Lenge siden sist!

Vinter og vår har gått, til og med en ny vinter er forsvunnet. Føler meg litt beskjemmet, men ærlig talt så har ikke skrivekløen vært til stede.

Dette kan naturligvis skyldes latskap, eller kanskje mangel på opplevelser? Nei, det har vel kanskje heller å gjøre med facebook. Der er det så lett å slenge opp et bilde, skrive en kommentar og meddele sitt gjøren og laden, uten den forlanger forfatterskap i noen grad, overhode.

Vi nærmer oss nå påsken 2015 og vi har blitt invitert til Lise og Bjørns nyinnkjøpte hus i Ydby, Danmark. Med litt påskepynt fra barnehagen til Jonathan, opphengt i forfrosne frukttrær i hagen, påminner oss om at våren sansynligvis også i år, er i anmars.

DSC00003DSC00004

 

Med håp om at våren har kommet lengre på midtjylland, legger vi trøstig i vei mot Langesund og Fjordline sin ferje til Hirtshals.

DSC00005

Vel ankommet Hirtshals har vi det slettes ikke travlere enn å ha lagt inn et par dager i Skagen og omegn.

DSC00010

DSC00009

Color line i Skagen innbyr til hyggelig påskemiddag og tar vare på vår bagasje mens vi utforsker Skagen. Både brygge og «Den nedsandede kirke» ble besøkt, før vi setter bilen i 5te gear og ankommer Ydby noen timer senere.

DSC00031

Her er det pyntet til fest og vi bidrar gjerne til hyggelig samvær før vi må hjemover og ta i mot venner fra Tau, Stavanger, snekre ny veranda, sette opp ny pavijong og bygge nytt drivhus.

Litt svett i pannen rekker vi flyet til Antalya og ny sesong i Tyrkia.

Seilasen blir kort høsten 2015. Vi passerer Kekova, ankommer Nuri`s beach, men ved avgang får vi et solid tau i propellen. Riktig nok ble vi kvitt tauet etter hvert, men en høyfrekvent, skrikene jamring fra propellakslingen får oss til å returnere til Finike.

Igjen retter vi blikket mot Kapadokia, det merkelige, fasinerende, vulkanområdet i Tyrkia. Vi tar kontakt med våre gode bekjente, Will of Viv, som driver et overnattingssted i Urgub,Kapadokia, samt allierer oss med våre venner Nancy og Dagfinn, og drar avsted. Denne gangen skal vi bare på ballongferd. Denne gangen får vi det til.

DSC00142Hos Will og Viv

DSC00191 DSC00176 DSC00175 DSC00175 DSC00168

En fantastisk opplevelse!!!

Men vi har hastverk. Vårt visum er i ferd med å gå ut, og vi kommer oss i siste liten tilbake til Finike for fornyelse av visum gjennom en kort reise til Hellas. Dagene benytter vi til utflukter i området, Nancy og Dagfinn har bil og inviterer stadig på tur,

DSC00214

Så kommer det triste budskapet om at mor er død. Heldigvis er det ledige seter på fly til Norge, med Norwegian Airshuttel og rekker begravelsen,

DSC00221 DSC00222 DSC00223

Det ble en flott avskjed og en fin minnestund sammen med søsken, slektninger og venner i Filadelfias nye lokaler i Grimstad.

DSC00248 DSC00245

 

Året 2015 rinner ut med mye regn og flom, på Guslandstranda. Jul og nyttår  feires sammen med AM`s familie. Januar 2016 byr på kuldegrader, snø og stiv kuling. Det er på tide å trekke sørover.

DSC00236

Jul på hytta og nyttårsfest hos AM`s bror Tor Egil

Jul på hytta og nyttårsfest hos AM`s bror Tor Egil

Denne gangen går ikke turen med Norwegian, men med en chartertur arrangert av pensjonistforbundet. Turen innbefatterNordkypros i 4 dager, deretter noen dager på busstur i Tyrkia med bl,a, Pamukkale som attraksjon og til slutt en uke på spahotell i Antalyaregionen, Alt dette for en pris av ca 1000 kroner tur/retur pr. person. Nesten for godt til å være sant?? Naturligvis var det det. Ikke før ankommet Girne, Nordkypros, begynte tilleggspakkene å påtvinges , grunnpakke, ekstrapakke, lunsj og middagspakke osv, med en ganske agressiv markedsføring for de som litt for blåøyd hadde hoppet på turen. AM og jeg droppet det hele og leide bil på Norkypros i stedet, droppet rundtur i Tyrkia men dro til Finike og Honeybird. Vi sluttet oss til gruppen igjen på hotell Seda, Larna beach, Antalya. Et digert luksushotell med rom som utskåret fra 1001 f(natt).

Girne, Nordkypros

Girne, Nordkypros

DSC00284 DSC00286 DSC00287

Seda Hotel, Lara beach

Seda Hotel, Lara beach

Men morsomt var det og hotellområdet var digert.

 

Men vi hadde det fint og ble kjent med en rekke hyggelige mennesker. Mange av disse skal vi treffe igjen i Juni, i Årjeng, Sverige. Vi gleder oss.

Tilbake til Finike venter massiv arbeidsinnsats. Båten skal på land, understellet skal slipes helt ned, settes inn med epoxi, behandles og påføres nytt bunnstoff.

Propellageret var ødelagt og måtte skiftes etter tau i propellen sist høst. Skutesider og dekk ble malt.

Sjøsetting igjen i slutten av mars.

DSC00314 DSC00333 DSC00364Vel tilbake på havet,

Så er det appelsinfestival i Finike. Finike er slettes ikke en turistby. Selv om de har en flott marina her, lever de aller fleste ikke av turisme, men av sine store appelsinplantasjer. I år var det stor festival hvor appelsiner ble brukt som utsmykning og skulpturer. Det sies at 40 tonn appelsiner gikk med.

DSC00359

Ataturk er alltid med.DSC00358 DSC00339

Vi tar farvel med nye og gamle venner i Finike. Noen drar videre mot de Greske øyer, andre drar videre på sin ferd, hjem igjen mot Skandinavia, men vi blir fremdeles her i Finike, iallefall foreløpig. Kanskje det snart er på tide og gjøre noe annet, noe helt annet.

Det blir nok denne sommerens tankekors, alt har sin tid!

Sensommer 2014

Ja da, vi kom nesten i mål med oppgradering av «gammlehytta». Noen utforinger i vinduer og dører mangler og  får være til sene i høst.

Begynner å bli møblert flere bokhyller på plass men det er enda ikke nokDet er allerede 27. august og 30. august går flyet til Tyrkia. Vi trenger i hvert fall 3 dager til opprydding, stabling og pakking. Annekset fylles opp, drivhuset like så.

 

Ikke mye plass igjen her heller

Ikke mye plass igjen her heller

CIMG0314

Det må bli garasjesalg til våren.

Fremdeles svett i pannen banker Lise og Bjørn (bror med kone) på døren og så er vi alle på vei til Torp flyplass.

Lise og Bjørn skal være sammen med oss på tur de neste 14 dagene.

I Finike går det naturlig nok med noen dager til klargjøring, proviantering og rydding før vi sammen med seilbåten Nancy fyller opp diesel og putrer av gårde i retning Kekova roads. Ombord i Nancy er våre gode venner Nancy og Dagfinn.

Vi ankrer opp i en liten fin bukt med navnet Gökaya

Vi har Lise og Bjørn med på tur

 

og Lise er både først og sist i vannet som holder 28-29 grader

 

I Gøkkaya sammen med Nancy

s.y. Nancy

Når kvelden siger innpå, solen rusler ned og legger et vakkert rødskjær over fjellene, trekker vi fram grillen og snart sniffes inn den umiskjennelige lukten av svin, svine indrefillet sågar. Imidlertid regner vi med at lokalbefolkningen ikke kjenner til denne lukten, da det for dem ville være en syndens misgjerning å spise slikt.

Men når sant skal sies, skytes det faktisk en god del villsvin også i området her, og etter sigende går slettes ikke kjøttet til dyrefor.

Det er svært stille denne natten og natteroen er dominerende.

Vi letter anker neste morgen og setter kurs mot Kas, dvs. Nuri’s Beach. Stedet har etterhvert blitt så populært at det er en fordel å forhåndsanmelde ankomst, samt ankomme tidligst mulig.

Vi har vel lagt ut så mange bilder tidigere av dette stedet, så ytterligere presentasjon burde være unødvendig.

Nuri's Beach

Nuri’s Beach

Eier av stedet, Ramazan, utvider stadig med nytt, utstyr, flere hytter og massevis av gjester, de fleste ferierende Istanbullere eller fra Izmir området. En ny hjemmeside og flotte omtaler i tyrkiske turistfora, har gjort utslaget.

Lise ønsker ikke å reise videre. Hun er storfornøyd med stedet og bruker ferien til soling, bading og den evige jakten på kjempeskilpadda. Den sees ofte, men nekter å feste seg til Lises kameralinse.

Middag på Nuri beachSamlet til middag også sammen med Runo og Agneta. Båten heter Pegasus og har også base i Finike.

AM og jeg må avsted til Antalya. Vi lar Honeybird ligge der den er og tar bussen. Vi skal møte Hanne og Asbjørn som også vil beære oss med en sommervisitt.

Til de nyankomne har vi leid egen hytte og slipper trangboheten med å ha alle ombord. Det ble så inspirerende at også Lise og Bjørn leide hytte for å oppleve noen dager i riktig luksus.

28 grader i havet Asbjørn boltrer seg i VIP området, egen solingsplass Hvem stuper først uti ?Til og med egen badebrygge be stilt til rådighet.

Men dagene går fort og det er på tide å reurnere til Finike. En siste middag  på Nuri’s Beach blir fortært.

Honeybird i godt synelig posisjonPå tide å si adjø for denne gang. AM og Hanne tar bussen til Finike, mens Asbjørn, Lise, Bjørn og jeg tar sjøveien, med et ankringsstopp i Ucagiz.

Vi får også besøk av Hanne og AsbjørnVi tar farvel med Hanne og Asbjørn som drar hjem med samme fly som Lise og Bjørn.

Vi vinker farvel for denne gang og håper de sitter igjen med positive minner om et litt anderkedes Tyrkia enn det charterturistene opplever.

AM og jeg skal imidlertid ut på tur igjen. Vårt egentlige mål for sommeren og høsten er å seile i fjordene rundt Marmaris. Det er et flott seilingsområde men vi har ikke vært mye her. Men nå snur også været, slik at vi blir liggende noen dager værfast i Finike før vi kommer avsted.

CIMG0361

Denne ogangen drar vi sammen med Knut på Jacaranda. Denne gangen blir vi ikke lenge i Nuri’s Beach, men Knut førtøyer sin båt her og kommer ombord i Honeybird for videre seilas. Videre vestover passerer vi Kas, Kalkan, Patara beach og Christmas Island. Det begynner å blåse opp og før vi kommer i le av Fethye får vi ganske grov sjø og slingrer såpass at det meste raser ut av køyer og noe for dårlig sikrede skap.

kaos i kontoretHer fant vi ting etterhvert ting vi ikke har sett på lenge.

Selv inne i havnen i Fethye blåser det ganske så kraftig.

Værfast i FethyeEt godt varsel om dårlig vær, er når Guletene tyr inn til havn og ankrer opp.

Til og med Elektrisitetsboksene blåser over endeNår El-uttaksboksene på brygga også blåser over ende, ser vi ingen grunn til å forlate  brygga. Knut har forlatt oss og dradd tilbake til Nuri’s Beach til egen båt. Det hadde vært på høy tid. Uværet hadde skapt store problemer for båtene på grunn av høyt svell,også der.

Men heldigvis gikk alt bra. I Fethye kommer Nancy inn og ankrer opp. Nancy og Dagfinn kommer ombord på besøk. Ved retur til egen båt, er den ikke å se. Båten hadde dregget av, men folk ombord i en nabo båt hadde sett situasjonen, hoppet i lettbåten, bordet Nancy, fått start på motoren og reankret lenger ute i bukten. Snakk om flaks og snarrådighet. Etter det ble ikke båten forlatt uten tilsyn.

Det er synd, men været satte en solid stopper for videre seilas vestover. Såsnart vinden har løyet noe, setter vi kurs østover igjen. Ankrer denne gangen opp ved Christmas Island, sammen med Nancy.CIMG0352Siden vi også har hatt en inverter som har kranglet i sommer. Overoppheting har vært problemet, med tilløp til brann. En inverter er et apparat som omvandler 12V batterispenning til 220V vekselspenning. Siden kjøleskap og fryser ombord går på 220V, er vi da helt avhengig av at den fungerer. M.a.o vi drar rett tilbake til Finike og plugger inn landstrøm.

HVEM VET? KANSKJE KOMMER VI TIL MARMARIS FJORDER NESTE ÅR?

I mellomtiden får vi gjøre vinterklart på hytta .

VÆR HILSET GUSLANDSTRANDA! JIPPY, VI HAR FREMDELES VANN I SPRINGEN!

 

 

S

 

Sommer 2014

Ved hjemkomst i mai og etter hyggelig velkomstklem av Anne Marie, er det stort sett å tiltre 17.mai klærne og dra til hagefest hos Christina og Stig. Vi trakteres med kaffe og kaker samt smågodt fra grillen.

Her er folk i alle aldre, så og si og det prates, lekes og hoppes. Det siste mest i trampolinen.

 

Hyggelig hagefest hos Christina og Stig

Hyggelig hagefest hos Christina og Stig

Slettes ikke verst med hamburger heller

Slettes ikke verst med hamburger heller

Dagen etter settes kursen mot Porsgrunn. Siden jeg er blitt bestefar for et år siden så takker vi ikke nei til invitasjon fra Stein om å bli med på en barnevelsignelse i misjonskirken. Det er slik at en del menigheter som ikke praktiserer barnedåp, har i stedet et rituale med at barna velsignes.

Det er flott å se stolte foreldre i en enkel men fin seremoni.

Barnevelsignelse i misjonskirken i Porsgrunn

Stolte foreldre og en hyggelig seremoni

Stolte foreldre og en hyggelig seremoni

Dermed var festen over for denne gang. Denne sommeren er dedikert arbeid for å pusse opp «gamlehytta» som kun skal være stue I framtiden.

En skillevegg skal rives, et gulv skal heves og isoleres slik at alt er på samme nivå.

Skilleveggen er revet og nytt gulv legges

Skilleveggen er revet og nytt gulv legges

Midlertid ferdig

Nytt gulv og undervegg ferdig

Nytt gulv og undervegg ferdig

Utenfor fortsetter finværet, det ser ut til å bli en strålende sommer.

Ute står blomster og busker i full ornat

Ute står blomster og busker i full ornat

Ute blomstrer Rhododendromen større enn noen sinne CIMG0257

For oss er  det bare å iføre oss beskyttelsesdrakt. Innertak med gammel isolasjon og kilovis med muselort skal ned. Tregulvet må rives og nytt undergulv og parkett skal på plass.

En skikkelig drittjobb

Verneutstyret på plass Rivningsmodus

Men se, her åpenbarer det seg morsomme ting. Det viser deg at som takbord er det brukt emballasjekasser for våpen. Det er tydelig å lese kasse til rakettmotor.

I blant må vi bare gjøre andre ting. Knut har stukket innom og vi to stikker avgårde på en aldri så liten fisketur. Fiskt ble det ikke, men en deilig tur på fjorden er heller ikke å forakte.

Knut er på besøk så vi tar en fisketurInne begynner vi også å se slutten på et omfattende arbeid. Taket isoleres og paneles.

Gulvet forsynes med nytt undergulv og etterhvert kommer det panel på vegger og ny parkett.

AM jobber på et høyt nivå

AM jobber på et høyt nivå

Så og si ferdig. Også denne gang med god hjelp av Gunnar

Så og si ferdig. Også denne gang med god hjelp av Gunnar

Nok en gang dukker Gunnar opp med en hjelpende hand

Tiden går raskt fram mot avreise til Tyrkia og Finike. To turer til Ikea for innkjøp av skap og ikke minst bokhyller, reduserer lageret vårt betraktelig. Likevel blir annekset, fullt av ting og tang og redskapsboden, fyllt til randen. Det må bli garasjesalg til våren.

Så og si ferdig. Litt ujtforinger i vinuene står igjen, det får vi ta til høsten

Så og si ferdig. Litt ujtforinger i vinuene står igjen, det får vi ta til høsten.

Vi pakker kofferten. Flyet går 30.august

ENDELIG ER DET FERIE!

Våren 2014, en lang arbeidsøkt.

Vi sa jo adjø til vinter og snø og krabbet nok en gang ombord i et Norwegian fly med destinasjon Antalya.

CIMG0167Vi skal på tur igjen, dog ikke ferietur denne gangen, men rett og slett arbeidsleir.

Honeybird trenger sårt en betydelig ansiktsløftning og det er på høy tid at det skjer.. Målet i første omgang er å få malt skudesider og rekke, ved siden av den normale understellsbehandlingen med bunnstoffing etc.

Men det er trangt om plassen på land og vi må vente til Nancy og Dagfinns båt blir sjøsatt.

CIMG0168Og her kommer «Nancy» ren, polert og nymalt tilbake på havet.

Honeybird, imidlertid, ser ut som den skulle ha ligget på bunnen av havet i åresvis.

CIMG0174 CIMG0172Dette var det som var over vannlinja, men du verden som den så ut under vannlinja.

CIMG0177Dette er altså propell og ror.

CIMG0179Slik så kjølen utCIMG0176Og som man kan se så er alle anoder fullstendig oppspist.

Skjellene er digre som østers og sitter som limt i skroget. Slik så skroget ut etter høytrykkspyling og det tok oss en hel uke bare å få rengjort båten under vannlinja.

anoder er noe som monteres på båtene. Hensikten med disse er å nedbryte strømbaner mellom båter i havet. Anodene har svært gode lederegenskaper som tar opp disse strømbanene og forvitres etter hvert. Vi har sett at i løpet av en vinter, var en hel propell tæret bort. Men 16 anoder i løpet av to år er bekymringsfullt og må hyppig kontrolleres.

CIMG0190Heldigvis får vi hjelp av gode venner. Her er det Knut som er i full sving.

CIMG0194En ulykke kommer sjelden alene. Det kommer væske ut av skroget. Det lukter umisskjennelig diesel. Skrogveggen er en del av dieseltanken, men hull inn i tanken er ikke særlig hyggelig, men foreløpig får vi bare midlertidig stanse lekasjen ven hjelp av en treplugg.  Hvordan reparere skaden? Å sveise med diesel i tankene er umulig. De må eventuelt tømmes, luftes ut, fylles med vann og skylles. Er det svakhet i større deler av skroget? Det må vi bare finne ut. Vi trenger en skrogmåling. Verftet kan skaffe spesialist til en pris av 1000 euro, men via bekjente får jeg tak i godkjent spesialist som gjør jobben for 200 euro.

Vi tar en omfattende skrogmåling og blir etter hvert ganske beroliget. Rundt 6 mm ståltykkelse over alt. Denne lekkasjen må ha vært noe helt spesielt. Hullet plugges og vi går i gang med epoxi grunning og deretter bunnstoff.

CIMG0198Det hele begynner å ta form.

Skutesidene rengjøres og males. Rust fjernes og etter hvert begynner Honeybird å  se flott ut.

CIMG0213Imidlertid må også deler av rekka skiftes ut. Men hvor blir sveiserne av? Vi har snart ligget på land en måned og enda er det masse arbeid som står igjen. Det blir som vanlig masse armer og bein før disse endelig dukker opp.

CIMG0216CIMG0214Gammel rusten rekke erstattes men ny.

CIMG0221Uten kjempeinnsatsen fra Dagfinn hadde vi vel stått på land enda. Han hjalp oss slik at vi bare ble en uke forsinket og nå er vi endelig klare for sjøsetting igjen.

CIMG0225Tilbake i sjøen. Vi fortøyer på brygge C 37, vår gamle plass.

CIMG0229Flybilletten har jeg allerede i hånden. AM har dradd i forveien grunnet barnebarnskonfirmasjon, allerede i April. Og jeg drar 6 mai og gleder meg til ferie, trodde jeg.

 

 

.

 

 

 

Budapest Januar 2014

Vel innkvartert i Fortuna floating hotel og med 10 tenner trukket i overmunnen, er det den kulinariske opplevelsen det går aller mest ut over. Men Ungarerne er svært gode på suppe og gulasjretter også som dermed blir hovedingrediensen i måltidene de kommene ukene.

En form for sightseeing vi ikke har vært borti før er River ride tour.

CIMG0104Turen er oppdelt i to sekvenser, en time til lands og deretter en time til vanns. Derfor bussens noe underlige utseende.

CIMG0106Ved nærmere «undersyn» er den foruten normale hjul, også utstyrt med ror og propell.

Etter å ha busset rundt i sentrum av Pest, kjøres vi rett ut i elva og setter kursen mot Margaretabroen.

CIMG0109

På veien passerer vi vårt utmerkede Fortuna hotell.

CIMG0110

Her passeres Margaretabroen og rett fram på høre side av elven ses bygningene på Budasiden. Slottet kan skimtes der forut.

CIMG0111

Etter en times sightseeing på elva får vi vel prøve å finne veien tilbake på land. Det lar seg absolutt gjøre og vi kan legge flytevestene tilbake under stolsetet.

CIMG0114Denne turen kan absolutt anbefales.

Vi har nevnt både Pest og Buda og en gang i tiden var disse to separate byer. Så sent som i 1873 ble disse to byene slått sammen til storbyen Budapest.

7 broer forbinder i dag bydelene sammen og hovedstaden har idag ca 2 millioner innbyggere. Har du ikke vært der enda, så er det virkelig verdt turen. Men velg ikke januar. Normalt sett er det et for kaldt og surt. Donau holdes åpen og temperaturen er vanligvis tosifret under null. I så måte var vi heldige siden temperaturen holdt seg på ca nullnivå.

CIMG0116 CIMG0132 CIMG0120 CIMG0126Selv om mye av Budapest ble krafftig bombet under siste verdenskrig, står det enda mange flotte bygninger igjen. Teateret, slottet og parlamentet er flotte eksempler på dette.

Skal ikke trette noen med historietime om Ungarn eller Budapest. Der har vi både leksikon og wikipedia for større dypdykk.

Dessuten har Budapest, som så mange andre storbyer, turistbusser med informasjon på mange ulike språk. Men en tur med muligheten til å hoppe av og på underveis på ruten, et flott tilbud.

CIMG0141 CIMG0139

Mens gommene gror og nye fortenner lages, tar Veronika og Knut oss med ut på landet i bil.

Ca 20 km mil norover langs Donau, ligger den idylliske byen Szentendre, se bilder ovenfor. Byen er kalt kunstnernes og friluftsmuseets by

Veronika har bodd der tidligere og er  godt kjent i  området. Av alle ting, så har de et marsipanmuseum. Selvfølgelig tar vi en titt innom.

CIMG0149 CIMG0143 CIMG0144 CIMG0145 CIMG0146 CIMG0147

Som sagt, dette er ikke madame Tusseau`s vokskabinett, men faktisk figurer i marsipan. Til mikke mus figuren gikk det med 70 kg marsipan. Det er til å bli mett av.

Ved å være på seriøs utflukt i denne delen av verden, kan man nesten ikke unngå å  besøke en katedral, eller i hvert fall en kirke i stort format.

Vi besøker derfor katedralen i turistbyen Esztergom, som da er rikelig utsmykket, med verdier adelen og de geitslige i kjent stil, hadde truet og ranet seg til fra den vanlige befolkningen.

CIMG0157 CIMG0156

Men arkitekten skal ha honnør. Byggekunsten er fantastisk.

Utenfor katedralen er det en flott utsikt over Donau. Og på den andre siden av elva er Slovakia.

CIMG0159-001Det er lunsjtid og hvorfor ikke spise den i Slovakia? Vi finner et koselig vertshus og siden jeg er på suppestadiet for tiden, holder også AM meg med selskap og fra menyen velger vi tribe soup.

Suppa smakte helt utmerket den, inntil vi fant ut at det faste fettlignende innholdet i suppa, viste seg å være kumage. Men for sent, da lå allerede kumagen i min mage. Imidlertid gjorde den ingen umiddelbare  utslag i regionen, så vi slapp med skrekken.

Dagene går og etterhvert blir 4 nye varige fortenner satt inn. Etterhvert blir også ny, midlertidig tannprotese klar.

Tanngarden testes ut på vår stamrestaurant, Pozsonyi Kisvendeglo.

Den ligger på et hjørne, ikke langt fra hotellbåten og er kjent for kjempegod mat og store posjoner. Så  at de hadde «TripAdvisor» skilt på

døra.

CIMG0135

Vi bestiller Wienerschnitzel.

CIMG0138Det er den største schnitzelen jeg noen sinne har spist. Jeg bet de nye tennene sammen og slapp å be om «doggybag».

Etter et par justeringer av protesen er jeg klar for et halvt års pause. Gommer må gro, kjevebein må vokse og styrkes. Neste tannlegetime er satt til september/oktober etter nærmere avtale.

Bare som et apropos. Det er ikke bare gamle bygninger i Budapest. Dette er en metropol. Hvor vanker de unge og oppadstormende eliten? Kanskje her på Vest End, hvor det meste finnes!

 

CIMG0164 CIMG0162Etter snaue 3 uker sier vi farvel til vårt ellers utmerkede flytende hotell. Vi takker Veronika og Knut for all hjelp og «trøst» samt invitasjonsmiddager på «softfood»

Vi drar for en kort tid hjem til den voksende snøhaugen på Guslandstranda.

JO DA, VI FIKK GRAVD OSS INN!!