Vinterferie i Saklikent

Vi tror det er svært få nordmenn som reiser til Tyrkia med skiferie som mål.

Men det finnes noen, Bl.a. har vi hørt at juniorhoppere drar hit for å delta i verdensmesterskap, også nordmenn. Men de skal langt øst i Tyrkia

Det viser seg nemmelig at bare 4-5 mil utenfor Antalya ligger det et skisenter, ikke for langrenn naturligvis, men alpinkjøring.

Overnatting finnes det muligheter for, samt leie av utstyr, så som støvler og ski.

Det kan høres greit ut, men de 4 siste milene opp til Saklikent, ble en utfordring. Til og begynne med var det hullete asfalt. Etterhvert ble det flere huller enn asfast og til slutt ble det ingen asfalt, men leire, jord, grus og huller.

Sølevei med humper og hull

Her har bekken funnet på å gå over veien i stedet for under

Det blir derfor fire, svært lange mil, før vi er oppe ved skisenteret.

Her er det flott, 1850 meter over havet. Likevel er det ikke mer snø enn det må være.

AM og jeg tar inn på hotellet denne gangen. Årsaken er nærhet til toalettet.

Magen er altså ikke spesielt god.

Rommet er helt middelmådig og ikke verdt å forevige, men det er dusj og varmt vann i kranen. Utsikten er spesiell.

Litt spesiell vindusutsikt

Men fjellet er helt fantastisk, med svært godt preparerte løyper.

Flotte preparerte løyper

Se på det flotte været vi har. Knallsol fra skyfri himmel. Noen få kuldegrader i natt, men etter hvert stiger temperaturen raskt til over 16 grader.

Både stolheis og T-trekk finnes

Det er bare å komme seg til utleieboden. Her får du leie både støvler, ski og staver.

Vi finner utstyr som passerEtterhvert kommer utstyret på plass. Skibukser og jakke, har jeg fått låne av Lise og Bjørn. Her står vi da, klare til første tur i skiheisen.

Klar for heis(a)tur

Siden AM ikke føler seg som noen alpinist, så har hun utpekt seg selv til hundepasser og fotograf.

Stolheisen bringer oss ytterligere opp til ca 2300 meter.Valget er tre-delt. En enkel løype, en brattere løype og en stupbratt løype.

Det er faktisk nesten 10 år siden jeg hadde ski på beina og valgte derfor den enkleste utveien, den enkleste.

Flott jutsikt fra toppen av løypa

Det hyggelige med turen var naturligvis at det var svært god plass i løypene. Men likevel så krydde det av tyrkere, spesielt søndagen, som kom opp i hundretall bare for å oppleve snøen, ake på kjelke, eller tenne opp bål og åpne nistekurven, prate sammen og nyte solen. Helt fantastisk

Vel tilbake i Antalya var det bare å finne nærmeste bensinstasjon for å spyle den verste søla av bilen.

På veien tilbake til Finike, stikker vi innom piratbyen Phaselis. Det er passe tid for lunsj.

Lunsj i Phaselis

Oldtidsbyen Phaselis ligger ca 20 km vest for Kemer og vel verdt et besøk.

Litt av viaduktene står igjen

Bjørn og Sala klar for neste forestilling

Vi pakker sammen og drar mot Finike. Vi paserer Tekirova og får en flott utsikt til taubanen som bringer deg opp til Tahtali, 2365 meter over havet.

Denne turen har vi fremdeles til gode å oppleve.

Taubanen opp til Tahtali

Lise og Bjørn må snart forlate oss og sette kursen mot Norge. Men en liten utflukt til skal vi gjøre, også denne gang til Saklikent.

Ikke til den samme Saklikent hvor vi nettopp var, men til et spesielt sted lenger vest, retning Fethye.

HA EN FLOTT UKE!!!

 

 

 

 

 

 

Tur/retur Mersin

Vi har lenge hatt lyst til å dra østover i Tyrkia og med besøk av Lise og Bjørn og bobil, blir dette langt enklere å gjennomføre. Lørdag 21. januar legger vi i vei

Hvorfor akkurat denne byen blir målet for reisen, er noe uviss, men den ligger kun 20 – 25 mil fra den syriske grensen, har nylig åpnet en helt ny marina og huser 8 – 900.000 innbyggere. Dessuten har vi stadig hørt mye om den. Vi vil følge kystveien og det ligger mange severdigheter også i dette rutevalget.

Første stopp blir derfor oldtidsbyen Perge, som ligger ca 16 km øst for Antalya.

Perge er en av de største oldtidsbyene i distriktet. Denne gresk/romerske byen er imponerende med alle sine marmorsøyler, torg og størrelse på bygningene. Teateret og hippodromen hadde plass til henholdsvis 14000 og 12000 tilskuere.

 


På besøk i Perge

Her går hovedgaten og man får en lite inntrykk av hvor stor denne byen egentlig var.

Hovedgata i Perge

 

Det er flere år siden vi har vært her og er imponert over nye utgravninger.

Enda står det igjen store områder som ikke er utgravd. Det blir skumring før vi kommer oss videre.

En campingplass finner vi, ikke langt fra  den kjente turistbyen Side, rett ved hovedveien.

Vi rekker å plugge inn 220V  før regnet strømmer ned i strie strømmer

Alle sover riktig godt og merker ikke det grann at bilhjulene synker langsomt ned i bakken. Ikke så veldig mye, men absolutt nok til at vi ikke kommer ut på egenhånd.

Traktortjeneste

Omsider er vi tilbake på fast grunn.

Vi tar en tittt på den nye marinaen vest for Alanya. Den er ganske så ny i og med at den ble ferdigstilt og åpnet for et par år siden. Prisene er omtrent de samme som i Finike og fasilitetene er flotte. Det negative er at den ligger ganske langt unna atraktive seilingsområder.

Ferden fortsetter til Alanya by og havnen der. Sammen med Bjørn var dette den første havnen vi ankom etter å ha forlatt Larnaca og Kypros med Honeybird i 2002. Det begynner jammen å bli en god stund siden.

Tur på moloen i Alanya

Det regner og det regner.

Dagens etappe avsluttes i Anamur, etter mange svinger og hullete veier. Mye veiarbeide, mye grus, mye klinete leire sitter igjen fra turen sammen med mye regn.

Camping paradice

Derfor da å finne et sted som Paradice camping ble nesten litt for mye av det gode.

I tillegg lå den vegg i vegg med Anamur slott som AM spesielt hadde sett seg ut og hørt en hel del om.

Anamur slott som nærmeste nabo

Man må vel inrømme at slottet ikke på noen måte tilfredsstilte forventningene våre, hvis man ikke synest det er noe eksotisk med en moske midt inne i borggården.

Slottet i Anamur

Da er faktisk den mange tusenårige gamle byen Anamurium langt mer interessant.

Kart over byen

Ruinene er godt bevarte og vi snakker da om bygninger 200-400 før Kr.

Anamurium

Oppholdsvær? Utrolig

Neste forestilling starter kl 16.00, år 0123

Eller ble den avlyst på grunn av regnvær??

Tro det eller ei, men sola titter plutselig fram og siden vi ankommer byen Tascucu, tar vi en pause i havneområdet. Her går det ferger til Nord Kypros og Girne. Det er ikke mer enn ca 70 N.mil over,

Flere overfartsmuligheter til Girne

Flere overfartsmuligheter til Girne

Forhåpentlig holder denne fiskeren seg mest i lokale farvann.

 

Nok en gang finner vi en grei campingplass for overnatting. Denne gang i nærheten av byen Silifke.

Greit sted utenfor Silifke

Tenk, det er blå himmel med frokost i det grønne.

En av de få frokostene ute i det grønne

Det er fremdeles 12 mil igjen til Mersin, så vi pakker sammen og drar videre.

Som sagt Mersin er en storby. Men ca 5 km fra sentrum ligger den nye marinaen, flott plassert, nesten som en egen oase. En kjempelang park går hele veien langs stranden til sentrum, kun avbrutt av restauranter, kafeer, lekeplasser og rasteplasser for turgåere.

Selve marinaen er omgitt av butikkjeder, restauranter, kafeer og matvarekjeden Migros.

Selve marinaen ble åpnet i april 2011, med plasss til 500 båter i sjøen og med tilsvarende plasser på land.

Mersin marina

Mersin marina

Det er svært god plass i marinaen, noe som også gjenspeiler seg i prisene. En forespørsel om årsleie her er ca 30% lavere enn hva vi betaler i Finike. Det gir oss noe å tenke på.

Bortsett fra Kypros så er jo seilingsområdet nokså begrenset. Likevel kunne det være fristene å overvintre her.

Mersin sentrum

Som storbyer flest

Mersin er en moderne storby på alle vis. Vi trodde nok at jo lenger østover man kom, jo flere ortodokse muslimer ville vi møte. Men denne byen var svært så hijab fritt.

Det er kort vei østover til Tarsus og Adana og det går motorvei helt til grensen mot Syria. Det får bero til en annen gang, kanskje til veiutbedringen rundt Anamur er ferdig om noen få år. Det synes i hvertfall AM. Vi forsøkte faktisk å unngå Anamur på tilbaketuren, ved å forsøke å ta oss fram i innlandet. Fra Silifte tok vi innover mot Mut, svingte venstre og havnet til slutt i byen Ermenek i 1300 meters høyde. Vi overnattet ved en bensinstasjon og siden veien ned til Manavgat var stengt på grunn av snøvær,var det bare å bite i det sure eplet og returnere samme vei vi kom, tilbake til Silifke.

De hyggelige nyhetene var at vi hadde oppholdsvær og delvis sol, slik at turen rundt Anamur ble en helt annen opplevelse enn sist.

Vi avslutter utflukten med en tur rundt i gamlebyen i Antalya, Kaleci

Kaleci, Antalya

Lise og Bjørn likte seg her.

Vi skal nemmelig snart på tur igjen, på skiweekend i Saklikent.

I mellomtiden må vi få avsluttet resten av snekkervirksomheten ombord i Honeybird.

 

 

 

 

 

 

 

 

Bobilbesøk fra Norge

Det er absolutt vinter i Tyrkia også. Snøen mangler heldigvis, men regnet strømmer ned i strie strømmer. Temperaturen klorer seg fast til  et tosiffret tall men lyn og torden sørger for et svært utrivelig utevær.

Men så plutselig, innimellom, strømmer solstrålene fram, fleesjakker og regnfrakker fyker av og det er 20 grader å glede seg over.

Det er i slikt vær vi får langveisfra besøk av bobil med norske skilter. Nå ankommer Lise, Bjørn og Sala. Sala er en firbent sak, relativt nyanskaffet til familien, men uten tvil den mest oppmerksomhetskrevende. Den er uhorvelig glad over å se deg, selv om fraværet kun har vært noen få minutter, altså som hunder flest.

Søndag 8. januar. Lise, Bjørn og Sala ankommer i bobil

AM og jeg synes dette var kjempekos og har sett fram til dette i lang tid. Marinakontoret var slettes ikke like entusiastiske og etter mye om og men, fikk de lov til å parkere inne i marinaens område, dersom de selv ikke bodde i bilen. Strøm hadde de heller ikke særlig lyst til å låne bort.Vi kom til en forståelse etter hvert. Ikke spør, bare gjør. Etter det har det godt greit, dvs, ingen sier noe, men hilser og smiler faktisk.

Det er spesielt overbygget på Honeybird som trenger renovering. Salongtaket lekker og vi finner mye fukt og råte rundt i vegger og skott.

Nesten hele styrbord side må skiftes, samt litt på babord. På salongtaket blir vi enige om å legge et glassfiberbelegg.

Dessuten trenger Bjørn nytt batteri i bobilen.

Språkkunskapene til Tyrkere flest er ganske dårlige på disse  kanter og vi må ha, batteri, kryssfiner, glassfiber, polyester og gelcoat.

En tur på industriområdet i naboby Kumluca løste de fleste problemer og etter hvert fikk vi tak i det vi trengte.

Mye fukt og råte i overbygget

Ny 18mm kryssfiner felles inn

Styrbord side ferdig reparert

Salongtaket belegges med glassfiberduk

Salongtaket plastres og males

Dagene fyker av sted, det blir 19 januar før det meste er gjort og nå er alle, ikke minst Lise lysten på biltur.

Reisemål er Mersin, øst i Tyrkia.

Lørdag morgen 21 januar drar vi av sted, alle fem, i bobil.

FØRSTE STOPP OLDTIDSBYEN PERGE.

 

Godt nytt år

Da er nok et år til ende og vi pakker nok en gang koffertene og drar av sted igjen. Ikke uventet tilbake til Finike og Honeybird. I kontrast til julen ifjor er det heldigvis mildt og uten frostnetter. Det er fint at vi da kan holde hus på Guslandstranda og da i bruk «nybygget».

Snøfritt i grønne omgivelser

Drivhuset har fått en del juling av både storm og regn. Så noen plater måtte hentes inn fra omgivelsene og en av dem var faktisk blåst bort og forsvunnet.

Drivhus med gjennomtrekk

Det var verre med stativet til paviljongen som på tross av å ha vært fastsurret,  nesten  blåst i fillebiter.

I slikt vær er Mølen et flott sted å dra, ikke minst for å føle på vær og vind.

AM i vinden

Det fråder rundt vikingegravene på Mølen

Da står det bare igjen, enn om noe sent i Januar å ønske familie, venner og andre ihuga blogglesere ET RIKTIG GODT NYTT ÅR !!!! Vi treffes igjen i Januar, da forhåpentlig i varmere omgivelser.

Sommerlig Desember

Selv om vi nå har gjennomlevd sesongens første riktige uvær med et forykende tordenvær, innkludert øsregn og stormvind, er resultatet absolutt til å få julestemning av.

Uværet er avløst av en strålende morgen med sol og blå himmel.

Masse nysnø på fjellet

Ellers skjer det såpass mye rundt i Finike, at vi tok syklene fatt for å få et inntrykk av hva som foregår. Det er spesielt på på park, nybygg og forskjønnelse av nærområdet ting skjer.

Spesielt elva som renner gjennom Finike har fått skikkelig ansiktsløftning. For tre år siden padlet AM ned elva. Da var det bare leire, gress og siv i elveleiet. Men se nå!

Flott gang og sykkelsti

Flott oppmurt med gjerde og stein.

Og det bygges over alt. Det er tydelig at det er økonomisk stor framgang i området.

Til og med rasteplasser med takoverbygg har man fått til

Ganske storartet, spør du meg.

Vi har slettes ikke oppgitt båtsesongen riktig enda. Vi vi gjerne teste ut siste reparasjon vedrørende propellaksling og støy fra denne, så sammen med Jacaranda (Knut og Randi) drar vi en tidlig morgen sist uke i retning Kekova roads.

Ganske raskt fikk Jacaranda problem med kjølevann, dvs. mangel på sådan og måtte returnere til Finike. Vi ventet til de var trygt innenfor moloen før vi igjen satte kursen mot Ücagiz.

Været var strålende og bekledingen ganske sommerlig til desember å være.

Utendørs desemberantrekk

Vi ankrer opp i Ücagiz, dvs den indre lagunen i Kekova, sjøsetter gummibåten og drar til restaurant Hassan for lunsj.

Til ankers i Ücagiz

Resten av kvelden blir vi ombord, men morgenen etter er vi igjen på land for å snakke med stedets teppehandler. Han har også råderett over marinaen i havna. Vi tenker på muligheten for å tegne årskontrakt her, i stedet for Finike. Finike begynner å bli dyr og ganske riktig så får vi tilbud på årsleie til halve prisen av hva Finike krever. Dette er absolutt noe å tenke på!

Vi forlater Ücagiz i Kekova og drar tilbake til Finike

Turen tilbake gikk greit, men vi er enda ikke helt fornøyd med støy fra propellaksling. Dette er støy vi ikke kan leve med.

Så da er det «på`an igjen» med teknisk avdeling.

Det nærmer seg hjemreise, men dagene går unna som bare det.

Knut tilpasser, ny gangvei

Stolt gangvei eier

Rolf pleier egne behov

Fantastisk barbering, massering og ansiktsløfning

Føler meg helt konfortabelt med det.

OG AM???

Hun pynter til jul!

Julestemning

Som sagt drar vi også hjem til jul og blir sansynligvis på hytta mellom 20 og 31 desember.

Da står det bare igjen å ønske familie, slekt, venner og ikke minst alle dere som gidder lese våre dagligdagse gjøren og laden,

EN RIKTIG GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!!