internett for å se etter tilsvarende hytte på rundt 15 kvm og terasse.

Og ganske riktig, Netthandelen i Kristiansand, hadde en hel del slike hytter på auksjon. Vi kastet oss på auksjonsspiralen og sannelig etter noen dager fikk vi tilslaget på hytte inklusive veranda for 15.500 kroner.

Få dager senere ligger hytta flatpakket på tomta. Det er bare å finne fram kjeledress, spade, hammer, sag, spiker og skruer på nytt.

Dette er altså hytta i Ikeaformat

Dette er altså hytta i Ikeaformat

Det skal graves til fundament og gulvbjelker. Alt skal naturligvis i vater, noe som er en utfordring for noen og enhver.

Etter tips fra søster GeBe om at laservatere eksisterte, ble verdern mye lettere. Slikt vater ble omgående innkjøpt fra Biltema og etter å ha studert bruksanvisningen nøye, så ble det slettes ikke galt.

Fundament og bjelker i vater

Fundament og bjelker i vater

Med god hjelp av Espen (eldste sønn av AM), kom hytta opp i en fart. I løpet av 3-4 timer sto laftehytta der.

Råbygget reises sammen med Espen på rekordtid

Råbygget reises sammen med Espen på rekordtid

Resten av forrige lørdag gikk derfor med til studie av arbeidveiledningen.

 Ettermiddagsstudie av arbeidsbeskrivelsene

Ettermiddagsstudie av arbeidsbeskrivelsene

Siste uke har derfor gått med til snekring av taket, legge på papp og shingel, beising, maling og alt som må til for å ferdigstille hytta, ialle fall utvendig.

Mye jobb med shingeltak, spesielt for nybegynnere som meg

Mye jobb med shingeltak, spesielt for nybegynnere som meg

Full fart med maling og beis

Full fart med maling og beis

Mandag drar nemmelig AM og jeg til Finnmark og Kirkenes. Ingen av oss har vært i vårt nordligste fylke tidligere. Vår venn Bjørn fra Hov i Land har nemmelig fremskaffet spesielt rimelige flybilletter og gjør denne firedagers turen mulig.

Apropos Bjørn, så var Knut Gulbrandsen og jeg på besøk hos han en tidligere week end. Denne fantastiske turen kommer snart som en egen blogg.

Vi planlegger å reise tilbake til Finike 29. august og bli der en måneds tid. Der er det som tidligere beskrevet, en gearkasse som er under montering. Håper alt er klart når vi ankommer Tyrkia. Naturligvis tror vi ikke helt på det, men det er lov å være optimist. Oktober  må vi bruke her på hytta igjen, da for å avslutte gjestehytte, rydde opp på bruket og forberede høst og vintersesong.

MED ANDRE ORD, VI HAR DET SVÆRT TRAVELT FOR TIDEN!!!