Biltur dag 2

Vi hadde tenkt å komme avsted litt tidlig neste morgen, men siden frokosten, som er innkludert i romprisen ikke ble servert før kl. 10.00, tar vi oss en liten morgentur rundt i Side.

inngangen-til-apollostempelet.jpg

Inngangen til Apollos tempel


Vi passerer tempelet til Apollon og finner også etterhvert en kafe hvor vi får vår dose av Cay (tyrkisk te). Nå er jeg selv ingen stor te-drikker, men akkurat denne teen synes jeg er god.
Etter en tyrkisk frokost, som normalt består av ett hardkokt egg, agurk, salat, paprika, oliven, ost samt honning, kommer vi oss av sted.


Siden det allerede er langt på dag, drar vi rett til Alanya. Vi har alle vært der tidligere, men ingen av oss har vært oppe på borgen. Dessuten er vi også litt nyskjerrige på eventuelle forandringer siden sist.
Ved synet av veien opp til borgen er hverken Torhild eller AM spesielt entusiastiske. De blir derfor parkert på en liten uterestaurant ved Kleopatra stranda, utstyrt med hvert sitt glass vin.
Tor og jeg tar oss til topp`s og det er sannelig, selv med bil, en god veibit.

det-er-bratt-ned.jpg

Det er bratt terreng

alanya-havn.jpg
Alanya, sett fra borgen

kleopatrastranden.jpg

Kleopatrastranden

Bortsett ra en utrolig flott utsikt, var ikke borgen i seg selv noen spesiell opplevelse. Vi tar en rask rundtur, tar en del bilder og returnerer til damene. Det er lunsjtid og vi finner en restaurant i nærheten av havnen.

lunsj-alanya.jpg

Vi spiser lunsj i Alanya

Tor ser på klokken og ønsker seg av gårde fortest mulig, for å komme tilbake til Antalia før mørket faller på.
Vi har tenkt oss inn til gamlebyen, Kaleici. Tor og Torhild har svært god erfaring med et pensjonat der med navnet Blue Sea Garden.
Det å finne fram i Antalia er i seg selv en utfordring. Lenge kjørte vi på lykke og fromme inntil Hadrians port ble observert. Ikke langt derfra finnes en parkeringsplass, hvor leiebilen ble plassert. Deretter ble det drosje inn i gamlebyen så langt det lot seg gjøre Massiv gravearbeide i gatene gjorde det sletts ikke enkelt å ta seg fram.
Det ble mørkt før vi omsider var vel installert på rommene våre.

hadrians-port.jpg

Hadrians port

En rusletur i gamlebyen på kvelden er litt romantisk og middag ble det også nede i havnen. Vel belåtene, tar vi oss tilbake til hotellet etter et lite stopp på en koselig kafe på andre siden av gaten der vi bor.
Det ble ingen sen kveld denne dagen heller.

Biltur i 3 hele dager

image.jpg
Bilturkart

For å få et lite avbrekk fra våre daglige gjøremål ombord, har vi vært på en 3-dagers biltur i omegnen.
Noen ville kanskje kalle det ferie i ferien.
Sammen med Tor og Torhild fra s/y Tayana legger vi i vei mot Antalia. Noen kilometer øst for flyplassen,
ligger oldtidsbyen Perge. Den har eksistert i alle fall siden 1200 BC og var en travel havneby. Pussig siden den
nå ligger 12 km fra sjøen. Man vet lite om den inntil Aleksander den store brukte den som hovedbase under fettoget
i Pamfylia 333 BC. Det var likevel under Romertiden byen hadde sin glansperiode.
På vei inn til selve byen passerer vi amfiteateret med plass til 14.000 skyelystne.

glimt-fra-perge-teater.jpg
Gimt fra teateret Perge

Desverre var denne stengt når vi var der.

Etter å ha betalt 10 YTL i inngangspenger, pr. pers., slapp vi inn i selve byen Perge. De pengene var det vel verdt.

en-av-inngangsportene-til-perge.jpg

En av de mange inngangsportene til stadion
den-hellenistiske-porten.jpg

Den hellenistiske porten i bakgrunnen
hovedavenyen.jpg

Fra agoraen (markedsplassen) og hovedavenyen
et-av-badene.jpg

Et av Badene

Et finurlig nettverk av kanaler og vannreguleringssystemer bringer varmt og kaldt vann inn i badene

En sti slynger seg videre opp til akropolen som er den eldste byen, men dessverre lite bevart.

Vi kunne sikkert ha vandret rundt hele dagen, men vi har tenkt oss til Side og ta med oss Aspendos på veien.

Teateret her er stadig i bruk fremdeles og det arrangeres konserter her gjennom hele sommersesongen. Akustikken
er fantastisk så mikrofoner og høytalere er ikke nødvendig. 17.000 tilskuere er det plass til her.

glimt-av-aspendos-teater.jpg

Glimt fra teateret i Aspendos
Side er en nydelig by med lave hus bygget innimellom gamle ruiner. En rusletur i byen er alt som skal til for å se dem.
Vi finner oss et overnattingssted nede ved havnen og tar en rusletur.

rusletur-i-side.jpg

Rusletur i Side

Senere på kvelden inntar vi et fortreffelig måltid på Charlies restaurant, faktisk et av de beste vi har hatt i Tyrkia.

maten-serveres.jpg

Noe av det beste vi har smakt i Tyrkia

Det eneste negative vi kan si om Side er overaktive, masete «innkastere», som man ganske fort blir lei av.
I øvrig et flott reisemål for ferien. Byen som sådan er nydelig, strendene likeså og dertil mange muligheter til oppdagelsesturer
både på land og sjø.

utsikt-fra-rommet-i-side.jpg

Utsikt fra rommet vårt i Side
En lang dag med mange inntrykk er over, så det er godt å komme seg i seng.
Imorgen står Alanya og Antalia for tur.

Det er blitt vår i Finike

Ja da, så er våren definitivt kommet til Finike. Temperaturen har steget betydelig de siste to ukene. Det betyr at vi kan kose oss med rundt 20 grader i skyggen.

Gartnerne er i full jobb med beskjæring over alt

bougainvillea.jpg

Beskjærning av Bougainvillea i Rosehagen Finika Marina

Ellers må jeg medgi at det har vært lite skriving de siste dagene, i hovedsak forårsaket av en kraftig influensa.

Skal komme kraftig tilbake etterhvert. Vi drar i morgen på en 3-dagers tur i området Alania og Side og kommer tilbake med en liten rapport om dette.

Ellers minner vi om vårt nye tyrkiske telefonnr. +90 539 484 75 73

Rundtur i Finike

Som tidigere sagt, ligger Setur Finike Marina kun fem minutters spasertur unna selve bysentrum.
I dag stikker vi en tur til byen for å se på livet.
Siden det er lørdag, er det også markedsdag. Kommunesymbolet er en appelsin, noe som kanskje ikke er så merkelig, siden frukt er en av hovedinntektene til kommunen.

kommunens-symbol.jpg

Finikes komunesymbol


Derfor har vi også tatt appelsinen som vignett-bilde både på Skype og Messenger.
Forøvrig dyrkes også allskens grønnsaker, tomater og bær i store mengder i dette distriktet av Tyrkia.
Akkurat på denne tiden av året dvs. Desember til februar er det spiseappelsinens tid. Den er så god at til og med jeg overser min fobi mot å bli klissen på hendene. Etter hvert er det mer høsting av appelsinsorter som benyttes til juice og syltetøy.
Kanskje tar vi oss etter hvert en sykkeltur rundt i distriket for å vise noen bilder fra hele bygdesamfunn under plast.

Disse inntektene gjør Finike som kommune relativt uavhengig av turisme. Selvfølgelig er det turister her, men har ikke satset på dette som noen hovedernæring. Det finnes også en liten fiskeflåte, men ikke mer enn at lokalbefolkningen konsumerer fisken selv.

Det sies av mennesker som var her for bare 20 år siden,at Finike var en liten, skitten møkkaplass, hvor bøndene møttes og solgte sine avlinger.
Det var da man fant på å bygge en marina og dermed la grunnlaget for en helt annen virksomhet.
Plutselig var kapitalinteresser til stede, leiligheter og hoteller bygget. I løpet av de få årene er hele Finike omvandlet og står fram som en perle. Et ballansert forhold mellom jordbruk, fiskeri og turisme, gjør det bekvemt for alle.

Prisene er lave, man oppererer fremdeles med landets valutta YTL og ikke Euro, som er framtredende på alle masseturist-steder.

Hovedkrysset, der veien deler seg enten mot Elmali – Antalia og Kumluca-Antalia. Sistnevnte er «kystveien» via Kemer og den andre innover i dalen, opp i fjellene for deretter å svinge østover igjen til Antalia,
deler byen i to.

deler-byen-i-to.jpg

Krysset som deler byen i to


Mot Elmali, ligger den gamle bydelen med skoler og sykehus, mens den andre siden har supermarkedene, strandpromenaden og bydelene møtes ved hovedtorget.
byens-moske.jpg
Moskeèn ligger naturligvis i gamlebyen

del-av-gamlebyen.jpg

Fra gamlebyen
den store fordelen at alt er innen rekkevidde av 10 minutters spasertur.

markedet.jpg
Markedet hver onsdag og lørdag

Her selges alt fra frukt, ovner, truser og smykker. Markedet, spesielt lørdag dekker over 3-5 kvartaler.

Vi har vært på besøk i mange marinaer langs Lyciakysten. Marinaene ligger stort sett ganske langt fra byene, med nokså begrensende tilbud. Med unntak kan vi nevne Fethye og Kemer, samt Bodrum i nord. Fethye har ingen mulighet for slipp og arbeid med båt på land.

Dessuten er alle byene preget av masseturisme og prisene der etter.

En svært god grunn til å velge Finike som vinterbase.

Skulle gjerne ha lagt opp flere bilder, men det er litt vanskelig på denne siden. Legger derfor opp flere bilder fra Finike under Andre linker, Til vårt fotoalbum